På siste side i rapporten er en oppsummering med blant annet kostnader for utbedring av de mest utsatte partiene.

Transkript

1 Uthushagen Plan AS Kjerneby Elverum Elverum, Fjellvegen, Forollhogna Nasjonalpark. v/nasjonalparkforvalter Astrid Alice Haug Kartlegging/registrering av kjørespor med forslag til tiltak. Befaring ble gjennomført onsdag 24. august sammen med representanter for fjellstyret, kommune, grunneiere og nasjonalparkforvalter. Formålet med befaringen var å gjøre en vurdering av dagens standard. Kartlegge kjøreskader og komme med forslag til istandsetting/reparasjon og kostnader knyttet til dette. Først ble vegen befart av samtlige hvor ulike tiltak ble diskutert på forskjellige strekninger. Etter fellesbefaringen gjennomførte undertegnede en systematisk kartlegging/registrering av kjøresporene i nasjonalparken. Punkter langs vegen ble innmålt med 2 frekvent GPS utstyr og det ble tatt bilder langs vegen knyttet til punktene. Over hvert bilde har jeg en kommentar enten det er tiltak eller ikke. Partier som er vurdert som utsatte er oppgitt med lengde og forslag til tiltak. Bæreevnen i grunnen langs kjøresporet er varierende. Der kjøresporet ligger lavt i terrenget, dvs i forsenkninger osv. blir kjøresporet normalt dypere og mer fremtredende enn på tørrer partier. Strekninger med god bæreevne er normalt der vegen ligger høyt i terrenget oppe på rygger osv. Totalt 1865 meter med kjørespor ble registrert, i tillegg en strekning på 137 meter som en alternativ omlegging. Lengden på strekninger med tiltak er oppgitt samt nødvendig forsterkning. Til sammen er det foreslått tiltak på 446 meter veg, i det vesenlige sporgrusing og 2 strekninger med duklegging i tillegg til forsterkning. Beregnet massebehov er 290 løskubikkmeter. Grusmasser hentes fra veiforeningens massetak i Vangrøftdalen. Etter en evntuell istandsetting av kjøresporene må disse også vedlikeholdes i årene framover. Videre må man forvente at denne massetransporten kan påvirke vegen foran som betyr at denne også må forsterkes noe på svake punkter. Transporen bør uansett gjennomføres på tørreste årstiden eller på spekt bakke senhøstes hvis det er mulig. På siste side i rapporten er en oppsummering med blant annet kostnader for utbedring av de mest utsatte partiene. Det vises til vedlagte kart med innmålte punkt som definerer senter kjørespor. 1

2 Bilde tatt i pkt 1 fra endepunkt bilveg og nordover. Pkt 4 og nordover 2

3 Pkt 5 og nordover, noe mer hjulspordannelse 20 meter framover. Svakere underbygning, kan bli erosjonsskader på sikt. Tiltak er sporgrusing, lengde 20 meter. Massebehov 5 løskubikkmeter. Pkt 6 og nordover. Lavbrekk fram til pkt 7. Noe mer fukt i underbygningen, hjulspordannelse spesielt venstre spor første strekning. Videre hjulspordannelse fram til punkt 9. Tiltak sporgrusing, lengde 135 meter. Massebehov 32 løskubikkmeter. 3

4 Pkt 8 og nordover. Noe mer fuktighet, dobbelt spor over en strekning. Pkt 10 og nordover, sporgrusing mellom pkt 10 og 11, lengde 20 meter. Massebehov 5 løskubikkmeter. 4

5 Pkt 12. Sporgrusing til pkt 13. Rålendt og til dels kraftig hjulspordannelse, lengde 62 meter. Massebehov 22 løskubikkmeter Pkt 13 og nordover. Fiberduk mellom pkt 13 og 15, lengde 46 meter. Massebehov 46 løskubikkmeter. I pkt 14 (vannkulp) må det tas opp en enkel avløpsgrøft for å drenere kulpen. 5

6 Pkt Tørr strekning med god bæreevne i underbygningen. Ingen tiltak. Strekningen går fram til pkt 17 der vegene deler seg. Pkt Tørr strekning med god bæreevne i underbygningen. Strekningen fra vegdele og videre nordover til de indre buene. Ingen tiltak. 6

7 Pkt 27 og nordover. Fra pkt 27 blir underbygningen svak og fuktig. Trafikk videre bør unngås i hvert fall under fuktige perioder da overflaten er svak. Pkt Kjørespor mellom vegene. Bæreevnen er relativt svak, mindre skader. Slik sporene fremstår nå er de i ferd med å gro igjen. Trafikk bør unngås på denne parsellen. Bildet er tatt i sørvestlig retning. 7

8 Pkt 35 og nordover til pkt 42. God bæreevne i underbygningen. Ingen tiltak. Pkt problemstrekning. Sporgrusing fram til pkt 43, lengde 13 meter, massebehov 5 løskubikkmeter 8

9 Pkt 54. Krysser bekken. Parsell punkt lengde 110 meter, lett planering, duklegging og påføre bærelag over duk 1,5 løskubikkmeter pr løpende meter. Massebehov 165 løskubikkmeter. I tillegg bør det opparbeides en liten grøft/avskjæringsgrøft på sørsiden, dybde 30 cm. Ved kryssing av bekken nedlegges en stikkrenne 50 cm, lengde 6 meter. Pkt Sporgrusing lengde 40 meter. Massebehov 10 løskubikkmeter. 9

10 Fra pkt 69 og fram til punkt 74 ved sjøen er bæreevnen relativt god og spordannelsen er mindre. Det foreslås ingen tiltak. Alternativ omlegging av parsell mellom pkt 55 og 53, lengde 137 meter. Fiberduk hele strekningen, påføre bærelag tykkelse 30 cm komprimert, massebehov 206 løskubikkmeter. Fjellvegen, tiltak Punkt 5. Sporgrusing 20 meter Punkt 6. Sporgrusing 135 meter Punkt 10. Sporgrusing 20 meter Punkt 12. Sporgrusing 62 meter Punkt 13. Grusing/sporgrusing 46 m Punkt 42. Sporgrusing 13 meter Punkt Grusing full bredde 110 m Punkt 68. Sporgrusing 40 meter Totalt Tilført bærelag m3 Fiberduk m Andre tiltak: 1. Pkt 14. Sørge for utløp/uttrekk fra vannkulp. Avløpsgrøft lengde 5 meter 2. Punkt Opparbeide lett grøft for overflatevann på duklagt parsell lengde 110 meter 3. Punkt 54. Nedlegge 50 cm stikkrenne lengde 6 meter Forutsetninger: Grunneierne stiller grusmasser til disposisjon fra eget massetak, sams masser Grusmassene kjøres ut med traktor og henger av interessentene 5 løskubikk pr tur Tidsforbruk 2,5 timer pr tur Timepris traktor og henger kr eks mva Totalt 58 turer Kostnader: Grustransport 58 x 2,5 x = Gravemaskinarbeider Fiberduk Stikkrenne Totalkostnad kr eks mva. kr eks mva kr eks mva kr eks mva kr eks mva Kostnader knyttet til istandsetting uten tilførsel av grusmasser anslås til kr eks mva. Slik istandsetting/utjevning av kjørespor blir kortvarig hvis dagens bruk fortsetter. 10