Utbedringer og forsterkningstiltak

Transkript

1 Utbedringer og forsterkningstiltak Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim

2 Gangen i forsterkningsarbeid Fastlegge et behov for forsterkning Innhenting av grunnlagsdata Bestemme årsaken til forsterkningsbehovet Forslag til forsterkningstiltak Dimensjonering Økonomi miljø stedlige forhold Endelig beskrivelse av forsterkningstiltak

3

4 Eksempel: Bæreevnebrudd

5 Dekkelevetid Spormålinger 25 mm Levetid 8 år Levetid i forhold til det som er normalt!

6 Levetidsfaktor f = funksjonell dekkelevetid normert dekkelevetid Funksjonell dekkelevetid er den dekkelevetid man registrerer fra dekket er nylagt og fram til utløsende vedlikeholdsstandard er nådd Normert dekkelevetid er den dekkelevetid man bør forvente på en veg som er dimensjonert riktig og under normale klima og belastningsforhold f > 0,7 nytt dekke tilstrekkelig f: 0,5 0,7; forenklet dimensjonering gitt i N200 f <0,5; omfattende forsterkning

7 Når er det behov for forsterkning? Bæreevnesvikt og fremkommelighetsproblemer Kort dekkelevetid Ved stor andel skader som ikke måles i forbindelse med tilstandsmålingene Overgang fra grusveg til veg med fast dekke Økning av tillatt aksellast

8 Aktuelle grunnlagsdata Grunnlagsdata vegbredde ÅDT + andel tunge dekkelevetider/vedlikeholdsbehov befaring, gjerne med lokalkjente skaderegistrering registrering av drensforhold nedbøyningsmåling tilstandsdata (spor/jevnhet) oppgravingsprøver georadar DCP +++ Årsak til problemene

9 Årsak Tiltak Årsak til problemene Tiltak

10 Hovedproblem For veger med forsterkningsbehov har vi i hovedsak tre hovedproblemer: telefarlige og ustabile materialer i overbygningen for liten overbygning sett i forhold til undergrunnsmaterialene (også ift. dagens trafikkbelastning) dårlig kantstabilitet Sporslitasje, dårlig drenering, og telehivsproblem er også vanlige årsaker til veger må forsterkes. NB! Ny dekktyper med høyt ringtrykk skaper store utfordringer!

11 Utbedring av andre forhold samtidig med forsterkning Ved forsterkning vil det være riktig å vurdere andre utbedringsbehov som f.eks.: Utbedring av telehiv Utbedring av tverrfall Ulykkespunkter og steder som kan forårsake ulykker Utbedring av geometri og vegbredde (kantforsterkning) Rekkverk + justering av eksisterende rekkverk +++

12 Aktuelle forsterkningstiltak for de ulike formål NB! 1. pri.

13 Første tiltak for alle forsterkningsjobber Drenering Dreneringen av vegkonstruksjonen må fungere før andre forsterkningstiltak iverksettes. Utføres 1-2 år før det øvrige forsterkningsarbeidet starter slik at vegen er drenert. Utføres i henhold til registreringer av strekninger hvor vegen har skader som skyldes manglende drenering.

14 Drenering, utfordringer Tid for drenering: Drenering min. 1år før (Hb. N200) KRAV! Drenering samtidig Drenering (kanskje) etterpå Dreneringsutførelse: Eksisterende nivå Forbedret nivå Skifte/ senke/forstørre stikkrenner (ref: Klimaprojektet) Rensk/etablering av terrenggrøfter

15 Eksisterende drensnivå Bilde: Jan Erik Dahlhaug

16 Forbedret drensnivå Bilde: Jan Erik Dahlhaug

17 «Forverret drensnivå?» Forhindrer dette drenering av overbygningen? Bilde: Jan Erik Dahlhaug

18 «Løp» i grøfta! Bilder: Jan Erik Dahlhaug

19 Breddeutvidelse

20 Sprekker ved breddeutvidelse

21 Breddeutvidelse + utbedring av svake kanter

22 Armering i granulære lag

23 Breddeutvidelse på leirgrunn NB! Vurder teletekniske forhold!

24 Eksempel kantforsterkning- /breddeutvidelse

25 Nytt dekke Gir en viss forsterkningseffekt Ofte gir et nytt dekke kun en kompensasjon for økt belastning og nedbrytning av materialene i vegoverbygningen Foto: Velde as

26 Vann i veg Fuktighet fordamper fra grusslitelag Fuktighet samler seg oppunder dekket i et vannømfintlig/telefarlig grusslitelag Fuktighet vil ikke gjøre skade i et bit.- stab. bærelag

27 Typiske problem med vannømfintlige materialer i vegoverbygningen

28 Løse problemet med vannømfintlighet gjøre de vannømfintlige masse ikkevannømfintlige ved å tilsette bitumen og/eller sement benytte materialer som drenerer bort vannet og/eller ikke får nedsatt sin bæreevne ved økt vanninnhold redusere belastningen på de svake lagene

29 Aktuelle tiltak Aksellastbegrensninger (ble brukt før 1995 i Norge og brukes i Finland og Sverige) Redusere belastningen på materialer med dårlig bæreevne i teleløsningen (forsterke vegen) Redusere materialenes telefarlighet og vannømfintlighet (binde opp finstoffet med bindemiddel) Lede bort vann i teleløsningsperioden ved å fjerne snø fra grøftene Drenering Frostsikring Masseutskifting

30 Drenerende bærelag Drenerende bærelag: Fp, Pp, Ap, Ep Gir reduksjon av belastningene på underliggende lag. Kan være aktuelt å fjerne eksisterende dekke og bærelag før legging av drenerende bærelag for ikke å redusere vegbredden. (Kan/bør kombinere med breddeutvidelse!)

31 Drenerende bærelag Bærelag av forkilt pukk (Fp) består av ensgradert pukk som forkiles med finere pukk eller asfalterte materialer for å få tilstrekkelig stabilitet. Asfaltert pukk (Ap) er en ensartet stabil blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale, hvor den overveiende del er pukk (stein> 4 mm), og oppvarmet bitumen. Emulsjonspukk (Ep) er en kaldblandet drenerende bitumenstabilisert masse av stein og grus. Bindemiddel emulsjon BE60 eller BE70. Penetrert pukk (Pp) består av et ensgradert åpent pukklag, som avbindes ved påsprøyting av et bindemiddel og deretter avstrøs med ubehandlet finpukk, knust asfalt (Ak), asfaltert finpukk (Af) eller asfalt (Agb, Ag, Ap, Ma).

32 Veger med omfattende behov for forsterkning Eksempel på utførelse Drenerende bærelag i nødvendig tykkelse Dren. bærelag Dren. bærelag Dren. bærelag

33 Spor (mm) ,1 Rv84, Hp06, km ,5 50/50 % 90/10 % Spor (mm) ,2 Rv84, Hp06, km ,5 50/50 % 90/10 % Dato Dato ,3 Rv84, Hp06, km /50 % 90/10 % ,2 Rv84, Hp06, km ,9 50/50 % 90/10 % Spor (mm) ,9 Spor (mm) , Dato Dato

34 Stabiliseringsmetoder

35 Dypstabiliseringsfres

36

37 Veger med behov for forsterkning telef. bærelag Eksempel på utførelse

38 Veger med behov for forsterkning Eksempel på utførelse

39 Rv868-04, km 4,0-10, /10 % Spor (mm) 50/50 % 15 10,5 års levetid 27,7 års levetid 10 5 Dypstabilisering + Ma Dato

40 Forsterkning som innbefatter nytt dekke+bærelag+forsterkningslag

41 Eksempel pukkforsterkning Stikkord: Bredde Skulder Drenering Skråning Eiendomsinngrep

42 Stålarmering

43 ARMERING

44 Hva kan vi si om bruk av armering? Vi kan si at: det er sjelden at bruk av armering som forsterkning kan forsvare kostnadene bransjen har meget gode selgere

45

46 Metode 5. Rv80 på Toten 2009

47 Metode 6 NB! Skråningskantene må ikke være for bratte (1:2) Vurder behov for eiendomsinngrep!!

48 Sluttord! La fagfolk se på dimensjoneringen, men personer med erfaring og praktiske kunnskaper må være med i diskusjonen om tiltak og endelig beskrivelse av forsterkningstiltaket!

49 Oppsummering Drenering Bedrer bæreevnen generelt Kan forverre kantbæreevnen Kan gi problemer angående TS Må kanskje foreta eiendomsinngrep Oppbygging (pukk-/grus-/bituminøst bærelag) Får mindre bredde Gir mindre dreneringsarbeider Kan bli nødvendig med breddeutvidelse Mulig å redusere noe breddetap (ved bruk av armering) Må ofte foreta eiendomsinngrep Gjenbruk (dypstabilisering) Kun en forbedring av toppen (ca 15-25cm) Forutsetter tykk nok totaloverbygning Beholder bredden Kan unngå eiendomsinngrep Problemer ved mye infrastruktur (kummer etc.) Krever mer dreneringstiltak -> eiendomsinngrep likevel? Kan kombineres med Pukkoppbygging/evt.armering Uttrauing Beholder bredden Beholder høyden Omfattende tiltak (hensyn til kommunale installasjoner, drens, kabel etc.) Kan og bør kombineres med andre arbeider (vann/avløp/elektro/tele etc.) Krever ofte «trafikk»-tiltak, evt. også omlegging til midlertidig veg