Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker

Transkript

1 Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker Even K. Sund Vegforvaltning og utvikling Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet

2 Innhold Bakgrunn Tilstandskartlegging Spor, jevnhet og tverrfall Vegbilder Friksjonsmåling Bæreevne Georadar Visuelle kartlegginger System for vedlikeholdsplanlegging Pavement management system Veien videre: NTP

3 Bakgrunn hvorfor kartlegge dekketilstand? Trafikantene skal ha sikkert og framkommelig vegnett Vegnettet = store verdier Må forvaltes på en god måte Tilstandsstyrt vedlikehold Tilstandsdata er grunnlag for planlegging Hvor? Når? Hvordan? Krav angitt i vedlikeholdsstandarden (hb R610 tidligere hb 111) Dokumentasjon av behov og rapportering av oppnådd resultat Årlig behov + Forfall = akkumulert forsømt vedlikehold

4 Statens vegvesen forvalter km riksveg og km fylkesveg Total årlig verdi av drift- og vedlikeholdskontrakter: ~6-7 mrd kr 23 % Vinterdrift 30 % Vegdekker 11 % Tunneler 4 % Drenering 7 % Bruer og ferjekaier 25 % Andre vegobjekter/oppgaver; Skilt, vegoppmerking, vegutstyr etc

5 Bruk av tilstandsdata på ulike nivå Vegnettsnivå Overordnet rapportering av tilstand, utvikling over tid NTP / Handlingsprogram / Årlige budsjett Prosjektvalg-nivå Identifisering av kandidater for vedlikehold Prioritering/valg innenfor et gitt budsjett Prosjektnivå Tilstand/tilstandsutvikling for vegstrekning Identifisering av skadeårsaker Valg av konkrete tiltak

6

7 Hb R610 Standard for drift og vedlikehold Standardkravene angir de tiltaksutløsende nivåer som samfunnet er tjent med Gjelder for riksveger (status som retningslinje) Tilstandskrav til eksisterende vegdekker Maksimal spordybde og ujevnhet (på langs) Minimum friksjon Krav knyttet til sprekker, hull, tverrfall, langsgående kanter mm. Ny versjon av hb111 (aug 2012) Helt ny struktur/oppbygging Skjerpet krav til maks. spordybde på veger med høy trafikk Enkelte oppgaver faset inn i driftskontraktene før 2014

8 Vedlikehold av vegdekker (Svv) - Planleggingsgrunnlag Tilstandsbasert Måler spor, ujevnhet på langs, tverrfall, tekstur/friksjon Tilleggsinformasjon: Lokale skader, hull osv. Vedlikeholdsstandard (Hb R610 gir tiltaksutløsende nivå) Dekkevedlikeholdssystem Systematisk planlegging av dekkevedlikeholdet Utarbeidelse av konkurransegrunnlag Håndtering av mottatte tilbud

9 System for håndtering av tilstandsdata fra målebiler

10 Måling av spor/jevnhet/tverrfall og tekstur med ViaPPS: Ny, norsk vegprofilskanner utviklet i 2007

11 140 rotasjoner/sek; tverrprofilavstand 16 cm v/80 km 4 m målebredde, 550 punkt oppløsning (6-7 mm avst.) Måler: -tverrprofilet -lengdeprofil/iri -tekstur/mpd Kan detektere: -vegmerkingslinjene -asfaltkant Tekniske data ViaPPS:

12 PPS måle- og beregningsmetoder

13 Måling av sprekker med ViaPPS

14 Bruk av spor/jevnhetsdata Utviklingsindikator på vegnettsnivå andel dårlig og svært dårlig Viktige grunnlagsdata for identifisering og prioritering av strekninger som trenger vedlikehold Integrert i dekkevedlikeholdssystemet Beregning av vedlikeholdsetterslep NB! Også andre parametere enn spor/jevnhet kan utløse behov for dekkevedlikehold

15 Lengde (km) Utvikling dekketilstanden på riksvegnettet (Slik det var før ) Dårlig Svært dårlig Tiltakspakken NB! Klassifisering basert på spor- og jevnhetsmålinger pr. 20.meter

16 Km Utvikling dekketilstand Riksvegnettet* (ca km) *)Etter forvaltningsreformen Svært dårlig Dårlig 687

17 Km Utvikling dekketilstand Fylkesvegnettet* (ca km - ca km med fast dekke) *)Etter forvaltningsreformen Svært dårlig Dårlig

18 2010: Nytt system for planlegging av dekkevedlikehold (3. generasjon, første i 1988)

19 PMS2010 Forenklet systemarkitektur

20 Eksempel på tilstandsutvikling for en strekning (fra system for dekkevedlikehold) SPOR UJEVNHET (på langs) Vedlikeholdsstandard

21 Eksempel på detaljerte data langs en strekning (fra system for dekkevedlikehold)

22 Kontraktsdokumenter med detaljert beskrivelse

23

24

25 Vegbilder: godt supplement til målinger

26 Andre tilstandsmålinger som også gjøres (men ikke på hele vegnettet) Nedbøyningsmålinger (fallodd) Georadar Friksjon (sommer) Oppgraving

27 Måling av bæreevne med fallodd Prinsipp: Slipper et lodd ned på vegdekket og måler nedbøyningsbassenget Bæreevne (tonn) beregnes ut fra formel

28 Tolkning av falloddsmåling

29 Friksjon Friksjonsmålinger vinter og sommer med Roar Mark III Mest kritisk om vinteren Omfattende vintermålinger (i fbm driftskontraktene) Sommerfriksjon måles ved mistanke om glatt veg Nylagte vegdekker Polering på gamle vegdekker Nye retningslinjer kommer (oppfølging av SHT sikkerhetstilrådning)

30 «SHT mener at hastigheten i kombinasjon med den lave friksjonen ikke ga tilstrekkelig sikkerhetsmargin og var de viktigste årsaksfaktorene til at ulykken skjedde.»

31 Georadar mulighet for å kartlegge det som ligger under overflaten Foto: SINTEF Alternativ/supplement til oppgraving og grunnboring Fordel: ikke-destruktiv og kontinuerlig

32 Georadar: eksempel på resultatvisning lengdeprofil Kilde: SINTEF

33 Visuell kartlegging Brukes ikke i stor utstrekning Ved planlegging av forsterkningtiltak Oppfølging av forsøksstrekninger

34 Tilstanden til andre vegobjekter også viktig!

35 Lastes ned fra

36 Forfall, hva snakker vi om?

37 Forfall med tilhørende oppgraderingsbehov Riksveger - Totalt om lag mrd kroner Vegutstyr og miljøtiltak 2-4 mrd kr (~ 10 %) Bru og kai 4-6 mrd kr (~ 15 %) Tunneler mrd kr (~ 50 %) Vegfundament og vegdekker 6-9 mrd kr (~ 20 %) Drens- og avløpsanlegg 1-2 mrd kr (~ 5 %)

38 Forfall med tilhørende oppgraderingsbehov Fylkesveger - Totalt om lag mrd kroner Bru og kai 7-13 mrd kr (~ 17 %) Tunneler mrd kr (~ 24 %) *) Vegutstyr og miljøtiltak 6-9 mrd kr (~ 14 %) Vegfundament og vegdekker mrd kr (~ 35 %) Drens- og avløpsanlegg 5-8 mrd kr (~ 11 %)

39 Handlingsprogrammet for : Økonomiske rammer post 23 (Riksveger) «Det legges til grunn at veksten i forfallet på vegnettet vil stoppe tidlig i planperioden, og i løpet av planperioden blir forfallet redusert.» Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m (mill kr) Forvaltning av riks- og fylkesveg Trafikant- og kjøretøytilsyn FoU (tilsv. på post 30) Norsk vegmuseum Drift av riksveger * 23.7 Vedlikehold av riksveger Byggherrekostnader innenfor drift og vedlikehold av fylkesveg Sum *)Endring i endelig budsjett 2014

40 Handlingsprogrammet for : Økonomiske rammer post 23 (Riksveger) «Det legges til grunn at veksten i forfallet på vegnettet vil stoppe tidlig i planperioden, og i løpet av planperioden blir forfallet redusert.» Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m (mill kr) Forvaltning av riks- og fylkesveg Trafikant- og kjøretøytilsyn FoU (tilsv. på post 30) Norsk vegmuseum Drift av riksveger * 23.7 Vedlikehold av riksveger Byggherrekostnader innenfor drift og vedlikehold av fylkesveg Sum *)Endring i endelig budsjett 2014

41 Handlingsprogrammet for : Fornying (riksveger) Økonomiske rammer (første fire år) Kraftig økning tidligere bare litt midler på utbedringsposten Men: Mindre enn behovet, og vårt planforslag lengre tidshorisont for å fjerne forfall Prioriteringer - innfri kravene i tunnelsikkerhetsforskriften og forskrift om elektriske lavspenningsanlegg - vegkropp og drenering for mer robuste veger

42 NTP Fylkeskommunene Øke rammen til fylkeskommunene med 10 mrd. kr i , 2.8 mrd. kr i redusere forfallet på fylkesveg Tilskudd til skredsikring 650 mill. kr pr. år Bymiljøavtaler kan brukes til fylkes- kommunal infrastruktur Rentekompensasjonsordningen

43 Oppsummert: Tilstandskartlegging av vegdekker er viktig for optimal forvaltning av vegnettet Dekketilstand viktig for brukerne av vegene og omgivelsene Trafikksikkerhet, fremkommelighet, miljø Ivaretakelse av vegkapitalen Dekket er vegens tak Andre tiltak også viktige: Drenering, forsterkning, breddeutvidelse ++ Mye penger brukes årlig til dekkevedlikehold Rv+Fv ca. 2 mrd kr årlig Viktig å forvalte midlene på best mulig måte Må sees i sammenheng med andre behov

44 Husk: Vannet er vegens verste fiende! Takk for oppmerksomheten!