Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

Transkript

1 Forsterkningsveiledning Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

2 Innhold Bakgrunn, introduksjon Grunnlagsdata Dimensjonering av forsterkningstiltak Valg av forsterkningstiltak/metode

3 Forsterkningsveiledning

4

5 Forsterkningsveiledning Forsterkning er relativt tynt beskrevet i håndbok N200 Vegbygging (tidligere håndbok 018). Behov for en veiledning som nå er under utarbeidelse i Varige veger programmet. Vil komme i form av en rapport i løpet av høsten 2014, og i neste omgang tas inn som en veileder i håndboksystemet. Utarbeidet av Ragnar Evensen, ViaNova i samarbeid med Statens vegvesen og Sweco.

6 Planlegging av forsterkningstiltak Hvilke krav og forventninger har vegholder til vegens funksjonelle egenskaper etter forsterkning? Fastsette dimensjonerende påkjenninger: ÅDT, tungtrafikkandel, årlig trafikkvekst Frostmengde Nedbørsforhold Klarlegge årsaker til reduserte funksjonsegenskaper hva er problemet? Vurdere alternative forsterkningstiltak. Planlegge og dimensjonere forsterkningstiltak Ofte aktuelt med differensierte tiltak Utarbeide konkurransegrunnlag.

7 Vi ønsker å forsterke når.. Dekkelevetiden er for kort Ønske om økt tillatt aksellast Behov for breddeutvidelse og kantforsterkning Tiltak for å redusere ujevne telehiv Legging av fast dekke på grusveg

8 Grunnlagsdata Data som fins fra før i NVDB (Nasjonal vegdatabank) Fremskaffelse av nye data

9 Eksisterende data (NVDB) Trafikkbelastninger Spor Jevnhet Nedbøyning Oppgraving Via Photo Vegbredde Tverrfall Dekkehistorikk Registrerte sprekker Drenering og overvannsystem Ujevnt telehiv

10 Spordata Kort dekkelevetid pga. rask sporutvikling er ofte årsak til forsterkningsbehov. Detaljdata (medianverdier over 20 m) må brukes. Ved analyse av sporutvikling er det viktig at samme beregningsmetode for spor er brukt i alle år som inngår i analysen. Spormålinger har unøyaktigheter som kan virke forstyrrende på beregningene.

11 Via Photo Samtidig med den årlige måling av spor og jevnhet tas det bilder for hver 20 m som lagres i NVDB (to kamera). Kan ikke erstatte befaringer, men er et verdifullt verktøy i planleggingen (f.eks. utvelgelse av punkter for oppgraving eller falloddsmåling) Bilder fra flere år tilbake gir supplerende informasjon om tilstandsutvikling. Sidebilder gir mulighet for å vurdere tilstand på drensgrøfter og areal ved siden av vegen.

12 Fremskaffelse av nye data Befaring Kontakt med lokalkjente personer Oppgraving Falloddsmålinger Georadar DCP (Dynamic Cone Penetrometer)

13 Befaring Alltid nyttig og nødvendig Tilstand på drenssystem Dekkeskader (se også V261, Skadekatalog) Problempunkter (telehiv, iskjøving, feil ved stikkrenner o.a) Nyttig å ha med en representant fra entreprenøren som har driftskontrakt på strekningen.

14

15 Georadar Lagtykkelser Type materialer (begrenset informasjon) Grunnvannsnivå Frostdybder Stikkrenner, rør og kabler Bergoverflate Dybde av myr (begrensning i dybdevirkning)

16 Planlegging 1. Lokalisere partier/områder som trenger spesielle utbedringstiltak pga. utglidninger, ujevne telehiv og andre lokale svakheter. 2. Vurdere tiltak på resten av strekningen basert på generelt behov for forsterkning. Mål: Tiltak tilpasset ønske om en mest mulig ensartet tilstandsutvikling etter forsterkning.

17 Inndeling i delstrekninger Variasjoner i dekkelevetid ut fra spordata. Tilgjengelig informasjon om vegoverbygningen og materialer i grunnen. Variasjoner i bæreevne ut fra falloddsmålinger. Vegens høyde i forhold til terreng og topografi. Avkjørsler og vegkryss, endringer i trafikkmønster o.l.

18 Forsterkningsbehov vurdert ut fra oppgravingsdata For hvert lagskille beregnes indeksverdien for lagene over Indekskrav fra tabell Forsterkningsbehov uttrykt ved F diff for hvert lagskille Dimensjonerende forsterkningsbehov bestemmes av lagskillet som gir størst F diff Indeksverdi = lagtykkelse (cm) * lastfordelingskoeffisient

19 Kravene er ca. 80 % av indekskravene til ny fylkesveg, slik disse er gitt i N200

20 Eksempel E6 hp 25 i Nord-Trøndelag ÅDT=2300, 20% tunge kjøretøy N=2,1 mill. => trafikkgruppe D

21 Legging av fast dekke på grusveg Normalt er det nødvendig å fjerne slitelag med høyt finstoffinnhold Forsterke konstruksjonen slik at indekskrav tilfredsstilles. Ofte gunstig å få inn ett drenerende lag av pukk

22 Forsterkning ved økning av tillatt aksellast Dimensjonering ut fra oppgravingsdata, eller Forsterkningsbehov basert på levetidsfaktor:

23 Valg av forsterkningstiltak 14 ulike metoder er beskrevet i del B Ved valg av metode er det viktig å ta hensyn til: Forsterkningsbehovet Vegens geometri (bredde, tverrfall, kurvatur) Sprekker og krakelering Behov for utbedring av drenssystem må alltid vurderes i forbindelse med forsterkningsarbeider. Drenstiltak bør gjennomføres minst ett år før øvrige forsterkningstiltak.

24 Metoder beskrevet i veiledningen Etablering/utbedring av åpne grøfter Etablering/utbedring av lukket drenering Oppretting/fresing og nytt dekke Bituminøst, varmblandet bærelag Bituminøst, kaldblandet bærelag Bærelagstabilisering Bærelag av penetrert pukk Bærelag av forkilt pukk Utkilinger Kantforsterkning Breddeutvidelse Armering med stålnett Armering med plastnett Masseutskiftning med granulære og bituminøse lag

25 For hver enkelt metode Beskrivelse av tiltaket Grunnlagsinformasjon Planlegging av tiltaket Risikofaktorer, begrensninger Forventet resultat Viktige elementer for gjennomføring av tiltaket Mange forsterkningsarbeider krever en kombinasjon av flere typer tiltak for å gi et tilfredsstillende resultat

26 Takk for oppmerksomheten!