Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

Transkript

1 Hva mener entreprenøren om kvalitet og vegbygging?

2 Entreprenøren har yrkesstolthet Vil derfor levere fra seg et kvalitetsprodukt

3 Å levere et kvalitetsprodukt i vegbygging er avhengig av mange faktorer og aktører Hovedfaktor: Vegnormalene (HB 018) må være gode nok

4 Er normalene gode nok? Ikke entydig svar Motorveger bygget på 60-, 70- og 80-tallet har de siste to årene tålt vinterpåkjenningene. Hva har gått galt de senere år? Det kan være måten vegnormalene brukes på: I plan- og prosjekteringsfasen eller I gjennomføringsfasen Trolig er svaret; ja det har sviktet i begge faser

5 I plan- og prosjekteringsfasen Må ha kunnskap om: Hva som skal til for å oppnå ett vegfundament med høy kvalitet Innebærer kunnskap om inngangsparametrene: trafikkpåkjenninger klimapåkjenninger grunnforhold egenskaper for overbygningsmaterialer innbyrdes påvirkningsfaktorer mellom materialer funksjon til eksisterende dekker

6 Trafikkpåkjenninger Lett å skaffe informasjon om: Antall kjøretøy (ÅDT) Antall tunge kjøretøy (ÅDT-T) Trolig ikke noe problemparameter

7 Klimapåkjenninger Store variasjoner i Norge Godt verktøy i kommunetabellen for Årsmiddel-temperatur og frostmengde Påstand: Det syndes mye her Samme overbygningstykkelse på Sørlandet som på det indre Østlandet

8 Grunnforhold For å bygge tilstrekkelig overbygning må man kjenne til grunnforholdene. Kartlegges ved prøvetaking og klassifisering av jordartene i veglinjen med det mål: Fremskaffe tilstrekkelig grunnlag for prosjektering og dimensjonering av konstruksjoner Undersøke brukbarhet av skjæringsmasser Sikre rett planlegging mhp stabilitet og setninger av ferdig vei og tilstøtende områder Tilleggspunkter i HB018 man må merke seg: Opptil 10% av en vegparsell kan ha dårligere undergrunn enn det som er benyttet ved dimensjoneringen. Kortere partier med særlig dårlig grunn skal likevel behandles særskilt! Min antakelse er at dette ikke tas alvorlig nok. Man benytter ofte samme overbygning gjennom hele parsellen.

9 Egenskaper for overbygningsmaterialer Krav: Materialene i overbygningen skal ha en slik kvalitet og lagtykkelse at det ikke oppstår deformasjoner, sprekker eller andre skader i vegdekke i løpet av vegens dimensjoneringsperiode. For å oppnå kvalitetskravene skal følgende forhold i produksjonsplanleggingen tillegges stor vekt: Materialvalg Tidspunkt for utførelse Utstyr tilpasset materialer og årstid Mange utfordringer, den største/viktigste ligger i valg av materiale i forsterkningslaget.

10 Overbygningsmaterialer - forsterkningslag Sprengt stein, pukk og kult gir normalt et mer stabilt og bæredyktig lag enn sand og grus, og er ikke i samme grad utsatt for spordannelse, nedkjørte skuldre og erosjon. I all hovedsak skal materialene være; ikke telefarlige (T1) Stedlige faktorer er oftest bestemmende for valg forsterkningslagsmateriale. Sprengt stein og grus/sand er billigere å benytte, men er langt mer risikopreget. Her bør planleggeren tenke seg nøye om, før løsning velges.

11 Hvilke faktorer skal man spesielt passe på i gjennomføringsfasen? Bruk av sprengt stein - mange faktorer som kan påvirke sluttproduktet Anleggsveier tykkelse/ utførsel Drenering Årstid (tele-/snøproblematikk) Kontroll / dokumentasjon

12 I gjennomføringsfasen Hva sier Håndbok 018: Overbygningsarbeider - kontinuerlig tilsyn, slik at avvik/mistanke om avvik umiddelbart blir kontrollert og rettet opp. Før neste lag legges ut skal alltid laget under være kontrollert og godkjent. Dette betyr: Entreprenørens og byggherrens kontroll og kvalitetsoppfølging helt avgjørende for et godt resultat.

13 Sprengt stein: Avdekking av fjell Rensk og avdekking av fjell - stor betydning for sluttprodukt Dårlig rensk gir økt finstoffinnhold i ferdig salve

14 Sprengt stein: Boring og sprenging Bormønster og sprengstoff forbruk - stor betydning for sluttproduktet Påvirker Finnstoffinnhold Steinstørrelse

15 Sprengt stein: Opplasting og transport Opplasting og transport - viktig for sluttprodukt Påvirker Steinstørrelse Finstoffinnhold Homogenitet

16 Sprengt stein: Utlegging/komprimering Utlegging kan påvirke Homogenitet Steinstørrelse Finstoffinnhold Komprimering påvirker først og fremst stivhet Varierende komprimering kan gi varierende stivhet i laget, som kan gi ujevnheter på ferdig veg

17 Sprengt stein: Problemer Største steinstørrelse Finstoffinnhold

18 Anleggsveier Kreves tykkere forsterkningslag i anleggs-fasen enn i ferdig vei, dersom undergrunn består av finsand/silt og bløt leire Tilgriset/nedknust forsterkningslag som ikke fjernes tilstrekkelig, men blir liggende innebygd i ny vei Snø og is i forma

19 Funksjonskrav for drenssystemet Sikre avrenning fra kjørebane/skuldre Sikre planlagt bæreevnen Sikre mot erosjon, ras og utglidning Hindre oversvømmelse med påfølgende skader på veinett og andres eiendom Redusere problemer med telehiv og iskjøving Drenering

20 Drenering faktorer man bør tenke på i utførelsen Fjerne alle terskler i grøfta demmer opp leder vann inn trauet /overbygningen Plassering ligger dypt nok (35 cm under overbygningen) Oppnår avrenning av trauet tilstrekkelig fall mot drensgrøft Ikke oppstår utilsiktet senkning av grunnvannstanden skader setninger på nærliggende byggverk og drenering av brønner Unngå bruk av duk rundt drensrøret (HB018 tillater fiberduk kl II) tetter seg ofte igjen, og vann kan bli stående inne i overbygningen

21 Telehiv Telehiv skyldes vann som suges opp til frysefronten og danner islinser Dreneringstiltak må redusere tilgangen på kapillært vann eller annen tilførsel av vann under frysefronten Viktig med dreneringstiltak i teleløsning for å bli kvitt overskuddsvann tidligst mulig

22 Hvilke problemer medfører frysing Telehiv og tining i vegsammenheng? Ujevnheter både langs etter og på tvers av vegen Telesprekker sprekker i asfaltdekket Redusert bæreevne og økt nedbrytning Redusert fremkommelighet på grusveger

23 Telehiv

24 Telesprekker

25 Vinterarbeid (negativt) Årstid Frosne jordmasser skal ikke legges i fyllinger Store fyllinger (> 4 m) Snø og is må fjernes fra trauet før forsterkningslaget legges Komprimeringskrav kan ikke oppfylles dersom fyllmassene fryser Vinterarbeid (pluss) Utkjøring av bløte masser (myr, leire og silt) Anleggskjøring kan skje på frosset traubunn ved legging av overvann-/drensledninger. Utlegging av forsterkningslaget der traubunn har liten bæreevne i sommersesongen.

26 Manglende kontroll/ dokumentasjon Entreprenør: Gjennomføre egenkontroll og levere nødvendig/etterspurt dokumentasjon. Byggherre: Påse at etterspurt dokumentasjon forefinnes ved overlevering/anleggslutt. Det er flaut for alle oss som driver med vegbygging, at vi over 2000 e.k. ikke klarer å bygge tilfredsstillende veger. Ja, hva kan gjøres det viser seg i hvert fall at det er dyrt å bygge billig, men er det bare ett økonomispørsmål?

27 Tiltak for å sikre oss bedre veier i fremtiden (1) Samhandling mellom de utførende av grunnundersøkelser og de som prosjekterer vegen Samhandling mellom entreprenør og byggherre Kompetanseheving hos byggherre, konsulent og entreprenør Forslag: Lag en enkel lærebok som omhandler faget veiteknologi HB 018 mer oversiktlig. Uoversiktlig; medfører en del «blaing». Forslag: Utarbeide en enkel plakat for anleggsbrakka basert på HB018

28 Tiltak for å sikre oss bedre veier i fremtiden(2) Overbygningstykkelse Billig forsikring å dimensjonere for 100 års vinter(f100) istedenfor 5 år (F5)og10 år (F10)på veier med stortrafikk. Dette tilsvarer en totalprosjektkostnadsøkning 4-5%. For uten om dette oppnås også en bedre bæreevne og forlenget levetid på veien. Forslag: Høytrafikkerte veier dimensjoneres etter F100 Drenering Aldri pakke inn drensledningen i fiberduk, denne vil etter kort tid tettes og vann blir stående inne i veikroppen. (Legge inn langsgående drenering) Dårlig grunn Bytte ut fiberduk med TeleVev Knuste masser Benytte knuste masser i stedet for sprengt stein i forsterkningslaget.

29 Tiltak for å sikre oss bedre veier i fremtiden (3) Isolasjonsplater Strengere krav ved bruk av isolasjonsplater i overbygningen. Ved å øke dette min. kravet reduserer man den farlige isingsfaren på veioverflaten om høsten. Homogenfylling Ved bruk av sprengt stein får man ved dagens utlegging en for lite homogen fylling. De store steinene legger seg i bunn. Ved bruk av sprengt stein - vende hele fyllingen med en storgravemaskin. Får opp/ luket ut storstein Resultat: En mer homogen og stabil fylling. Anleggsveier Byggherren bør sette krav til anleggsveioppbyggingen Dokumentasjon/ Kontroll Må etterspørres/gjennomføres

30