Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren

Transkript

1 Brukerkrav og produktegenskaper kvalitetskravene fra den største brukeren Arctic Entrepreneur 2015 Pukk som byggeråstoff

2 Statens vegvesen en pukkforbruker Statens vegvesen er en stor byggherre med ansvar for nybygging og vedlikehold på store deler av vegnettet Skal gjennom sitt sektoransvar bruke sin fagkunnskap til å sikre at valg av materialer og løsninger gjøres på en best mulig samfunnsmessig måte

3 Valg av materialkvalitet Grunnlag ut fra lang erfaring og FoU-arbeid Gjøres for å sikre optimal levetid Materialkravene er beskrevet i våre håndbøker

4 Materialkvalitetens betydning for vegenes nedbrytning Belastning på vegen Trafikkbelastning Klima Vegens egenskaper Grunnforhold Vegkonstruksjon - lagtykkelse - materialkvalitet - geometri - drenering Belasting avgjørende for hvor raskt nedbrytningen skjer Egenskaper

5 Krav til materialegenskaper Krav til materialegenskapene er avhengig av hvor i konstruksjonen materialet brukes Må kunne motstå nedknusing og slitasje krav til mekaniske egenskaper Komprimerbarhet, stabilitet og telefarlighet krav til kornform, korngradering, maks. finstoffinnhold Krav til riktig bruk av materialene: Lagtykkelser Komprimering Drenering!

6 Vegnormalens forankring i lovverket (N200) Vegloven Vegnormalen (N200) er forankret i Veglovens 13, som videre er utdypet i Forskrift for offentlig veg Plan og bygningslov (PBL) Veglovens 12 presiserer at plan og bygningslov gjelder for planlegging av offentlig veg Byggeteknisk forskrift (TEK) med unntak av kapittel 8,12, 13 og 14 gjelder for konstruksjoner EUs Byggproduktforordning er forankret i Norsk lovverk (PBL) og byggevarer benyttet til vegbygging skal dokumenteres i henhold til harmoniserte standarder Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

7 Innføring av Byggproduktforordning Krav til ytelseserklæringer og CE-merking Krav til CE-merking er etter den nye forordningen «absolutt» Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

8 SVV aktiv i standardiseringsarbeid Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

9 Vegnormal N200 Vegbygging Beskriver alle materialkrav for materialer som kan benyttes i de enkelte lag i en vegkonstruksjon Krav er forankret i NS-EN standarder Også ivaretatt i R761 Prosesskode 1 og kontraktsgrunnlag Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

10 Dokumentasjonskrav for asfaltarbeid Dokumentasjon Tidsfrist for dokumentasjon til byggherren Referanse Kvalitet på tilslagsmaterialer (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.) Masseresept (Arbeidsresept) Typeprøvningsrapport Kvalitetsplan inkl. produksjonskontrollsertifikat for asfaltverket, utstedt av teknisk kontrollorgan Generelt: 2 uker før oppstart. Ved endring i kontrakten: 1 uke før oppstart av leveranse C3 punkt uker før oppstart TR 2505 kap. 1.1 og 1.3 C3 pkt og D uker før oppstart TR 2505 kap. 1.1 C2 punkt 14. Egenskaper til PMB 2 uker før oppstart C3 punkt Orienterende framdriftsplan 4 uker etter inngåelse av kontrakt og min 1 uke før oppstart C3 punkt 6 Det skal kontrolleres at all dokumentasjon som er påkrevd før oppstart er levert byggherren 3 arbeidsdager før oppstart C3 punkt Lagringsstabilitet for PMB/ deformasjonsegenskaper for masse med PMB Fortløpende C3 punkt Generell dokumentasjon, dokumentbehandling Fortløpende C2 punkt 14 Bindemiddel, generelt Fortløpende TR 2505 kap. 2.2 Tilslagsmaterialer Fortløpende TR 2505 kap. 2.2 og C3 punkt Massesammensetning Fortløpende, senest 3 uker etter at asfalt-arbeidet på kontraktspunktet er avsluttet TR 2505 kap. 2.4 Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL NS-EN Fortløpende, minst hver gang OCL endres (Operating Compliance Level) Tillegg A Journal over kontrollresultater Fortløpende C3 punkt Oversikt over utveide mengder (vektlister) Fortløpende C3 punkt 11 og 15.2 Friksjon Etter behov TR 2505 kap Densitet og hulrom, inkl. evt. hulrom i dekkeskjøter Innen 3 uker etter at arbeidene er avsluttet TR 2505 kap og Leggerapport All entreprenørdokumentasjon iht. TR 2505 Daglig /senest 1 uke etter at asfaltarbeidet på punktet er ferdig D1.3 TR 2505 kap. 2.4, 2.5 og vedlegg 1 D2 punkt 11 og TR 2505 kap. 1.1 C3 punkt Innen 4 uker etter at arbeidene på kontrakten er avsluttet*

11 Dagens kvalitetskrav Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

12 Asfaltdekker Steinmaterialet (tilslaget) utgjør rundt regnet 95% av et asfaltdekke Et vegdekke må tåle ekstreme belastninger (punktbelastning, slag og støt, stillestående last, strekkbelastning, slitasje/sliping, vann på vegbanen, frysing/tining, salting, ) Derfor stilles det høye krav til asfalttilslag Kvaliteten skal være god, og jevn Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

13 Krav til steinmaterialer i asfaltdekker, N200 i henhold til NS-EN 13043

14 Kvalitetskrav, frostsikringslag, forsterkningslag og bærelag

15 Bærelag av mekanisk stabiliserte materialer Aktuelle typer Knust grus(gk) Knust fjell (Fk) Knust betong, kun G/S- veger og parkeringsplasser for lette kjøretøyer

16 Krav bærelag mekanisk stabiliserte materialer Gjenbruksbetong(Gjb1, G/S veg og parkering)

17 Forsterkningslag Forsterkningslagstyper Grus Naturlige forekomster med øvre siktstørrelse opp til 90 mm Pukk og kult Kult 22/120, 22/180, pukk 22/90, samfengt pukk 0/63, 0/90 Gjenbruksbetong Usortert sprengt stein tillates ikke brukt Bruksområder: Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

18 Forsterkningslag N200:

19 Bruk av forkiling (avrettingslag) i toppen av forsterkningslag Man skal så langt som mulig unngå bruk av avrettingslag, men ved bruk av grove åpne fraksjoner i forsterkningslag er det nødvendig med forkiling/tetting før legging av bærelag Avrettings-/forkilingslaget vil i mange tilfeller være kritisk for egenskapene til hele overbygningen gjennom brukstiden for vegen, kvaliteten er derfor av stor viktighet For veger i trafikkgruppe A, B eller C samt plasser og GS-veger skal nødvendig avretting av forsterkningslaget utføres med materialer av bærelagskvalitet tillatt for den aktuelle trafikkgruppen. For høytrafikkerte veger skal det brukes Ak (knust asfalt) eller modifisert Fk (knust fjell), hvor andel finstoff mindre enn 0.063mm ikke overstiger 3%, mekaniske egenskaper som bærelag

20 Krav til frostsikringslag Generelle krav for frostsikringslag av kult Steinmateriale skal bearbeides ved grovknusing i en kontrollert produksjon for å tilfredsstille kravet til maksimal steinstørrelse Graderingskrav kult Maks ½ lagtykkelse Største sidekant 500mm (mindre enn 360mm kvadratsikt) Min. 30%<90mm Min. 2 og maks 15% < 0,063mm av materiale < 22.4 mm Graderingskrav sand Graderingstall (Cu) > 5 NB: Ingen krav til mekaniske egenskaper

21 Kvalitetsdokumentasjon Konsekvenser ved kvalitetsavvik Dersom kvaliteten av f.eks. forsterkningslag er for dårlig vil det være svært vanskelig å gjøre noe med dette i ettertid. Vil ha konsekvenser på sikt mht. levetid. Materialer høyt opp i konstruksjonen er ofte kostbare og kravene til materialkvalitet er høye. Kvalitetsavvik vil kunne gi kort levetid, men fordelen er at disse lagene ligger tilgjengelig og kan i verste fall fjernes.

22 Dokumentasjon og kontroll Det er viktig at dokumentasjon fra entreprenør (og evt. stikkprøvekontroll) foreligger før utlegging av neste lag starter! Når det er fare for nedknusing (materialet blir telefarlig) som følge av anleggstrafikk, bør kontrollen utføres så tett innpå legging av neste lag som mulig. Mye enklere å gjøre tiltak dersom avvik registreres før neste lag legges.

23 Konklusjon: CE-merking bidrar til bedre vegbygging Marit Fladvad - Statens vegvesen Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen