Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet

Transkript

1 Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet

2 Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader Erfaring viser at veger som bygges iht vegnormalstandard under god kontroll oppnår ca. dobbelt så lang dekkelevetid. Dette bør også være målet for en godt utført forsterkning.

3 Første bud Drenering

4 Nødvendig tykkelse for bæreevne Dekke Bærelag Forsterkningslag Nødvendig tykkelse for å unngå telehiv Frostsikringslag Frostdybde

5 Asfaltdekker Homogenitet

6 Asfaltdekker Homogenitet

7 Asfaltdekker Komprimering og hulrom

8 Asfaltdekker Skjøter

9 Asfaltdekker Klebing til underlag

10 Asfaltdekker Klebing til underlag

11 Asfaltdekker Produksjon, sammensetning

12 Bærelag Dimensjonering og materialvalg Bærelaget skal tåle tung repetert belastning i mange år Spenningsnivået er høyt Materialet må ha god stabilitet og lastfordelende evne og være motstandsdyktig mot nedbrytning Asfaltert grus og knust berg er de mest brukte materialer i bærelag Det er dyrt og tidkrevende å få reparert et dårlig bærelag Omfattende vedlikeholdsarbeid krever midlertidig omlegging av trafikken og har konsekvenser for trafikksikkerheten

13 Bærelag Medvirkende årsak til kort dekkelevetid

14 Forsterkningslag Utfordringer Relativt grove steinmaterialer blir ofte brukt i forsterkningslag, kult 22/125 mest vanlig Tidligere vanskelig å oppfylle geometriske krav uten å ty til avrettingslag Avrettingslag er ikke ønskelig fordi det medfører fare for at vannømfintlige eller ustabile materialer blir lagt ut i tykke lag Maskinstyring gjør det lettere å oppnå krav til geometri uten avrettingslag Forkiling er ofte nødvendig før bituminøst bærelag kan legges

15 Forsterkningslag Materialkrav i ny N200 Slakking av kravet i ny N200 (2018)

16 Krav til komprimering av ubundne materialer Arbeidet skal planlegges Det gis anbefaling om antall overfarter avhengig av materialtype, lagtykkelse og størrelse på vals Antall overfarter skal dokumenteres Krav til oppnådd stivhet på øverste granulære lag Det oppfordres til bruk av valsemontert responsmåler Kapittel 6 i Håndbok N200 Vegbygging

17 Frostsikringslag Skal hindre frosten i å trenge ned i telefarlig undergrunn Nødvendig tykkelse for bæreevne Dekke Bærelag Forsterkningslag Nødvendig tykkelse for å unngå telehiv Frostsikringslag Frostdybde

18 Frostsikringslag Slik ønsker vi ikke å skilte nye veger

19 Hva var problemet? Materialer i vegoverbygningen hadde for mye finstoff og for stor steinstørrelse i forhold til lagtykkelsen (feil ved utførelse)

20 Hva var problemet? For tynn vegoverbygning i forhold til grunnforhold og frostmengde (prosjekteringsfeil)

21

22 Tiltak på kort sikt Innskjerping og tydeliggjøring av kravene til frostsikring i håndbok N200 Vegbygging Økt prioritering av vegteknologi i etatens byggherrekurs/-opplæring

23 Krav til steinmaterialer i frostsikringslag Steinmaterialer skal bearbeides med grovknusing i en kontrollert produksjon for å tilfredsstille kravet til maksimal steinstørrelse samt bidra til bedre homogenitet Største steinlengde ikke mer enn halve lagtykkelsen eller 500 mm Minimum 30 % materiale < 90 mm Finstoff < 0,063 mm: min. 1 % og maks 7 % regnet av materiale < 90 mm Finstoffkravet harmonerer med kommende norsk standard for grove masser, NS 3468.

24 Frostdybde (m) Frostdybde ved bruk av steinmaterialer 0,50 Frostmengde h C ,00 1,50 Maks. overbygningstykkelse, ÅDT ,00 2,50 Maks. overbygningstykkelse, ÅDT > ,00 Antatt vanninnhold, %:

25 Frostsikring med isolasjonsmaterialer

26 Klimadata Kommune Årsmiddeltemp F 2 F 5 F 10 F 100 Min Maks Frostmengder, h o C Korreksjonsfaktorer nr Kommunenavn Østfold 101 Halden 6, Moss 6, Sarpsborg 6, Fredrikstad 6, Hv aler 7, Aremark 5, Marker 5, Rømskog 4, Trøgstad 4, Spy deberg 5, Askim 5, Eidsberg 5, Skiptv et 5, Rakkestad 5,

27 Klimadata Frostdata kan finnes fra digitale kart (rutenett 1*1 km):

28 Undergrunn Grunnundersøkelser Viktig ikke bare for geoteknikeren men også for vegteknologen! Ressurskrevende Vegoverbygning prosjektert med frostsikringslag: Begrenset grunnundersøkelse for å kartlegge evt. anleggstekniske utfordringer Vegoverbygning prosjektert uten frostsikringslag: Grunnundersøkelser skal vise at naturlig undergrunn er i telefarlighetsklasse T1 eller T2

29 Samhandling Standard krav i alle kontrakter at det skal gjennomføres samhandling før kontraktsarbeidet igangsettes Skal bl.a. ivareta forholdet til teknisk kvalitet gjennom felles forståelse av kontraktens krav til roller og ansvar, samt krav til kontroll- og kvalitetssikringsopplegg

30 Tiltak på lang sikt Oppdatering av den frosttekniske grunnkunnskapen Utarbeide lærebok i vegteknologi Utrede ny frostteknisk dimensjoneringspraksis Klima Trafikk Spenning/ tøyning Skadeutvikling Skade Vegkonstruksjonens egenskaper (materialer og tykkelser) «Transfer functions» Tid INPUT RESPONS RESULTAT

31 Takk for oppmerksomheten!