Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk

Transkript

1 VEGTEKNOLOGIKURS Trondheim, oktober 2016 Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet

2 Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader

3 Varige veger Nytteberegning

4 Første bud Drenering

5 Første bud Drenering

6 Nødvendig tykkelse for bæreevne Dekke Bærelag Forsterkningslag Nødvendig tykkelse for å unngå telehiv Frostsikringslag Frostdybde

7 Asfaltdekker Homogenitet

8 Asfaltdekker Homogenitet

9 Asfaltdekker Komprimering og hulrom

10 Asfaltdekker Skjøter

11 Asfaltdekker Klebing til underlag

12 Asfaltdekker Klebing til underlag

13 Asfaltdekker Produksjon, sammensetning

14 Bærelag Dimensjonering og materialvalg Skal tåle stor belastning Må ha god stabilitet og lastfordelende evne Det er dyrt og tidkrevende å få reparert et dårlig bærelag Mange ulike varianter, men asfaltert grus og knust fjell er mest vanlig. Knust fjell kan knuses ned under dynamisk belastning. Dette danner finstoff og kan på sikt gjøre materialet vannømfintlig eller telefarlig. Derfor er krav til steinmaterialkvalitet og finstoffinnhold strenge. Graderingskrav for å sikre stabilitet og lastfordelende evne.

15 Bærelag Medvirkende årsak til kort dekkelevetid

16 Forsterkningslag Nytt

17 Forsterkningslag Problemer knyttet til avretting og forkiling Relativt grove steinmaterialer blir ofte brukt i forsterkningslag Dårlig utførelse gir ujevn tykkelse og behov for avretting for å oppnå geometriske krav Avrettingslag er ikke ønskelig og har i mange tilfeller medført problemer fordi vannømfintlige eller ustabile materialer blir lagt ut i tykke lag Problemet blir mindre ved bruk av maskinstyring

18 Frostsikringslag Slik ønsker vi ikke å skilte nye veger

19 «Telehivsaken»

20 Hva var problemet? Materialer i vegoverbygningen hadde for mye finstoff og for stor steinstørrelse i forhold til lagtykkelsen (feil ved utførelse)

21

22 Hva var problemet? For tynn vegoverbygning i forhold til grunnforhold og frostmengde (prosjekteringsfeil)

23 Hva var problemet? Mangelfull drenering

24

25 Tiltak på kort sikt Innskjerping og tydeliggjøring av kravene til frostsikring i håndbok N200 Vegbygging Økt prioritering av vegteknologi i etatens byggherrekurs/-opplæring

26 Tiltak Forslag fra arbeidsgruppe Konkrete forslag til endringer av krav til frostsikring Grunnundersøkelser Frostmengder, klimadata Beregning av frostdybde Materialkrav Utkilinger Dypsprengning Drenering Spesielle krav ved bruk av isolasjonsmaterialer

27 Når kreves frostsikring? Frostsikring ÅDT Ant. kjørefelt Telefarlighetsklasse Dim. frostmengde Maks 1) tykkelse overbygning > eller flere T3, T4 F 100 2,4 m > 8000 < 4 T3, T4 F 10 2,4 m T3, T4 F 10 1,8 m 1500 T3, T4 Tiltak for å unngå ujevnt telehiv skal vurderes 1,8 m 1) Begrepet «maks» betyr i denne sammenheng at den angitte tykkelse er tilstrekkelig til å unngå skadelig telehiv selv om frostdybden er større

28 Grunnforhold: Sannsynlig T3-T4 materialer Grunnforhold 1) : Sannsynlig T1-T2 materialer Grunnundersøkelser Grunnforhold fra kvartærgeologisk kart Veglinje i Fylling Veglinje i skjæring - Tykk morene - Randmorene - Elveavsetning - Breelv- og bresjø- /innsjøavsetning - Hav- og fjordavsetning, strandavsetning, tykt dekke - Marin strandavsetning - (Vindavsetning og fyllmasse vurderes spesielt) Fyllingshøyde > Frostdybde Trenger ikke grunnundersøkes Skal grunnundersøkes Fyllingshøyde < Frostdybde Skal grunnundersøkes - Tynn morene 2) - Hav- og fjordavsetning, strandavsetning, tynt dekke 2) - Skred- og forvitringsmateriale - Tynt humus/torvdekke - Bart fjell - (Torv/myr - vurderes normalt av geotekniker) Trenger ikke grunnundersøkes Begrenset grunnundersøkelse for å fastslå området med T1-T2 1) Hvis veglinjen går i grensen mellom grunnforhold T3-T4 og T1-T2 skal området klassifiseres som T3-T4 pga. kartenes unøyaktighet (+/- 50 m på et 1: kart) 2) Forutsetningen for å ikke utføre grunnundersøkelser er at det skal beskrives rensk til fast fjell innenfor disse områdene

29 Nye frostmengdetabeller Kommune Årsmiddeltemp F 2 F 5 F 10 F 100 Min Maks Frostmengder, h o C Korreksjonsfaktorer nr Kommunenavn Østfold 101 Halden 6, Moss 6, Sarpsborg 6, Fredrikstad 6, Hv aler 7, Aremark 5, Marker 5, Rømskog 4, Trøgstad 4, Spy deberg 5, Askim 5, Eidsberg 5, Skiptv et 5, Rakkestad 5,

30 Beregning av frostdybde Nå: Før:

31 Viktige egenskaper for frostsikringslag av steinmaterialer Homogent. For stor variasjon i massen gir ujevn frostnedtrengning. Tilstrekkelig frostmotstand Frostmotstanden er først og fremst knyttet til finstoffinnholdet. Hvis finstoffet fjernes har ikke massen evne til å holde på vann og frostmotstanden reduseres. Frosten trenger mye raskere gjennom en ensgradert pukk/kult enn i en velgradert masse Lavt nok finstoffinnhold for å unngå fare for islinsedannelse i frostsikringslaget Kontrollerbare krav

32 Krav til steinmaterialer i frostsikringslag Største steinstørrelse: maks. ½ lagtykkelsen, største sidekant maks. 0,5 m Andel materiale <90 mm skal være minimum 30 % Finstoffandel: min. 2 % og maks. 15 % < 0,063 mm regnet av materialer 22,4 mm Steinmaterialer skal bearbeides med grovknusing i en kontrollert produksjon for å tilfredsstille kravet til maksimal steinstørrelse samt bidra til bedre homogenitet

33 Spesielle krav ved bruk av isolasjonsmaterialer

34 Samhandling Statens vegvesen har innarbeidet som standard krav i alle kontrakter at det skal gjennomføres samhandling før kontraktsarbeidet igangsettes. Dette er bl.a. tenkt å ivareta forholdet til teknisk kvalitet gjennom felles forståelse av kontraktens krav til roller og ansvar, samt krav til kontroll- og kvalitetssikringsopplegg. Frostsikring tas inn som eget punkt i prosedyren for samhandling.

35 Hvordan fungerer de nye reglene? Lettere å få oversikt over hvilke krav og regler som gjelder Mindre sjanse for å gjøre feil i prosjekteringen Tykkere vegoverbygning for veger med ÅDT>8000 De nye kravene til steinmaterialer i frostsikringslag gir mulighet for å utnytte en større andel av produktene fra knusing Produksjonsmetode må tilpasses lokale forhold, tilgjengelig utstyr og fjellkvalitet

36 Tiltak på lang sikt, 2-3 år Oppdatering av den frosttekniske grunnkunnskapen Utarbeide lærebok i vegteknologi Utrede ny frostteknisk dimensjoneringspraksis

37 Takk for oppmerksomheten! Foto: Knut Opeide