FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

Transkript

1 FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL

2 KRAV OM UTBEDRING AV VEG

3 DEKKEVEDLIKEHOLD, FORSTERKNING ELLER NY VEG? Hvilke tiltak er riktig på denne vegen, og hvilke løsninger er best på lang sikt? Hvis dekkelevetiden er akseptabel kan det være tilstrekkelig med vedlikeholdstiltak som for eksempel sporfylling av asfaltdekke og høvling av grusveg, samt rensk av grøfter. Dersom dekkelevetiden er altfor lav er det nødvendig med forsterkning av vegen.

4 FORSTERKNING AV VEGER Forsterkning er aktuelt på eksisterende veg dersom man ønsker å: Øke tillatt aksellast Forlenge dekkelevetid Behov for geometrisk oppretting (tverrfall/lengdeprofil) Overgang fra grusdekke til fast dekke Breddeutvidelse Kantforsterkning

5 1. AKTUELLE TILTAK Aktuelle tiltak for forsterkning kan være: Drenering Breddeutvidelse Dekke Dekke + bærelag Dekke + bærelag + forsterkningslag Separasjonslag og filterlag Armering Frostsikring

6 AKTUELLE TILTAK - TABELL HB 018 (1999)

7 DRENERING Høy grunnvannstand eller tilsig av vann fra sideskjæring er ofte et hovedproblem for vegens bæreevne. Drenering med åpen sidegrøft eller lukket drensgrøft er en viktig del av forsterkningen. Åpen sidegrøft kan medføre behov for grunnerverv. Ved drenering vil det i mange tilfeller oppstå setninger når vegkroppen tørker. Drenering bør derfor utføres minst ett år før øvrige tiltak vurderes/iverksettes.

8 TYPE DRENERING Nr. Type dren Tilbakefyllingsmasse 1 Drensrør (godt egnet i morenemasser) 2 Drensrør med fiberduk (kl 2) omkring røret 3 Drensmatte (drenskjerne + fiberduk) Grus Finsand 4 Pukkfylt fiberduk ev. med rør Pukk Stedlig masse

9 KANTDRENERING MED DRENSMATTE Kantdrenering med drensmatte utføres ved at det freses en smal grøft (10-20 cm) hvor drensmatten legges ned og det fylles tilbake med stedlige ev. tilførte materialer. Høyden på drensmatte fra cm, bredde 2,5 cm Massenes beskaffenhet og metodens egnethet for en slik drensmåte skal være vurdert på forhånd. Geotekstilbasert drensmatte er et prefabrikert drenssystem som normalt installeres maskinelt ved hjelp av freseutstyr. Hensikten er å drenere vegens overbygning ved at det plasseres utenfor dekkekanten, med god kontakt til overbygningsmaterialene.

10 KANTDRENERING MED DRENSMATTE

11 KANTDRENERING MED DRENSMATTE

12 BREDDEUTVIDELSE På veger med liten bredde vil svake vegkanter kunne gi tilsvarende problemer som dårlig bæreevne Breddeutvidelse, ensidig eller tosidig, kan da være et forsterkningselement. Ved breddeutvidelse bør endelig slitelag legges 1-2 år etter at forsterknings-/bærelagsarbeidene er avsluttet. Innspenning av breddeutvidelsen ved bruk av armeringsnett og/eller fiberduk, kan være en aktuell metode.

13 BREDDEUTVIDELSE

14 DEKKE (ASFALT) Vanlige dekketyper på lavtrafikkert veg: Asfaltgrusbetong (Agb) Mykasfalt (Ma) Gjenbruksasfalt (Gja)

15 DEKKE (ASFALT) På veger med akseptabel dekkelevetid kan nytt asfaltdekke være nok for å bedre dekketilstanden, og samtidig øke bæreevnen Et dekke på 4 cm øker bæreevnen med ca 1-2 tonn På høytrafikkerte veger bør det brukes stive bituminøse dekker, f.eks. asfaltbetong (Ab) eller skjelettasfalt (Ska) På lavtrafikkerte veger med dårlig grunn, bør det brukes mykere dekker, f.eks. mykasfalt (Ma), emolusjonsgrus (Eg) eller dobbel overflatebehandling (Dog) Gjenbruk av asfalt fra Rv til Fv/Kv

16 DEKKE Gjenbruksasfalt direkte på tidligere grusveg uten bærelag, kun 5 cm avretting. Skader etter 1 år. Senere forsterket med pukk

17 DEKKE + BÆRELAG For å bedre framkommeligheten og/eller øke bæreevnen, samt ved overgang fra grusdekke til fast dekke, kan det være nødvendig med en forsterkning som i tillegg til nytt dekke innbefatter et bærelag. Bærelag direkte på dårlig fundamentert grusveg eller på veg med sterkt krakelert og/eller oppsprukket asfaltdekke skal være drenerende

18 MEKANISK STABILISERTE BÆRELAG Mekanisk stabiliserte bærelag: Knust grus (Gk) Knust fjell (Fk) Forkilt pukk (Fp) Knust betong (på gang- og sykkelveger) Fordeler: Gode drenerende egenskaper Enkelt å variere tykkelse etter bæreevne Ulemper: Vegbredde reduseres Støv før dekke legges Kan kombineres med armering Rimelig

19 BITUMENSTABILISERTE BÆRELAG Bitumenstabiliserte bærelag : Asfaltert grus (Ag) Asfaltert sand (As) Asfaltert pukk (Ap) Penetrert pukk (Pp) Emulsjonsgrus (Eg) Emulsjonspukk (Ep) Skumgrus (Sg) Bitumenstabilisert grus (Bg) Knust asfalt (Ak) Ag er ofte bærelag på høytrafikkert veg eller avretting/bærelag på eksisterende asfaltdekke Ap, Pp og Ep kan brukes som drenerende bærelag. Pp må avrettes med asfalt for å få god nok jevnhet

20 BITUMENSTABILISERT GRUS (BG) Bitumenstabilisert grus produseres på vegen ved fresing av eksisterende grus, sammen med eventuell asfalt eller tilførte materialer, ved tilsetting av bindemiddel Aktuelt på veger med: Tilfredsstillende drenering Tynt asfaltdekke Mye finstoff i grusdekke/bærelag Ikke vannømfintlig forsterkningslag Ikke aktuelt hvis bæreevne er meget dårlig, f.eks på myr Ikke aktuelt på mindre jobber pga høy riggkostnad

21 BITUMENSTABILISERT GRUS (BG)

22 FORSTERKNINGSLAG Ved forsterkning, primært av hovedveger med liten bæreevne, kan det være behov for forsterkningslag i tillegg til bærelag og dekke. Forsterkningslagsmateriale: Pukk/kult Sand/grus Sprengt stein Gjenbruksbetong Sand og grus mere ustabilt

23 FORSTERKNINGSLAG Pukk mm i 30 lags tykkelse + fiberduk

24 SEPARASJONSLAG OG FILTERLAG Når forskjellen mellom korngraderingen til materialet i grunnen og i forsterkningslaget er så stor at det er fare for at finstoff kan trenge opp i forsterkningslaget og gjøre dette mindre bæredyktig, er det nødvendig med filterlag. Filterlaget skal være tilstrekkelig åpent til å slippe gjennom vann fra grunnen så det kan føres ut i grøftene. I dagens vegbygging brukes i hovedsak fiberduk som filter mellom undergrunnen og forsterkningslag, men sand/grus som oppfyller filterkriteriene, kan også brukes.

25 FIBERDUK Fiberduk anbefales på bløt grunn Styrke på duk er avhengig av undergrunn og steinstørrelse, sjekk derfor bruksklasse Ved bruk av fiberduk til filter, for eksempel rundt drensgrøfter, der det er spesielt viktig at duken ikke tettes til av finstoff, skal duken velges ut fra filteregenskaper og evne til å motstå gjentetting, i tillegg til at duken skal oppfylle nødvendige mekaniske egenskaper. Filterkriterier kan sjekkes for å vurdere nødvendighet av fiberduk

26 FIBERDUK Ca 40 cm pukk over siltige masser. Trafikk på fiberduk er uheldig!!

27 ARMERING På nyanlegg kan det være aktuelt å benytte armeringsprodukter ved veg på bløt grunn. På forsterknings- og utbedringsprosjekter kan armeringsprodukter benyttes for å redusere faren for oppsprekking ved breddeøkning, frostnedtrengning og refleksjonssprekker samt å gi et visst bidrag til bæreevnen. Armering kan legges under asfaltdekke eller under bærelag/forsterkningslag. Armeringsprodukter nett duk kompositter

28 ARMERING (ASFALT) Kompositt (duk+nett). Legges i bitumen. For store jobber. Selvklebende armering av glassfiber.

29 ARMERING (BÆRELAG/FORSTERKNINGSLAG)

30 FROSTSIKRINGSLAG Hensikten med frostsikringslag er å hindre at frostnedtrengning skal medføre skader på veg eller andre konstruksjoner som følge av telehiv eller reduserte bæreevneegenskaper i teleløsningsperioden. Materialer til frostsikring Sand, grus- og steinmaterialer Isolasjonsmaterialer Plater av ekstrudert polystyren (XPS) Lettklinker Skumglass

31 FORNØYDE BRUKERE

32 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG Spor- og jevnhetsmåling Nedbøyningsmåling med fallodd DCP- måling Oppgravingsprøver Georadar-måling Registrering av skader på skjema Andre informasjonskilder

33 SPOR- OG JEVNHETSMÅLING Målebilen brukes til å måle spor, jevnhet, tverrfall, makrotekstur Målebil finnes i alle regioner hos Statens vegvesen, Rambøll AS og Veiteknisk Institutt Brukes mest i bykommuner som har høy andel fastdekke Målinger utføres jevnlig for å beregne tidspunkt for tiltak Registrerer tilstand, men ikke årsak Ikke egnet for grusveger

34 NEDBØYNINGSMÅLING MED FALLODD Brukes til å måle bæreevne og finne svakhet i vegkroppen Måleutstyr finnes i alle regioner hos Statens vegvesen og Rambøll AS Måling foretas som oftest hver 25. meter på begge sider av vegen. Godt egnet for å finne bæreevne på grusveg

35 Bæreevne (tonn) Nedbøyning G65/G90 (mm) NEDBØYNINGSMÅLING MED FALLODD Rostadvegen, Inderøy Snitt bæreevne (50/50) = 9,5 tonn Strekningsbæreevne (90/10) = 6,2 1,0 0,9 0,8 14 0, ,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0,0 0,000 0,100 0,200 0,300 0,400 0,500 0,600 0,700 0,800 0,900 1,000 Profil (km) Bæreevne Aksellast G45 G65 G90

36 DCP-MÅLING DCP står for Dynamic Cone Penetrometer. DCP er en stålstang som slås ned gjennom vegkonstruksjon (ca 100 cm) vha et lodd. Motstanden i nedtrengningen betegner styrken i vegkonstruksjonen. Deretter beregnes nødvendig forsterking og bæreevne i tonn. Vegene blir normalt undersøkt med intervall på max 200 meter. DCP gir best resultat når man har grusbærelag og relativt finkorninge masser i vegkroppen. Utstyr finnes i Rambøll AS, Statens vegvesen og SINTEF.

37 DYBDE (CM) DCP-MÅLING Kv 029 Hernes - Hummelvik 0 ANTALL SLAG

38 OPPGRAVINGSPRØVER Oppgravingsprøver kan tas for å finne materialtype og lagtykkelser Prøvene analyseres i laboratorium Oppgravingsprøver er tidkrevende og lite brukt på kommunale veger

39 GEORADARMÅLING Georadarmåling registrerer til en viss grad lagtykkelser og materialtyper i overbygningen fortløpende langs en veg Slike målinger er lite brukt på veger til nå, men har vist seg velegnet for å registrere lagtykkelser der hvor man har klare forskjeller mellom lagene i vegkroppen (for eksempel overgang asfalt/grus) Rambøll AS, SINTEF

40 REGISTRERING AV SKADER PÅ SKJEMA

41 ANDRE INFORMASJONSKILDER Lokal kunnskap om vegen og svakheter Telehiv og sammenbrudd i teleløsning Klimadata Drensforhold Bilder av vegen

42 VEGBILDER

43 PLAN FOR FORSTERKNING/UTBEDRING Lag en plan som er tilpasset omfanget på prosjektet. Lag plan i god tid. Entreprenører har mindre slike oppdrag om vinteren/våren enn om sommeren/høsten og vil prise deretter. Mulig å spare 10 % av anleggskostnad!! God planlegging er lønnsomt. Eksempel: Forsterkning av 5 km veg til 1000 kr/lm = 5 mill kr. Detaljplan (fra Rambøll) koster fra ca 1 % av anleggskostnad. Bæreevnemåling koster fra ca 0,1 % av anleggskostnad. Anbud er enklere å lage med en god plan

44 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN