Drenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater

Transkript

1 Drenering Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater 1

2 Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold Hensikt med drenering sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen (reduksjon av levetid og vegkap.) hindre oversvømmelse med påfølgende skader på vegnett og andres eiendom sikre mot erosjon, ras og utglidning redusere problem med telehiv og iskjøving Dreneringselement er som har behov for D&V Sluk, Avrenning kummer/sandfang, fra vegoverflaten skal overvannsledninger, også fungere. Vann skal ikke bli drensledninger Grunn stående sidegrøft i vegbanen, med men skal kummer, ledes ned sluk, i drenssystemet. lokk, overvannledninger, drensledninger Dyp sidegrøft med erosjonsutsatte sideskråninger 2

3 Elementer som har behov for D&V Terrenggrøft Nedløpsrenne Stikkrenne innløp utløp Sideskråninger Fyllingsskråninger Vann i vegbanen Uheldig fordi: Reduserer trafikksikkerheten vannplaning vannsprut våt vegbane gir dårligere friksjon fryser til is i perioder med nattefrost Vann infiltreres ned i vegkonstruksjonen bløter opp grusveger Sikre avrenning fra kjørebane Det må tas hensyn i følgende situasjoner: tverrfall på vegen etter legging av nytt dekke gammel veg - torvkanter og ujevnheter under snøsmeltningen - fjerne smeltevann sluker og kummer i vegbanen drenering gjennom betongrekkverk må fungere 3

4 Resulterende fall Krav : H1, H2, S1, S2, A1 S r min=0,5 % H3, S3 S r min=1,0 % Ved rehabilitering av vegen må det sørges for at kravene til resulterende fall er oppfylt. Torvkanter Fjerning av torvkant Veiskulder 4

5 Fjerning av smeltevann Fjerning av smelte-/overflatevann Sluker og rister Skal holdes åpne til en hver tid: - løvfall om høsten -søppel - snø/is om vinteren (mildværsperioder) 5

6 Betongrekkverk Drenshull f.eks. gjennom betongrekkverk skal til enhver tid være åpne. Sjekkes spesielt i vintersesongen. Eksempel på dreneringsproblem Elastisitetsmodul Trykk Trykk def 1 def 2 høyde def def 1 2 tøyning1 = tøyning2 = høyde høyde trykk E1 = E tøyning 1 E 2 > E 1 2 trykk = tøyning 2 6

7 E-modul som funksjon av vanninnhold Def. som funksjon av vanninnhold Deformasjon under hjullast 7

8 Betydning av redusert grunnvannstand Tett overflate Poresugskurve Grunnvannsnivå Senket grunnvannstand Senkning av grunnvannsnivå ΔH Kilde: P. M. Noss Deformasjon som funksjon av grunnvannsnivå Vannivå 30 cm under overflaten belast. ved 30 mm deformasjon Vannivå 70 cm under overflaten Ved belast. er deformasjon < 30 mm Vanninnhold i tre forskjellige dybder i vegkonstruksjonen på Thingvallavegur, Island. 8

9 Drenering i skrånende terreng Spor og jevnhetsproblem Høy grunnvannstand 9

10 Forskjell på spordybde, indre og ytre spor rut depth (mm) Rv-858, Hp 3 Road cut side - average 10 Road cut side Embankment side - average 10 Embankment side kilometer Kumulativ fordeling av spordybdeforholdet mellom indre og ytre spor Spor 2 Spor 1 Spor 1 / Spor 2 Hindre oversvømmelse rensk av stikkrenner, innløp og utløp holde stikkrennene vedlike tining av stikkrenner om vinteren vedlikeholde overvannsgrøfter og sidegrøfter fjerne slam etc. i lukket drenssystem 10

11 Stikkrenne med behov for vedlikehold Vedlikehold av stikkrenner Oversvømmelse - skader 11

12 Stikkrenner - rehabilitering Rehabilitering av rør 12

13 Vanlig reparasjonsmetode Skifte ut stikkrennen med ny renne. Foreta nødvendig utkiling for å unngå telehiv. Rehabilitering av stikkrennerør 13

14 HB-111, Oppslamming kum/stikkrenne Krav til maksimal oppslamming gjelder også andre kummer i lukket drenssystem. I tunneler er kravet minimum 20 cm under avløp. HB-111. Lukket drens- og overvannsanlegg Maksimalt tillatt oppslamming for kummer er 10 cm under avløpet Rørsystemet skal gi tilstrekkelig avløp for vann I tunneler er maksimal tillatt oppslamming for kummer 20 cm under avløpet og for basseng og forkammer til pumpesump 50 cm under overløpet. Feiebil - slamsuging 14

15 Feiebil - slamsuging Grøfterensk Eksempel på grøfterensk 15

16 Åpen drenering - grøfterensk HB-111. Grøfterensk av drensgrøft: 1/3-del av den opprinnelige grøftedybden er oppslammet eller når dybden av grøfta er mindre enn 40 cm minimum 5 promille fall mot sluk/utløp PROBLEM UTBEDRING 1 UTBEDRING 2 16

17 Grunn grøft (overvannsgrøft) HB-111. Grøfta renskes når: - 1/3-del av grøftedybden er oppslammet - eller når grøftedybden er mindre enn 20 cm Uansett oppslammingsgrad skal det til en hver tid være fritt løp til og ned i sluk i grøfta. - minimum 5 promille fall mot sluk/utløp Terrenggrøft/overvannsgrøft utenfor vegområdet Skal sikre at vann ledes bort fra vegområdet og at vegoverbygningen holdes tørr. Vannet skal være sikret fritt løp slik at grøftene til enhver tid fungerer etter hensikten. Erosjon 17

18 Utbedring - skråningsstabilitet Sikre mot erosjon, ras og utglidning Bør være ivaretatt under bygging av vegen, men det viser seg ofte vanskelig å forutsi aller steder vi kan forvente problem. Medfører at problemene kommer i ettertid og kan/vil bli en oppgave for vegvedlikeholdet. Hindre erosjon i vegfyllingsskråning Vann ledes til nedføringsrenne 18

19 Telehiv Dannelse av telehiv forutsetter tilgang til vann Redusert grunnvannsnivå reduserer oppsuget av grunnvann til frysefronten OBS! Nødvendig med kartlegging av materialene i undergrunn. Drenering kan medføre økte telehivsproblem dersom meget telefarlige materialer får større tilgang på frost. Sverige PMS Objekt/ATB väg Dreneringsklasse 1 Ikke mer enn 1 uke sammenhengende vann over 0.8 m under skulderkant Dreneringsklasse 2 Ikke mer enn 1 måned sammenhengende vann over 0.8 m under skulderkant Dreneringsklasse 3 Resilient modulus for subbase layer Resilient modulus for subgrade type Late spring Late spring MPa 80 Summer MPa 60 Summer Autumn 40 Autumn Drainage class 1 Drainage calss 2 Drainage calss 3 0 Drainage class 1 Drainage calss 2 Drainage calss 3 Res. modulus for subbase layer Eldre forst.lag Res. mod. for subgrade type 3 Morene Resilient modulus for subgrade type 4 Resilient modulus for subgrade type MPa Late spring Summer Autumn MPa Late spring Summer Autumn Drainage class 1 Drainage calss 2 Drainage calss Drainage class 1 Drainage calss 2 Drainage calss 3 Res. mod. for subgrade type 4 Leire Res. mod. for subgrade type 5 Silt 19

20 Eks. på effekt ved å endre dreneringen fra klasse 3 til klasse mm wearing course of bitumen 120 mm bituminous macadam 800 mm old sub-base gravel material silt in the subgrade Fatigue cracking Deformation subgrade Økning av levetiden mht. spor: 2.6 ganger Økning mht. utmatting: ca. 4 % Dreneringsklasse Drainage class 1 1 Dreneringsklasse Drainage class 2 2 Dreneringsklasse Drainage class 3 3 Eks. på effekt ved å endre dreneringen fra klasse 3 til klasse 1 40 mm wearing course of bitumen 120 mm bituminous macadam 500 mm old sub-base gravel material moraine (according to subsoil type 3 in the Swedish design guide - ATB väg) Fatigue cracking Deformation subgrade Økning av dekkelevetid mht. spor: 2.2 ganger Økning mht. utmatting: ca 10 % Dreneringsklasse Drainage class 1 1 Dreneringsklasse Drainage class 2 2 Dreneringsklasse Drainage class 3 3 Drenering er lønnsomt!!! Det er neppe noen vedlikeholdstiltak som er mer lønnsomt enn drenering mht. bevaring av vegkapital! Relativt små kostnader gir stor gevinst i økt levetid. PRIORITER DRENERINGSSYSTEMET!!! 20