God og dårlig byggegrunn

Transkript

1 Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig å sprenge dypere enn det vi strengt tatt må. Slik dypsprengning utføres ofte på minst 0,75 m under ferdig veibane. Bunnen skal ha et tverrfall på minimum 1:10 for å unngå lommer hvor det kan samle seg opp vann. Samtidig må vi kontrollere at de massene som ligger igjen, ikke er for fine. Fine masser suger opp vann og hindrer drenering. Grøfting og drenering åpne og lukkede grøfter Formålet med grøfting og drenering er å sikre veiens bæreevne og god avrenning fra kjørebanen og veiskulderen. Åpne grøfter kan være en god løsning for mindre veier utenfor tettbygde strøk. De er enkle å bygge, kostnadene er lave og vedlikeholdsbehovet lett å se. De gir også bedre plass til å lagre snø, men kan gi ustabil veiskråning og bli forholdsvis dype. Lukkede grøfter gir bedre trafikksikkerhet, reduserer masseuttaket, og gir bedre driftssikkerhet. Også erosjonen reduseres, og skuldrene blir mer stabile. Utgraving av traubunnen Traubunnen skal graves ut slik at alt overvann blir ledet bort både i anleggsperioden, og etter at veien er ferdig. Den må derfor alltid graves med fall. Ved utgravingen må maskinføreren straks melde fra hvis han oppdager ekstra bløt grunn eller fjell som ligger i samme høyde som traubunnen. I kapittel 10 finner du en nærmere beskrivelse av ulike former for grøfting. For videre fordypning viser vi til Vg2-boka Produksjon. Det kreves ingen spesielle tiltak dersom undergrunnen består av sand og grus. Vi har da godt drenerende masser med god bæreevne. Vi må likevel kontrollere undergrunnen. Dersom det viser seg å være silt og leire i grunnen, skal bæreevnen testes. Den type undergrunn har liten eller ingen dreneringsevne og vil alltid skape problemer. Er bæreevnen dårlig, kan det bli nødvendig å stabilisere grunnen under. Det kan skje på flere måter. Masseutskiftning og pæling Ved mye finstoff kan det være nødvendig å foreta en masseutskiftning. Da fjerner vi den opprinnelige massen og erstatter den med ny masse uten finstoff. Er undergrunnen svært dårlig, må vi forbedre bæreevnen. Det gjør vi ved å drive inn pæler i undergrunnen før vi bygger opp fyllingen. Dette er en kostbar metode, men når det er nødvendig å overføre lasten fra veioverbygningen til fast fjell eller bedre grunn, er pæling det eneste alternativet. Figur 9.4: Pæling ved bruk av betongpæl. Foto: Statens vegvesen, Knut Opeide 83

2 Pælene kan være av betong, stål eller tre. De kan enten gå helt ned til fast grunn eller drives så dypt ned i massen at friksjon og motstand til slutt blir så stor at de suger seg fast friksjonspæler. På toppen av pælene lager vi gjerne en betongkake. Kalkstabilisering Bløt leire er en spesielt vanskelig undergrunn. Men den kan vi stabilisere med pæler av kalk og sement. Ved hjelp av en borerigg pumper vi her kalk og sement ned i borehullet. Kalken og sementen blandes nede i grunnen med visper som når m dypt. Metoden kalles kalkstabilisering og er økonomisk fordelaktig sammenlignet med andre løsninger. Slange for kalk/sement Separate tanker for kalk og/eller sement 0,5 1,0 m Rotasjon, innblanding og opptrekk Figur 9.5: Stabilisering av undergrunnen ved hjelp av kalk/sementpæl. Foto: Kruse Smith AS Motfylling Motfylling legges på hver side av veien. Til dette kan vi bruke masser som ikke er gode nok til veifylling. En god løsning er å plane motfyllingen slik at den kan brukes til jordbruksformål. Fyllingen skal hindre at tyngden av veioppbyggingen ikke presser massene opp. Skrånende motfylling Tradisjonell motfylling Maks. høydeforskjell Helning maks. 1 : 7 Dimensjonerende glideflate Figur 9.6: Bruk av skrånende og tradisjonell motfylling 84 9 Veibygging

3 A Overflateerosjon Nedbør Overflatevann Erosjonsfurer Figur 9.7: Det inngår ulike fyllmasser i de steinsatte, åpne grøftene som er vist på dette bildet. For motfylling, se bilde på side 21. Foto: Landbrukservice, Thomas Frøyd Skjæringer i løsmasser Grunnforholdene B Grunnvannserosjon avgjør hvor bratt en skråning kan være ved skjæringer i løsmasser. Figur 9.9 (se neste side) viser hvordan hellingen kan bygges med ulike masser og skråningsbeskyttelse ved masseutskiftning. Som regel er det Grunnvannsstrøm lurt å legge seg godt under den anbefalte hellingsgraden. Da får vi mer å gå på dersom f. eks. avrenningen blir større beregnet. Selv om tabellen i figur 9.9 følges, kan veiskråninger bli ustabile, se figur 9.8. Den beste og enkleste løsningen er da å lede Utvasking bort overflatevannet ved hjelp av grøfter som vist i punkt C i figur 9.9. Skråningen bør sås til umiddelbart, slik at regnvann ikke skader overflaten. Geonett eller friksjonsmasser som grus/pukk kan også brukes for å bedre stabiliteten. C Overflateglidning Figur 9.8: Overflateglidning 85

4 A Overflateerosjon Nedbør Overflatevann Erosjonsfurer a) B Grunnvannserosjon Velgradert sprengt stein Grunnvansnivå Grunnvannsstrøm 1 2 m Utvasking C b) Skråningsbeskyttelse Skråningshelning 1:15 eller slakere C Overflateglidning Tilsåing, alternativt pukk 0,2 m Grunnvannsnivå Grus 0,6 m, alternativt fiberduk og 0,5 m tykt pukklag Eget drensrør dersom store vannmengder Figur 9.9: Skjæring i løsmasser der vi har fått overflateglidning. I C ledes vannet bort i eget drensrør i grøftebunnen og skråningen sås til. Tabellen beskriver hvordan hellingen kan bygges med ulike masser og således gi skråningsbeskyttelse. Kilde: Etter Håndbok Veibygging

5 Fjellskjæringer Skal vi lage hellinger i en fjellskjæring, blir geologiske forhold avgjørende vi må ta hensyn til bergarten, oppsprekkingen av fjellet og grunnvannsforholdene. Minimum to meter fra skjæringen skal fjellet renskes for jord, røtter og løse steiner. Det skal brukes fanggrøft dersom skjæringen er usikret eller det er fare for at løse steiner kan falle ned. H L h Fjellskråning nær vertikal , ,5 1,2 >20 6 1,2 Opprinnelig fjelloverflate Fjellskråning/fjellskjæring Fjellskråning 4:1 og 3: , ,5 1, ,8 >20 7,5 1,8 Fjellskråning 2: , ,5 1, ,8 >20 7,5 2,4 H h L Rekkverk/armert fangmur Hvit kantlinje Figur 9.10: Fjellskjæring med fanggrøft og rekkverk. Tabellen til venstre viser fjellskråningens høyde og helling og de tilsvarende sikkerhetslengder til rekkverket. Løse blokker sikrer vi med bolter. Sterkt oppsprukket eller råttent fjell må i tillegg sikres med fjellbånd og steinsprangnett. Oppknust fjell sikrer vi med fiberarmert sprøytebetong. Fastboltet nett Løst nett m m Ca 2 m Ca 2 m Figur 9.11: Fjellsikring ved hjelp av fastboltet nett og løst nett. Foto: Statens vegvesen, Knut Opeide 87