2.1 Topografi Figur 2-1 indikerer aktuell strekning med røde streker, og det er gitt en underdeling med henholdsvis delstrekning 1 og 2.

Transkript

1

2 2. Topografi og grunnforhold 2.1 Topografi Figur 2-1 indikerer aktuell strekning med røde streker, og det er gitt en underdeling med henholdsvis delstrekning 1 og 2. Delstrekning 1 Delstrekning 2 Figur 2-1: Aktuell strekning (kilde foto: Norge i bilder) Figur 2-2 og Figur 2-3 viser topografi med kotelinjer for de to delstrekningene. Delstrekning 1 faller mot syd/sydøst fra ca. kote +95 til +94, mens delstrekning 2 er relativ flat på kote +94. Figur 2-2: Topografi delstrekning 1, meters koter (kilde kart: Hjellnes Consult) /jaf 14. desember 2012 Side 2 av 9

3 Vest og syd for G/S veien stiger terrenget, ved delstrekning 1 stiger det opp til ca. kote +98 som utgjør toppen av en støyvoll, og bak støyvollen synker terrenget igjen og flater ut på ca. kote +96,8. Ved delstrekning 2 er det en skåning opp mot syd/sydvest til ca. kote +97,5, og videre er terrenget tilnærmet flatt. Figur 2-3: Topografi delstrekning 2, meters koter (kilde kart: Hjellnes Consult) Skråningene er etablert i forbindelse med tidligere veibygging, og har helning ca. 1:1,8. Skråningene er i dag dekket av vegetasjon (gress og busker). 2.2 Tidligere grunnundersøkelser Oversikt over tidligere grunnundersøkelser er vist i Figur 2-4. Delstrekning 1 Delstrekning Figur 2-4: Utsnitt av undergrunnskart fra kommunen (kilde: VAV Oslo kommune) /jaf 14. desember 2012 Side 3 av 9

4 Det fremgår at det er relativt god dekning i området fra tidligere med hensyn til grunnundersøkelser. Spesielt gjelder dette for delstrekning 2. For delstrekning 1 er det imidlertid litt få informasjoner om grunnforholdene oppe på platået i sydvest, bl.a. siden resultat fra tidligere totalsonderinger ikke er tilgjengelig. Det er derfor utført supplerende undersøkelser på platået. 2.3 Nye grunnundersøkelser Det ble utført supplerende grunnundersøkelser 10. desember i år. Undersøkelsen omfattet to borpunkter med plassering som vist i Figur 2-4 merket med gult. Det var planlagt totalsondering og vingeboring i punktene, men det viste seg at massene var så vidt faste at borleder valgte å utelate vingeboringer. Resultat av totalsonderingene er vist i Figur 2-5 og Figur 2-6 Figur 2-5: Totalsondering ved borpunkt 1 Figur 2-6: Totalsondering ved borpunkt /jaf 14. desember 2012 Side 4 av 9

5 2.4 Løsmasser Ved boringene i desember ble det registrert ca. 0,7 m fyllmasse i topp, og derunder fast leire. Det fremgår av oppriss av tegningene at bormotstanden er stor i hele profilet, også i borpunkt 2 der dybde til berg er i størrelsesorden 17 m. Boret dybde stemmer for øvrig relativt godt overens med tidligere boringer. Med referanse til Figur 2-4 anses følgende tidligere borpunkter å ha relevante data om grunnforholdene: Punkt 435U (prøveserie) 418U (vingeboring) 415U (vingeboring) Nedenfor gjengis borprofilene med angivelse av registrerte geotekniske parametere. Figur 2-7: Prøveserie 435U Prøveserien er tatt fra kote +97,5 og viser tørrskorpeleire ned til 3 m dybde. Videre ned til ca. 7 m dybde (ca. kote 90) ligger fast leire med vanninnhold rundt 30 % og udrenert skjærstyrke s ud fallende fra ca. 60 ned mot 30 kn/m 2, og derunder ligger vanninnholdet rundt 35 % og s ud rundt 30 kn/m 2. Vingeboringene i de etterfølgende figurene viser noenlunde samme styrkeprofil, men angir noe større dybde med tørrskorpeleire, og noe lavere skjærstyrker under ca. 6-7 m dybde. Boringene er tatt fra tilnærmet samme eller litt lavere terrenghøyde /jaf 14. desember 2012 Side 5 av 9

6 Figur 2-8: Vingeboring 418U Figur 2-9: Vingeboring 415U /jaf 14. desember 2012 Side 6 av 9

7 2.5 Dybder til berg I Figur 2-10 er bergoverflaten skissert med 5-meters koter (samt at kote +83 har lurt seg inn). Berget ser ut til å ha en kløft i sydvest-nordøstlig retning, og dypeste bergoverflate ligger ned mot ca. kote +70 under Ringveien. For delstrekning 1 kan bergoverflaten lengst mot sydøst gå ned mot kote + 80, dvs m med løsmasse. Berget stiger så mot nordvest, og ligger i terreng i nordvestlige ende av delstrekningen. Under delstrekning 2 ligger berget på ca. kote +80, og det går en bratt skrent i østre grense av delstrekningen. Figur 2-10: Koter berg /jaf 14. desember 2012 Side 7 av 9

8 3. Geoteknisk vurdering Figur 3-1og Figur 3-2viser typiske tverrsnitt ved de to delstrekningene., og også hvilke tiltak som skal gjøres. For delstrekning 1 løses utvidelsen ved at det settes opp en støttemur, mens utvidelsen ved delstrekning 2 innebærer en parelleforskyvning av dagens skråning. Etablering av støttemuren krever midlertidig utgraving, og den tidligere støyvollen vil måtte fjernes. Vollen erstattes med en støyskjerm som settes opp ved fronten av muren, og permanent terreng bak muren blir liggende med et slakt fall. Figur 3-1: Typisk tverrsnitt delstrekning 1 Figur 3-2: Typisk tverrsnitt delstrekning Stabilitet ved utgraving Utgraving i delstrekning 1 for etablering av støttemur foreslås med graveskråning 1:1,5. Videre anslås dimensjonerende utgravingshøyde å bli i størrelsesorden 3,5 m, og gjennomsnittlig udrenert skjærstyrke langs en glideflate å være minimum 40 kn/m 2.. Terrenglast på toppen av skråningen kan i henhold til Statens vegvesen håndbok 016, /jaf 14. desember 2012 Side 8 av 9

9 kapittel 0.3.5, settes lik 5 kn/m 2, men velges økt til 10 kn/m 2 for å ivareta en anleggssituasjon. Partialfaktor for last settes til γ Q = 1,3. Vurdering av stabilitet gjøres deretter i henhold til forenklet metode, og med referanse til håndbok 016, punkt gir et overslag en partialfaktor på materialsiden lik: γ M = N 0 (s ud /p d ) = 5,5x40/(20x3,5+10x1,3) = 2,6 Krav til partialfaktor er γ M 1,4 (nøytralt brudd, alvorlig konsekvensklasse), og det er så vidt stor margin i forhold til beregnet faktor at krav til med detaljerte beregninger anses unødvendig både i grave- og permanent situasjon. Utgraving i delstrekning 2 innebærer generelt kun en parallellforskyvning av dagens skråning, og det er ingen indikasjoner på at grunnforholdene endres i denne retning slik at stabilitet forringes i forhold til dagens. Med skråningshelning 1:1,8, grunnforholdene tilsvarende som i utregningen for delstrekning 1, gir et overslag av stabilitet en partialfaktor γ M > 2,5. Stabilitet av skråningen er dermed ok. Det forutsettes tilsåing etc. for å sikre mot overflateerosjon. 3.2 Fundamentering av støttemur Med grunnlag i vurdert influensdybde ved et bæreevnebrudd i massene under støttemuren (dybde på glideflate), anbefales ved dimensjonering av muren å benytte en udrenert skjærstyrke i undergrunnen på s ud =40 kn/m 2 Som tilbakefyllingsmasse anbefales friksjonsmasse som knust stein eller grus, og karakteristisk friksjonsvinkel kan settes til: ϕ k = 38 Støyskjerm fundamenteres i tilbakefyllingsmassene, eventuelt festes til støttemuren under forutsetning av at muren dimensjoneres for opptredende krefter. Muren frostisoleres for å hindre tele under/bak muren /jaf 14. desember 2012 Side 9 av 9