GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE

Transkript

1 1 GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE RAGNHILD NORDMELAN RAMBØLL GARDERMOEN 16. MARS 2011

2 NOEN HOVEDGRUPPER AV GEOSYNTETER Geotekstiler- Membraner- separasjon tetthet Erosjonsikring- motstand mot erosjon Geonett (statiske belasninger)- forankring Geonett (dynamiske belastninger)- ESP- samvirkeeffekt/strekkrefter Isolasjonsevne/vekt 2

3 BYGGEVAREDIREKTIVET Disse kravene, som ofte er nevnt i nasjonale bestemmelser fastsatt ved lov eller forskrift, har direkte innflytelse på hvilken type byggevarer som blir brukt, og gjenspeiles i nasjonale produktstandarder, tekniske godkjennelser og andre tekniske spesifikasjoner og bestemmelser som ved sin uensartethet hindrer handel innen Fellesskapet. I dette direktiv menes med "byggevare" ethvert produkt som er produsert for permanent innføyelse i byggverk, som omfatter både bygg og anlegg. 3

4 PRODUKTDOKUMENTASJON Sertifiserte produkter eller produkter som er gitt en europeisk eller nasjonal teknisk godkjenning ikke er en sikkerhet for at produktet er egnet for bruk. Det betyr kun at produktet møter visse krav som er dokumentert etter Byggevaredirektivet. Hvorvidt produktet er egnet i den konkrete saken må vurderes av det ansvarlige foretaket som enten kan være prosjekterende eller utførende foretak. 4

5 ANSVAR AV PRODUKTETS EGENSKAPER Reglene om produktdokumentasjon omfatter enhver byggevare og ethvert produkt som er produsert for permanent innføyelse i byggverk. Det spiller ingen rolle om tiltakene er helt eller delvis unntatt fra plan- og bygningsloven og dens forskrifter forøvrig. Kravene gjelder også produkter som brukes i byggverk som behandles etter annen lovgivning. Produsent og dennes representant, herunder importør, omsetningsledd og forhandler, skal sørge for at egenskaper til produkter til byggverk er dokumentert og at produktdokumentasjon er tilgjengelig før produktet markedsføres, omsettes eller brukes i et byggverk. 5

6 PLANLEGGING, ANLEGG OG VEDLIKEHOLD AV VEG Vegloven sier: 12. Planlegging av riksveg, fylkesveg og kommunal veg skal skje etter reglane om planlegging i plan- og bygningslova. 13. Departementet gir føresegner om anlegg av offentlig veg (vegnormalar). Det er ikke angitt funksjonskrav for veganlegg i teknisk forskrift. Dette betyr at for veganlegg er dette beskrevet i vegnormalene. 6

7 FORSKRIFT OM ANLEGG AV OFFENTLIG VEG Statens vegvesen ved Vegdirektoratet kan innenfor rammen av forskriftene fastsette utfyllende bestemmelser vegnormaler. Vegnormalene skal sikre en tilfredsstillende og enhetlig kvalitet på vegnettet ut fra samferdselspolitiske mål. Vegnormalene vil derfor måtte inneholde en del standardkrav. Vegnormalene skal likevel gi frihet til å velge løsning tilpasset forholdene på stedet. 7

8 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SØKNADSPLIKT For byggesaksbehandlingen er det to alternativer: Alternativ 1 tiltaket er detaljert avklart i reguleringsplan og anlegges etter veglovens regler. Tiltaket kan unntas for søknadsplikt. Alternativ 2 Veianlegget bygges ikke etter reguleringsplan, men veglovens regler, og Statens vegvesen eller fylkeskommunen er tiltakshaver. Dette innebærer at søknadsreglene i pbl. kap gjelder. 8

9 KONSULENTENS ANSVAR VED BYGGEPLAN FOR VEGANLEGG Ikke søknadspliktig tiltak: Statens vegvesen godkjenner planene. Konsulenten er likevel ansvarlig for ferdig produkt. Søknadspliktig tiltak: Statens vegvesen godkjenner planene. Konsulenten er likevel ansvarlig for ferdig produkt. Kommunen og Byggteknisk Etat kan føre tilsyn. Feil kan føre til tap av sentral godkjenning. 9

10 FUNKSJONSKRAV I TEKNISK FORSKRIFT 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres enten ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser, eller ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt. 10

11 EKSEMPLER PÅ FUNKSJONSKRAV Styrke Tåle forventet belastning og bruk Isolasjonsevne Tetthet Bestandighet Frostmotstand Universelt utformet Sikkerhet 11

12 FUNKSJONSKRAV OPPFYLLES MED MÅLBARE YTELSER Preaksepterte ytelser kan være beskrevet i for eksempel: Teknisk forskrift Byggedetaljblader Statens Vegvesens håndbøker Norsk standard VA-miljø blad Det er enkelt og resurskrevende å bruke preaksepterte løsninger! ---men gir det rett kvalitet? 12

13 ANALYSE NÅR PRODUKT/LØSNING IKKE ER PREAKSEPTERT Dersom oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres ved analyse, skal det påvises at anvendt analysemetode er egnet til og gyldig for formålet. Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet. Analysen skal angi nødvendige sikkerhetsmarginer. Verifikasjon av funksjonskrav skal være skriftlig. Ta utgangspunkt i en verifisert løsning Fullskalaforsøk (må utføres av tredjepart) 13

14 HVA SIER HÅNDBOK 018 TIL GEONETT? - FORSTERKNING AV UNDERBYGNING På meget bløt grunn, som myr, bløt silt og bløt leire, kan man øke grunnens bæreevne med armering. Armeringen legges for å ta opp strekkpåkjenninger i grunnen under vegkroppen. Aktuelle armeringsmaterialer er: bakhun, geotekstiler med høy styrke og geonett/stålarmeringsnett. Under armeringslaget kan det legges fiberduk for å unngå at materialer fra grunnen trenger inn i overbygningen. 14

15 HVA SIER HÅNDBOK 018 TIL GEONETT? - FORSTERKNING I ANLEGGSFASEN Dersom underlaget er så lite bæredyktig at det er fare for skader i anleggsfasen, bør det sikres mot dette med spesielle tiltak, for eksempel ved å: øke lagtykkelsen bruke geonett o.l. bruke bakhunved foreta dreneringstiltak 15

16 HVA SIER HÅNDBOK 018 TIL GEONETT? -FORSTERKNING AV EKS. VEGER Ved forsterkning av veger med liten bæreevne kan armering gi reduksjon i tykkelsen på forsterkningslaget. Dette kan være gunstig for å opprettholde en tilfredsstillende vegbredde. Tykkelsen av bærelaget skal normalt ikke reduseres ved bruk av armeringsnett. Armeringen kan bestå av geonett, geokompositter eller vevd fiberduk. Armering av mekanisk stabiliserte bærelag eller forsterkningslag bedrer ikke vegens elastiske egenskaper, men kan gi positiv effekt mot plastiske deformasjoner, som spordannelse. 16

17 FORSTERKNINGSTILTAK I HÅNDBOK

18 EKSEMPLER TIL ETTERTANKE -1 Håndbok 018 er retningsgivende for hvordan en vei skal bygges blant annet i forhold til dette med telehivsikring. Kravet er at vi skal vurdere behovet for telehivsikring mens veien bygges. I stedet burde håndboken inneholde mer absolutte krav til telehivsikring. Det gjør den ikke. Ny motorvei ødelagt for alltid Teknisk Ukeblad

19 EKSEMPLER TIL ETTERTANKE -2 VÅRE VEGER nr

20 KUNDENS FORVENTNINGER I ET PROSJEKT Billig Raskt Rett kvalitet 20

21 KONSULENTENS FORVENTNINGER I ET PROSJEKT Levere et godt produkt Levere til riktig tid God dialog med kunden Kompetanseutvikling Bidrag til samfunnet, «dette har jeg prosjektert» Tjene penger til bedriften 21

22 PÅ TRYGG GRUNN Velg preaksepterte ytelser, men husk å bruke hodet. Ha en åpen dialog med kunde om myndighet om løsninger som ikke er preaksepterte Vær ekstra forsiktig dersom tiltaket er søknadspliktig. Sørg for egnede analyser. Ikke stol blindt på CE merking av produkter. Sertifiseringen kan gjelde ytelser som ikke er egnet. 22

23 TAKK FOR MEG. 23