HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

Transkript

1 HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av 17. desember 2013 nr Gjennomføring av delegerte rettsakter, samt endringer i DOKforskriften kapittel 3 Direktoratet for byggkvalitet, ref: 15/2509 Høringsfrist:

2 Innholdsfortegnelse DEL I INNLEDNING Innledning Kort om byggevareforordningen Kort om dokumentasjonskravet for byggevarer som ikke er CEmerket... 4 DEL II Gjennomføring av nye delegerte rettsakter vedtatt på bakgrunn av byggevareforordningen Innledning Beskrivelse og vurdering av de delegerte rettsaktene Økonomiske og administrative konsekvenser Gjennomføring i norsk rett Forslag til endring i DOKforskriften 3a... 5 DEL III Gjennomføring av vedtak om systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser 5 1. Innledning Merknader, økonomiske og administrative konsekvenser Gjennomføring i norsk rett... 6 DEL IV Endringer i DOKforskriften kapittel III Innledning Sammenligning av rettighetene og forpliktelsene i byggevareforordningen og DOKforskriften kap. III Endringer som foreslås i DOKforskriften 11 (markedsdeltakernes plikter)... 7 Innledning... 7 Forslag til endringer i DOKforskriften Merknader, økonomiske og administrative konsekvenser Endringer som foreslås i DOKforskriften 12 (Vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser)... 9 Innledning... 9 Forslag til ny DOKforskriften Merknader, økonomiske og administrative konsekvenser Endringer som foreslås i DOKforskriften 22 første ledd (tilsyn med produkter til byggverk) Innledning Forslag til ny DOKforskriften Merknader, økonomiske og administrative konsekvenser Konklusjon

3 DEL I INNLEDNING 1. Innledning DOKforskriften (forskrift 17. desember 2013 nr om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk) regulerer omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk. Byggevareforordningen (forordning (EU) nr. 305/2011) fastsetter vilkår for omsetning og markedsføring av CE- merkede byggevarer i EØSområdet. Byggevareforordningen er gjennomført i DOKforskriften kapittel 2. DOK- forskriften kapittel 3 regulerer omsetning og dokumentasjon av byggevarer som ikke er CEmerket. Det er nødvendig med følgende endringer i DOKforskriften: 1. Gjennomføring av tre delegerte rettsakter som tillater byggevareprodusenter å angi ytelser til flere CE- merkede byggevarer uten prøving inn i norsk regelverk. 2. Gjennomføring av vedtakene fra Europakommisjonen som fastsetter hvilket system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser som gjelder for ulike byggevaregrupper inn i norsk regelverk. 3. Presiseringer i reglene som gjelder for omsetning og dokumentasjon av byggevarer som ikke er CE- merket, dvs. kapittel III i DOKforskriften. Det foreslås at endringene trer i kraft straks etter at departementet har fastsatt forskriften. 2. Kort om byggevareforordningen Det gis her en kort beskrivelse av hovedtrekkene i byggevareforordningen. Lesere som ønsker mer informasjon om byggevareforordningen henvises til høringsnotatet til byggevareforordningen 1 og informasjon tilgjengelig på direktorarets nettsider, tema produkter til byggverk, samt Byggevareforordningen gjelder for omsetning og markedsføring av CEmerkede byggevarer i EØSområdet. I utgangspunktet kan alle byggevarer CEmerkes, og forordningen fastsetter to veier for CEmerking av byggevarene: En obligatorisk (1) og en frivillig (2). (1) Det er obligatorisk CEmerking av byggevarer der det finnes en harmonisert produktstandard. I slike tilfeller foreligger det en plikt til å CEmerke byggevarene. (2) Når det ikke finnes en harmonisert produktstandard for byggevarer, kan produsenter CEmerke byggevarene sine ved å skaffe seg en såkalt europeisk teknisk bedømmelse. I så tilfelle er produsenten som har skaffet seg en ETA er han forpliktet til å CEmerke byggevarene som er omfattet av denne ETA- en

4 3. Kort om dokumentasjonskravet for byggevarer som ikke er CEmerket For byggevarer som ikke er CEmerket gjelder også dokumentasjonskrav. Dokumentasjonskravet bygger på de samme prinsippene som gjelder for CEmerkede byggevarer, dvs: Byggevarer skal ha dokumenterte egenskaper. Byggevareprodusenter skal benytte annerkjente testmetoder for å vurdere disse egenskapene. Produsenter skal anvende det samme systemet for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser som det som gjelder for CEmerkede byggevarer De relevante egenskapene skal være angitt i produktdokumentasjonen. DEL II Gjennomføring av nye delegerte rettsakter vedtatt på bakgrunn av byggevareforordningen 1. Innledning Byggevareforordningen åpner for at Europakommisjonen kan vedta en rettsakter som enten kan endre eller utfylle byggevareforordningen. Blant disse er muligheten for å tillatte byggevareprodusentene å angi ytelser til vesentlige egenskaper uten testing. Det er nylig vedtatt tre rettsakter som gir slik mulighet. Rettsaktene er publisert i den Europeiske Unions tidende. Disse rettsaktene ble innlemmet i EØSavtalen etter møtet i EØS- komiteen 20. mars 2015, og skal derfor gjennomføres i norsk rett. 2. Beskrivelse og vurdering av de delegerte rettsaktene For å kunne CEmerke byggevarene sine, må en byggevareprodusent benytte harmoniserte tekniske spesifikasjoner (harmoniserte produktstandarder eller europeiske bedømmelsesdokumenter). Som regel krever de harmoniserte tekniske spesifikasjonene at byggevareprodusenten tester byggevarenes egenskaper for å kunne angi hvilke ytelser den. Dersom tilstrekkelig erfaring om byggevarers egenskaper er kjent, gjennom eksempelvis stabile og kjente testresultater, åpner byggevareforordningen for at Europakommisjonen kan tillatte at byggevareprodusenten angir visse ytelser uten testing. Nå har Europakommisjonen tatt i bruk dette unntaket for flere produkter. Tebaserte paneler som omfattes av EN og trepaneler og kledninger av heltre som omfattes av EN for brannmotstand ved anvendelse i vegg eller takkledning o fororodning (EU) nr. 1291/ av 16. juli 2014 Visse ubehandlede gulvbelegg i henhold til EN for brannpåvirkning o forordning (EU) nr. 1292/ av 17. juli 2014 Metallekter og forsterkningsribber for innendørs puss som omfattes av den harmoniserte standard EN , metallekter og forsterkningsribber for utendørs råpuss som omfattes av den harmoniserte standard EN og metallekter og karakteristiske profiler som omfattes av den harmoniserte standard EN 14353, med hensyn til brannpåvirkning

5 o Jf. forordning (EU) nr. 1293/ av 17. juli Økonomiske og administrative konsekvenser Det vil ikke være administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige som følge av disse forordningene. Rettsaktene vil få positive konsekvenser for produsentene fordi de slipper kostnader til testing for produktene sine. 4. Gjennomføring i norsk rett Artikkel 7 i EØSavtalen fastsetter at forordninger som er inntatt EØSavtalen som sådan skal gjøres til en del av den norsk rett. Det innebærer at skal gjennomføres i norsk forskrift ordrett uten mulighet til tilpasninger i teksten (jf. artikkel 7 i EØSavtalen). Gjennomføringsmetodikken kalles henvisningsteknikken og er en standardisert formulering som brukes på alle fagområderfor å gjennomføre forordninger. 5. Forslag til endring i DOKforskriften 3a Det foreslås å innføre en ny paragraf hvor forordningene gjennomføres. 3a. Gjennomføring av delegerte rettsakter av teknisk karakter EØSavtalen vedlegg II kap. XXI nr. 2.r (fororodning (EU) nr. 1291/2014) om klassifisering uten prøving av brannmotstand til trebaserte paneler omfattet av EN 13986, samt trepaneler, og kledninger av heltre omfattet av EN 14915, for anvendelse i vegg eller takkledning nr. 2.s (forordning (EU) nr. 1292/2014) om klassifisering uten prøving av brannpåvirkning til visse ubehandlede gulvbelegg omfattet av EN nr. 2.t (forordning (EU) nr. 1293/2014) om klassifisering uten prøving av brannpåvirkning til metallekter, forsterkningsribber for innendørs puss omfattet av EN og utendørs råpuss omfattet av EN , og metallekter og karakteristiske profiler omfattet av EN gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. DEL III Gjennomføring av vedtak om systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser 1. Innledning Alle byggevarer skal underlegges et system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser. Europakommisjonen fastsetter hvilket system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser som gjelder for CEmerking av byggevarer. Dette gjorde Europakommisjonen i form av vedtak under byggevaredirektivet, og etter ikrafttedelse av byggevareforordningen, i form av delegerte forordninger. I henhold til DOKforskriften 12 gjelder også disse vedtakene for dokumentasjon av ikke CEmerkede byggevarer

6 Direktoratet mener det er hensiktsmessig å gjennomføre alle disse vedtakene og forordningene som vedlegg til DOKforskriften. Dette vil gjøre regelverket klarere og lettere tilgjengelig. I tillegg vil flere delegerte rettsakter fra Europakommisjonen etter hvert utfylle eller endre systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser. Det virker da hensiktsmessig å ha en komplett liste over alle rettsaktene i et vedlegg til DOKforskriften. 2. Merknader, økonomiske og administrative konsekvenser Det er kun en formell endring som er foreslått her. Byggevareprodusentenes forpliktelser til å følge disse vedtakene er hjemlet i DOKforskriften 3 og 12. For byggenæringen vil derfor gjennomføringen av disse vedtakene verken ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Endringene vil ikke medføre økonomiske konsekvenser for det offentlige. Administrativt sett vil listen over alle systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser måtte oppdateres hver gang Europakommisjonen fastsetter nye eller endrer noen av systemene. Disse administrative konsekvensene anses som akseptable i forhold til fordelen med å ha en oppdatert oversikt over alle vedtakene og forordningene lett tilgjengelig for brukerne av regelverket. 3. Gjennomføring i norsk rett Det foreslås derfor å gjennomføre alle vedtakene fra Europakommisjonen som et vedlegg til DOKforskriften. I tillegg fastsettes det i DOKforskriften 12 en henvisning til vedlegget som gjør at vedlegget regnes som en del av forskriften. Direktoratet foreslår også noen andre endringer i formuleringer til DOKforskriften 12. Disse er beskrevet i høringsnotatet DEL IV. DEL IV Endringer i DOKforskriften kapittel III 1 Innledning Dokumentasjonskravet for byggevarer som ikke er CEmerket sikrer at også disse har tilstrekkelig dokumentasjon. Dette medvirker til at byggverk får riktig kvalitet. Som beskrevet foran er dokumentasjonskravet for byggevarer som ikke er CEmerket bevisst lagt så nært opp til dokumentasjonskravet for CEmerkede byggevarer som mulig. Dette omfatter også forpliktelsene til markedsdeltakere. Poenget er at disse forpliktelsene i størst mulig grad skal gjenspeile forpliktelsene til markedsdeltakere beskrevet i byggevareforordningen. Ordlyden i DOK- forskriften kapittel III er nokså generell, og dekker de aller fleste forpliktelsene til markedsdeltakere. Imidlertid, med tanke på å gjøre regelverket så klart som mulig, virker det hensiktsmessig å presisere ordlyden i kapittel III i DOKforskriften. 6

7 2. Sammenligning av rettighetene og forpliktelsene i byggevareforordningen og DOK- forskriften kap. III Tabellen nedenfor sammenligner markedsdeltakernes rettigheter og forpliktelser under byggevareforordningen og rettighetene og forpliktelse til markedsdeltakere i DOKforskriften kapittel III. Det er kun rettighetene og forpliktelsene der det er ønskelig med presiseringer som er tatt med i tabellen. Artikkel 8 Artikkel 15 Artikkel 16 Byggevareforordningen Plikt til å oppbevare dokumentasjon i ti år etter den første omsetningen Forpliktelser til økonomiske aktører som omsetter produkter under sitt eget varemerke eller etter å ha endret egenskapene til byggevarer som er produsert av andre Forpliktelse til å opplyse tilsynsmyndigheten om markedsdeltakere en aktør har solgt byggevarer til eller kjøpt byggevarer fra DOKforskriften kapittel III Mangler per i dag i 11 DOKforskriften kapittel III Dekket i DOK- forskriften kapittel III Dekket av plan og bygningsloven 29 7a Behov for endring Det foreslås en endring i DOK- forskriften kapittel III En presisering er ønskelig med tanke på klart regelverk Bør presiseres i DOK- forskriften med tanke på klart regelverk 3. Endringer som foreslås i DOKforskriften 11 (markedsdeltakernes plikter) Alle endringene som er foreslått her bygger på sammenligningen mellom byggevareforordningen og DOK- forskriften kapittel III jf. punkt 2 ovenfor. Innledning DOKforskriften 11 om markedsdeltakernes plikter lyder per i dag som følger: Produsent, dennes representant, importør og distributør, skal sørge for at vesentlige egenskaper til byggevarer er dokumentert og at tilfredsstillende produktdokumentasjon er tilgjengelig før byggevaren omsettes, markedsføres, distribueres eller brukes i et byggverk. Forslag til endringer i DOKforskriften 11 Det foreslås å gjøre følgende endringer i DOKforskriften 11: Produsent, dennes representant, importør og distributør, skal sørge for at vesentlige egenskaper til byggevarer er dokumentert og at tilfredsstillende produktdokumentasjon er tilgjengelig før byggevaren omsettes, markedsføres, distribueres eller brukes i et byggverk. Produsenter og importørene skal oppbevare dokumentasjonen til byggevaren 10 år etter at byggevaren er gjort tilgjengelig på markedet for første gang. 7

8 Importører eller distributører som bringer i omsetning en byggevare under sitt eget navn eller varemerke eller endrer en byggevare som allerede er brakt i omsetning, på en slik måte at det kan påvirke byggevarens ytelser, skal anses som byggevareprodusenter, og ha de samme forpliktelsene som produsentene. Merknader, økonomiske og administrative konsekvenser Endringene som er foreslått i DOKforskriften 11 sikrer at produktdokumentasjonen blir oppbevart av relevante aktører i en forsvarlig periode. Videre sikres det at importører og distributører som endrer byggevarers ytelser eller omsetter byggevarer under sitt eget navn eller varemerke har tilsvarende forpliktelser som produsenter. Bortsett fra oppbevaringsplikten innebærer endringene kun en presisering i ordlyden av dagens regelverk og innebærer ikke nye forpliktelser. Nærmere om plikten til å oppbevare dokumentasjonen Den nye DOKforskriften 11 innfører plikt for byggevareprodusenter og importører til å oppbevare dokumentasjonen i 10 år etter den første omsetningen. Det gjelder både teknisk dokumentasjon (testrapporter, beregninger, beskrivelser, kvalitetssystemer, sertifikater) og produktdokumentasjon (dokumentasjon som følger med byggevaren). Ved vurdering av plikten til å oppbevare dokumentasjon er det to momenter som må skilles fra hverandre. Den ene gjelder selve oppbevaringsplikten. Den andre gjelder hvor lenge oppbevaringsplikten skal vare. Når det gjelder plikten til å oppbevare dokumentasjon anser direktoratet det som rimelig å kreve at byggevareprodusenter (og importører) oppbevarer dokumentasjonen til byggevarene de omsetter i en viss periode etter førstegangsomsetningen. Dokumentasjon gir fullstendige opplysninger om byggevaren, og det kan være nødvendig, eksempelvis ved tilsyn, å etterspørre dokumentasjon som ligger til grunn. Dette er ikke mulig dersom produsenter og importører ikke er forpliktet til å oppbevare dokumentasjonen. Forpliktelsen gjelder også for importører. Importører omsetter byggevarer som er produsert utenfor EØS- området i Norge. De har derfor et stort ansvar i og med at de er det eneste leddet mellom tilsynsmyndighetene i Norge og byggevareprodusenten utenfor EØSområdet. Dette er grunnen til at plikten til å oppbevare dokumentasjonen også gjelder for importører. Når det gjelder hvor lenge plikten til å oppbevare dokumentasjon skal vare har direktoratet lagt vekt på at byggevarer har lengre levetid enn svært mange andre produkter. De skal bygges inn i byggverk, og kan være årsak til byggfeil som blir synlig en lang tid etter at byggevaren ble bygget. Derfor anses en 10 års oppbevaringsplikt som forholdsmessig. Produsenter og importører av CEmerkede byggevarer er forpliktet til å oppbevare dokumentasjon i 10 år etter den første omsetningen. Direktoratet finner ingen grunn til å skille mellom CEmerkede og ikke CEmerkede byggevarer på dette punktet. Byggevarer som ikke er CEmerket kan ha akkurat den samme betydningen i byggverk enn byggevarer som er CEmerket. Vil forslaget innebærer eventuelle økonomiske eller administrative konsekvenser for byggevareprodusenter og importører. Det er slik at byggevareprodusenter allerede oppbevarer dokumentasjonen i en viss periode etter den første omsetningen. De administrative og økonomiske konsekvenser vil dermed kun slå inn for oppbevaringsperioden, som kan være lengre enn det som praktiseres i dag. Oppbevaringsforpliktelsen kan dermed i noen grad innebære administrative og dermed økonomiske konsekvenser for byggevareprodusenter og importører. Direktoratet mener at behovet for å ha dokumentasjonen tilgjengelig i tilstrekkelig tid veier opp mot den kostnaden som det vil medføre for produsentene og importørene. Direktoratet ber høringsinstansene 8

9 om tibakemelding på hvor lenge oppbevaringsplikten bør være. Nærmere om plikter når importører eller distributører omsetter byggevarer i eget navn eller varemerke Den nye versjonen av DOKforskriften 11 presiserer at importører og distributører som omsetter byggevarer (produsert av andre produsenter), i sitt eget navn eller varemerke, eller som endrer byggevarers ytelser før omsetning, anses som byggevareprodusenter. Denne tolkingen ble lagt til grunn i veiledning til DOKforskriften 11 publisert i april 2014: I likhet med byggevareforordningen vil importører og distributører som omsetter byggevarer i sitt eget navn eller varemerke eller som endrer byggevarens egenskaper, regnes som produsent og dermed ha tilsvarende plikter som produsenten. Forpliktelsen er dekket av DOKforskriften 11 slik at det kun er tale om formelle endringer. Endringen vil dermed føre til verken administrative eller økonomiske konsekvenser. Imidlertid taler hensikten til klar utforming av regelverket for at ordlyden i DOKforskriften 11 endres som foreslått. 4. Endringer som foreslås i DOKforskriften 12 (Vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser) Innledning Per i dag lyder DOKforskriften 12 første ledd som følger: For byggevarer med egenskaper som er av stor betydning for oppfyllelse av de grunnleggende krav til byggverk eller der det er stor sannsynlighet for variasjoner i produksjonsprosessen, skal tredjepartsorgan utføre spesifiserte oppgaver i forbindelse med dokumenteringen av byggevarens vesentlige egenskaper. For CEmerkede byggevarer er systemer for vurdering og verifikasjon av egenskaper eller ytelser vedtatt av EUkommisjonen. Tilsvarende vurdering og verifikasjon skal gjennomføres for sammenliknbare byggevarer som ikke er CEmerket. Tredjepartsorgan skal være akkreditert for de aktuelle oppgavene. Der slik akkreditering ikke er mulig skal tredjepartsorganet dokumentere tilsvarende kompetanse. Forslag til ny DOKforskriften 12 Det foreslås at ordlyden til 12 endres som følger: Byggevarer som ikke er CEmerket skal underlegges de samme systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser som er fastsatt av EUkommisjonen med tanke på CEmerking av byggevarer. Listen over EUKommisjonens vedtak og delegerte rettsakter som fastsetter eller endrer systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser finnes i vedlegg 1 til forskriften. Dersom EUkommisjonen ikke har fastlagt hvilket system for vurdering og verifikasjon av byggevarers yelser som gjelder, skal hvilket systemet som gjelder, avgjøres etter en vurdering av følgende momenter: o o o Betydningen byggevaren har for de grunnleggende kravene til byggverk Byggevarens art Virkningen av variasjoner i en byggevarens vesentlige egenskaper i løpet av dens forventede levetid, og 9

10 o Risikoen for at feil oppstår ved produksjon av byggevaren. Tredjepartsorgan skal være akkreditert for de aktuelle oppgavene. Der slik akkreditering ikke er mulig skal tredjepartsorganet dokumentere tilsvarende krav til kompetanse, uavhengighet og upartiskhet. Merknader, økonomiske og administrative konsekvenser Det understrekkes innledningvis at prinsippet om at de samme systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser legges ti grunn for både CEmerkede og ikke CEmerkede byggevarer allerede står i DOK- forskriften. De foreslåtte endringene anses derfor for ikke å ha verken administrative eller økonomiske konsekvenser eller svært begrensede konsekvenser for byggevareprodusentene. Fire endringer er foreslått i den nye versjonen av DOKforskriften 12. Avklaring i forpliktelsen til å legge til grunn de samme systemene som gjelder for CEmerkede byggevarer For det første er ordlyden i DOKforskriften 12 forenklet når det gjelder plikten til å anvende de samme systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser som gjelder for CEmerking av byggevarer. Som nevnt under del III punkt 2 er endringene kun formelle og har dermed ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for byggevareprodusenter, og byggevarenæringen for øvrig, og begrensede administrative konsekvenser for det offentlige. Henvisning til Europakommisjonens vedtak For det andre endres henvisningen til vedtakene og forordningene som fastsetter eller endrer systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser i et vedlegg til DOKforskriften, jf høringsnotatet del III. Som nevnt under del III punkt 2 er endringene kun formelle og har dermed ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for byggevareprodusenter, og byggevarenæringen for øvrig, og begrensede administrative konsekvenser for det offentlige. Tilfeller der Europakommisjonen ikke uttrykkelig har fastsatt systemer for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser For det tredje presiserer nå DOKforskriften 12 at der Europakommisjonen ikke klart har fastlagt hvilket system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser som gjelder for en gruppe byggevarer, skal byggevareprodusenter legge til grunn et relevant system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser. Presiseringen er en videreføring av tidligere regelverk (TEK 10 kapittel 3, særlig 35). Imidlertid bør ordlyden i DOKforskriften 12 tydeliggjøres på dette punktet. Presiseringen vil sikre at byggevareprodusenter ikke blir villedet til å tro at de ikke trenger å anvende et system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser dersom Europakommisjonen ikke uttrykkelig har fastsatt et system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser. Byggevareprodusentene skal legge til grunn det relevante systemet for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser. Direktoratet kan overprøve produsentens valg av system dersom det strider mot prinsippinene som er lagt til grunn for valg av system for vurdering og verifikasjon av byggevarer. Disse prinsippene bygger på momenter som nå er beskrevet i DOKforskriften 12. Disse momentene er identiske til de momentene som benyttes av Europakommisjonen for å fastsette systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser, jf byggevareforordningen artikkel 60h. Denne tredje endringen i DOKforskriften 12 anses ikke å ha administrative og økonomiske konsekvenser eller store administrative og økonomiske konsekvenser. Systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser er fastsatt for de aller fleste byggevaregruppene. Det er kun i noen få tilfeller at det eventuelt ikke kan utledes hvilket system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser som gjelder for en type byggevare Europakommisjonens vedtak er uklar eller ufullstendig. 10

11 Endringen vil ikke innebære ytterligere administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige. Som fagorgan har direktoratet en veiledningsplikt, og bistår byggenæringen i de tilfellene de følger seg usikre på hvilket system som gjelder. Direktoratet har utvilklet nettsiden som gir enkle og utfyllende opplysninger om systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser. Nettsiden har et database med ofte stilte spørsmål, der direktoratet publiserer svarene på spørsmål fra byggenæringen, hvorav informasjon om gjeldende systemer for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser. Uavhengighet og upartiskhet til tredjepartsorgan DOKforskriften 12 blir endret slik at det ikke bare er tredjepartsorganets kompetanse som ikke er akkreditert som skal dokumenteres, men også at tredjepartsorganet er uavhengig og upartisk i forhold til produsenten. For tredjepartsvurderinger av byggevarer som er CEmerket er det et krav at tredjepartsorganet er uavhengig og upartisk. Det samme bør gjelde for byggevarer som ikke er CEmerket. Å være uavhengig innebærer å opptre selvstendig, uten å være avhengig av interesser som kan være i konflikt med tredjepartsvurderinger. Det er for eksempel viktig at lønnen til personell som utfører tredjepartsvurderinger verken direkte eller indirekte er knyttet til tredjepartsvurderinger. Å være upartisk er å ikke ta parti, å være objektiv i forbindelse med tredjepartsvurderinger. Uten disse kravene foreligger det en risiko for at resultatene til tredjevurderinger eller sertifiseringer blir usaklige, og ikke oppfyller hensynet bak kravet om tredjepartsvurderinger. I utgangspunktet vil bestemmelsen innebære administrative konsekvenser. I tillegg til tredjepartsorganets kompetanse, må det foreligge dokumentasjon på at tredjepartsorganet er uavhengig og upartisk. Disse administrative konsekvensene anses imidlertid som svært begrenset i forhold til det som oppnås med kravet. Kravet sikrer har byggevarer har riktige ytelser og dermed at byggverk får riktig kvalitet. Endringsforslaget vil ikke innebære økonomiske konsekvenser for norske produsenter. Vurderinger som er utført av tredjepartsorganet per i dag fortsatt vil være gyldig frem til gyldighetsdatoen utløper. Det er kun ny vurderinger og fornyelser av tredjepartsvurderinger som vil måtte oppfylle det nye kravet. I tillegg er det direktoratets erfaring som tilsynsmyndighet at norske produsenter hovedsakelig benytter tekniske kontrollorgan for tredjepartsvurderinger. Tekniske kontrollorgan har prosedyrer som sikrer at slike krav er ivaretatt i forbindelse med tredjepartsvurderinger, slike endringer neppe vil ha konsekvenser for norske produsenter. 5. Endringer som foreslås i DOKforskriften 22 første ledd (tilsyn med produkter til byggverk) Innledning Alle endringene som er foreslått her bygger på en sammenligning mellom byggevareforordningen og DOK- forskriften kapittel III, beskrevet under punkt 2. Per i dag lyder DOKforskriften 22 første ledd som følger: Tilsynsmyndighet kan kreve tilsendt produktdokumentasjon og annen informasjon som er tilgjengelig ved omsetning, markedsføring, distribusjon eller bruk av produkt til byggverk, herunder dokumentasjon for attestering av samsvar eller vurdering og verifikasjon av egenskaper, og test og beregningsgrunnlag som er brukt ved utarbeidelse av produktdokumentasjonen. 11

12 Forslag til ny DOKforskriften 22 Det foreslås følgende endringer i DOKforskriften 22: Tilsynsmyndighet kan kreve tilsendt produktdokumentasjon og annen informasjon som er tilgjengelig ved omsetning, markedsføring, distribusjon eller bruk av produkt til byggverk, herunder den tekniske dokumentasjonen, inkludert og test og beregningsgrunnlag som er brukt ved utarbeidelse av produktdokumentasjonen, informasjon om oppgavene utført i forbindelse med systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser, produktdokumentasjon, samt listen av markedsdeltakere som byggevarer ble kjøpt fra eller solgt til. Merknader, økonomiske og administrative konsekvenser Endringene utgjør en presisering av hva slags dokumentasjon og opplysninger direktoratet kan kreve ved tilsyn. Endringene som er foreslått innebærer ingen materielle endringer i markedsdeltakers forpliktelser, kun en klargjøring og presisering. At tilsynsmyndigheten også skal kunne kreve listen av markedsdeltakere en aktør har kjøpt byggevarene fra eller solgt byggevarene til har hjemmel i plan og bygningsloven 297a, fjerde ledd: Tilsynsmyndigheten skal gis tilgang til produkt, rom, areal eller annet område som er nødvendig for å kunne føre tilsynet. Enhver plikter etter krav fra tilsynsmyndigheten å gi de opplysninger som er nødvendig for tilsynsmyndighetens gjennomføring av oppgaver etter denne bestemmelse. Dette er viktig informasjon med tanke på sporbarhet av byggevarer og for å sikre et effektivt tilsyn med byggevarer. Forslaget til endringen anses ikke å medføre noen administrative eller økonomiske konsekvenser, i og med at denne forpliktelsen allerede følger av plan og bygningsloven. 6. Konklusjon Poenget med endringene i DOKforskriften kapittel 3 er å bringe mer klarhet i regelverket. Endringene utgjør hovedskelig presiseringer Med andre ord er det tale om mange formelle endringer. Regelverket må være forutsigbart og klart utformet, og de endringene som er foreslått i denne høringen bidrar til dette. I et tilfelle innebærer forslaget til ny DOKforskrift materielle endringer. Det gjelder forpliktelsen til å oppbevare dokumentasjon i 10 år etter den første omsetningen. Det foreslås at endringene trer i kraft straks etter at departementet har fastsatt forskriften. 12