Vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet

Transkript

1 MEF-notat nr Juni 2013 Vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Utviklingen av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, Vedlikeholdsetterslep riksveger, Vedlikeholdsetterslep fylkesvegene, Samlet vedlikeholdsetterslep øvrige riksveger (2003) og fylkesveger (2004) Vedlikeholdsetterslep fylkesvegene, Sammendrag Litteratur Vedlegg...12 Vedlegg 1. Vedlikeholdsetterslep riksvegene (2003), alle vegelementer, fordelt på fylke/region Vedlegg 2. Vedlikeholdsetterslep riksvegene (2003), fordelt på vegelementer Vedlegg 3. Vedlikeholdsetterslep fylkesvegene (2004), regionfordeling Vedlegg 4. Vedlikeholdsetterslep fylkesvegene (2004), fordelt på vegelementer Vedlegg 5. Vedlikeholdsetterslep fylkesvegene (2013), fordelt på ulike vegobjekter Vedlegg 6. Andel fast dekke og andel tillatt 10 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt hele året (bruksklasse 10 bk10) på fylkesvegnettet (2013) Vedlegg 7. Samlet bruk av midler til fylkes- og riksveg, (tall i millioner løpende kroner)

3 1. Innledning Det er i dag betydelige utfordringer knyttet til manglende vedlikehold av store deler av fylkesvegnettet. I februar 2013 kom Statens vegvesen med en rapport hvor det ble anslått at det vil koste om lag milliarder kroner å fjerne forfallet og gjøre nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet.1 De siste tallene fra Statens vegvesen viser at situasjonen på norske veger er langt mer dramatisk enn myndighetene tidligere har uttalt. Samtidig forteller usikkerheten i kostnadsoverslaget at myndighetene fortsatt ikke vet hva det reelle behovet på vegnettet er. Til sammenligning ble etterslepet estimert til 18,3 mrd. kr i to kartlegginger gjennomført henholdsvis i 2003 og I tillegg viser fylkeskommunene til at kostnadsveksten for veginvesteringer har vært større enn den generelle kostnadsveksten fylkeskommunene blir kompensert for ved statlige overføringer. For mange fylkeskommuner har dette ført til at vedtatte prosjekter har tatt en økende del av investeringsrammen. Etterslepet på vedlikeholdet må stanses og fylkene må få hjelp av Storting og regjering til å bringe fylkesvegene tilbake til god standard. Dette notatet gir en gjennomgang av utviklingen av etterslepet på fylkesvegnettet og det tidligere riksvegnettet, som fylkeskommunene overtok i Vegvedlikehold har dessverre over mange år vært en salderingspost på fylkesbudsjettene. Sett fra fylkeskommunenes ståsted er dette forståelig. Fylkeskommunene prioriterer driftsoppgaver som ivaretar trafikksikkerheten, mens nivået på vedlikehold blir tilpasset etter hva som er tilgjengelige midler etter at de viktigste driftsoppgavene er ivaretatt. 1 Statens vegvesen (2013). 3

4 2. Bakgrunn Forvaltningsreformen som trådte i kraft 1. januar 2010 innebar at om lag km veg ble overført fra staten til fylkeskommunene. Samlet består fylkesvegnettet i dag av om lag km veg, hvorav km har fast dekke, mens resterende har grusdekke. Videre omfatter fylkesvegene ca bruer, 550 tunneler og 310 ferjekaier. 2 Vegene forringes over tid på grunn av naturlige forhold som frost og teleløsning, men fravær av vedlikehold øker risikoen for større skader på vegnettet. Eksempelvis kan manglende vedlikehold av grøfter, kummer, stikkrenner og drenering føre til issprengning, og i verste fall utrasing. Økte nedbørsmengder vil forsterke dette problemet, og ødeleggelser på vegene som følge av ekstremvær synes å øke i omfang. Kalde vintre de siste årene har ytterligere bidratt til at svakheter i vegkonstruksjonen har kommet bedre til syne enn hva som har vært tilfelle tidligere. Dette forsterkes av at det har vært en betydelig trafikkøkning, samt flere tyngre kjøretøy på vegene. 3 Dette har gitt en høyere belastning enn det vegnettet i utgangspunktet var dimensjonert for. Vedlikeholdsetterslepet fikk mye oppmerksomhet i forkant av gjennomføringen av forvaltningsreformen i Kommunal- og regionaldepartementet sendte i februar 2008 ut et samlet høringsnotat om overføringen av oppgaver i forbindelse med reformen. 4 Fylkeskommunene, i tillegg til KS 5, var i all hovedsak positive til overføringen av ansvaret for det øvrige riksvegnett, med tilhørende ferjestrekninger. Samtidig uttalte flere fylkeskommuner, i tillegg til KS, i sitt høringssvar at overføringen forutsatte at staten kompenserte for vedlikeholdsetterslepet, og at det ble utredet modeller for dette. 6 Etterslepet på vegnettet ble her anslått til om lag 10 mrd. kr. En rekke kommuner var av samme grunn kritiske til reformen. Det blir i odelstingsproposisjonen Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. ( ) blant annet vist til at «Noen er kritiske til overføring, og viser til at fylkesvegene med sine milliardetterslep allerede utgjør en viktig del av vegnettet som det ikke tas tilstrekkelig vare på [ ] Kommunene mener staten i langt større grad må finansiere oppgavene ved overføring av ansvar.» 7 I forbindelse med forvaltningsreformen foreslo regjeringen å øke rammen til fylkeskommunene med 1 mrd. kr (2010-kroner). Det ble vist til at «forslaget over tid vil gi rom for å innhente etterslepet på det vegnettet fylkeskommunene overtar.» 8 Forfallet på fylkesvegnettet er et resultat av at vedlikehold har hatt lav prioritet de siste årene. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av forfall på vegnettet er for det første knyttet til redusert fremkommelighet og trafikksikkerhet. Etterslepet bidrar også til høyere driftskostnader. Dype hjulspor i vegdekket vanskeliggjør vinterdriften av vegene, og resultatet blir større behov for brøyting og unødvendig saltbruk. Videre kan vedlikeholdsetterslepet resultere i at det må utføres mer omfattende og kostbare tiltak enn hva som ville vært tilfellet dersom vedlikehold var blitt utført i rett tid. Det har blitt gjennomført en rekke kartlegginger av etterslepet på riks- og fylkesvegnettet. Vi presenter her en gjennomgang av kartlegginger i regi av Statens vegvesen i 2003, 2004 og Statens vegvesen (2013, s. 29). 3 Det antas at en trafikkvekst på 3 % gir en økning i drifts- og vedlikeholdskostnadene på 1 % (Aust-Agder fylkeskommune, 2011, s. 16). 4 Kommunal- og regionaldepartementet (2008). 5 Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon. 6 Ot. prp. nr. 10 ( ), s Ot. prp. nr. 10 ( ), s St. prp. nr. 68 ( ), s

5 3. Utviklingen av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, Vedlikeholdsetterslep riksveger, 2003 Statens vegvesen foretok i 2002/2003, i regi av prosjektet Vegkapital, en kartlegging av vedlikeholdsetterslepet på riksvegene. Bakgrunnen for kartleggingen var at Vegvesenet anså det som trolig at tidligere estimat for etterslepet, basert på innhenting av tall fra de ulike vegkontorene, kunne være preget av ulike tolkninger og vurderinger. Man ønsket derfor å foreta en ny kartlegging hvor metodikken var tydeligere definert. Etterslep på riksvegene pr. 1. januar 2003 ble beregnet til 11,3 milliarder kroner, fordelt på 3,6 mrd. kr (31 prosent) på stamvegnettet, og 7,7 mrd. kr (69 prosent) på det øvrige riksvegnettet, som fylkeskommunene i all hovedsak senere overtok i forbindelse med forvaltningsreformen (se vedlegg 1 og 2 for en oversikt over vedlikeholdsetterslepet fordelt på de ulike vegelementene). Vedlikeholdsmessige etterslep for vegnettet, definisjon: «Vedlikeholdsetterslep for et vegobjekt er kostnaden ved å bringe objektet fra sin nåværende tilstand til et definert tilstandsnivå slik at objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid.» 9 Tabell 1. Vedlikeholdsetterslep riksveger (2003), fordelt på stamveg og øvrig riksvegnett Stamveg (mill. kr) Øvrig riksveg (mill. kr) Totalt (mill. kr) Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt (mill. kr) Kilde: Statens vegvesen (2003, s. 22). 9 Statens vegvesen (2003, s. 7). 5

6 3.2 Vedlikeholdsetterslep fylkesvegene, 2004 Statens vegvesen beregnet i 2004 vedlikeholdsetterslepet for fylkesvegene, som den gang utgjorde om lag km, til ca. 10,8 mrd. kr (se vedlegg 3 og 4 for en oversikt over etterslepet fordelt på region og vegelementer)10. Det er benyttet samme definisjon på vedlikeholdsetterslep som for kartleggingen av riksvegnettet.11 Tabell 2. Vedlikeholdsetterslep fylkesvegene (2004), fordelt på fylke/region Fylke/region Totalt etterslep (mill. kr) Fylke/region Totalt etterslep (mill. kr) Østfold 436 Rogaland 936 Akershus 478 Hordaland Hedmark 849 Sogn og Fjordane 567 Oppland 784 Region vest Møre og Romsdal 461 Region øst Buskerud 740 Sør-Trøndelag 438 Vestfold 229 Nord-Trøndelag 482 Telemark 598 Region midt Aust-Agder 394 Nordland 833 Vest-Agder 359 Troms 740 Region sør Finnmark 268 Region nord Totalt (alle fylker) Kilde: Statens vegvesen (2005, s. 27) Statens vegvesen (2005, s. 7). Beregningen inkluderer alle gjennomføringskostnader, inkl. bygg herrekostnader til planlegging og oppfølging inkl. merverdiavgift

7 3.3 Samlet vedlikeholdsetterslep øvrige riksveger (2003) og fylkesveger (2004) Tabellen gir en samlet framstilling av kartleggingsarbeidet av vedlikeholdsetterslepet på øvrige riksveger i 2003 (tabell 1) og fylkesveger i 2004 (tabell 2). Tabellen viser at samlet etterslep for de øvrige riksvegene, som fylkeskommunene senere overtok i forbindelse med forvaltningsreformen, og de «gamle» fylkesvegene ble estimert til om lag 18,3 mrd. kr i de to kartleggingene. Oslo har ikke fylkesveger, kun riks- og kommunaleveger, og er derfor utelatt fra den samlede beregningen. Tabell 3. Vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet (2003 og 2004) Fylke Etterslep, øvrige riksveger (2003), mill. kr Etterslep, fylkesveger (2004), mill. kr 436 Sum etterslep, tall for 2003 & 2004, mill. kr Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt (alle fylker)

8 3.4 Vedlikeholdsetterslep fylkesvegene, 2013 I februar 2013 kom Statens vegvesen med rapporten Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet? Rapporten er den foreløpig siste kartlegging av forfall grunnet utilstrekkelig vedlikehold på fylkesvegnettet. Den bygger på følgende definisjon av forfall: 12 Forfall er knyttet til vegobjekter som ikke tilfredsstiller kravene gitt i standard for drift og vedlikehold (Statens vegvesens håndbok 111). Kostnadene for å fjerne forfallet for et vegobjekt er kostnaden ved å bringe objektet som ikke tilfredsstiller kravene i håndbok 111 fra sin nåværende tilstand til en tilstand hvor objektet oppfyller sin tiltenkte funksjon over en normal levetid. Kartleggingen (tabell 4, side 9) viser at det vil koste om lag milliarder kroner å fjerne forfallet og gjøre nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet (se vedlegg 5 og 6 for en oversikt over vedlikeholdsetterslepet fordelt på vegelementer og andel fast dekke og andel tillatt 10 tonn aksellast). Statens vegvesen presiserer videre i rapporten at kostnadsoverslagene omfatter oppgraderinger. Tallene kan derfor ikke uten videre sammenlignes med tidligere beregninger. Disse beregningene omfatter imidlertid ikke kostnader knyttet til å rette opp manglende generell vegstandard, som f. eks. kurvatur, stigning og breddeutvidelse osv. Overslagene innbefatter heller ikke behov for nye tunnelløp, i tillegg til eksisterende tunnelløp, eller alt av forsterkningsbehov knyttet til bruer eller utbedring av flaskehalsbruer. 13 En slik oppgradering til veinormalstandard ville gitt betydelig større kostnader. Forfallet er størst i Nordland (om lag 7,8 mrd. kr), Hordaland (om lag 6,5 mrd. kr) og Troms (om lag 5,8 mrd. kr). Dette er en betydelig økning sammenlignet med tidligere kartlegginger, og høyere enn anslått i mange av fylkeskommunenes samferdselsplaner. Eksempelvis ble behovet for tiltak i alle tunellene på fylkesvegnettet i Nordland i Transportplan Nordland anslått å være 726 mill. kr. 14 Behovet knyttet til tuneller i Nordland blir imidlertid i den siste kartleggingen anslått å være 1,4 mrd. kr. 15 I en kartlegging av samlet forfall på fylkesveger og øvrige riksveger i Troms, gjennomført i 2008, ble forfallet estimert til 1,88 mrd. kr. 16 Troms fylkeskommune uttaler i Fylkesvegplanen : «Dette betyr en ansvarsfraskrivelse fra statens side. Troms fylkesting krever at dette etterslepet i det videre arbeidet blir kompensert for. Det forutsetter videre at det blir overført tilstrekkelige midler for å ivareta og sikre vegkapitalen». I tillegg, for å kunne legge fast dekke på grusvegene, vil det i mange tilfeller være nødvendig å forsterke vegene. I Akershus er disse kostnadene anslått å være om lag 100 mill. kr. 17 Dette er imidlertid tiltak som regnes som investeringer, ikke forfall, og er således ikke medregnet i forfallsbehovet for fylkene. 12 Statens vegvesen (2013, s. 11). 13 Definisjoner av «flaskehalser» inkluderer bl.a. underganger/bruer med lavere fri høyde enn 4.0 meter, og bruer med en bredde mindre enn 4,5 meter ( kjt/døgn), eller bredde mindre enn 6,0 meter (>1 500 kjt/døgn) (Buskerud fylkeskommune 2012, s. 39). 14 Nordland fylkeskommune (2012, s. 21). 15 Statens vegvesen (2013, s. 76). 16 Troms fylkeskommune (2009, s. 81). 17 Statens vegvesen (2013, s. 38). 8

9 Tabell 4. Forfall på fylkesvegnettet (2013), tall i parentes er antatt spenn i overslaget grunnet estimert usikkerhet Fylke Estimert forfall (mill. kr) Fylke Estimert forfall (mill. kr) Østfold Rogaland ( ) ( ) Akershus Hordaland ( ) ( ) Hedmark Sogn og Fjordane ( ) ( ) Oppland Møre og Romsdal ( ) ( ) Buskerud Sør-Trøndelag ( ) ( ) Vestfold 950 Nord-Trøndelag ( ) ( ) Telemark Nordland ( ) ( ) Aust-Agder Troms ( ) ( ) Vest-Agder Finnmark ( ) ( ) Totalt (alle fylker, mill. kr) ( ) Kilde: Statens vegvesen (2013, s. 31). 9

10 4. Sammendrag Vedlikehold av fylkesvegnettet har hatt lav prioritet over en årrekke. I februar 2013 kom Statens vegvesen med en rapport hvor det ble anslått at det vil koste om lag milliarder kroner å fjerne forfallet og gjøre nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet. Forfallet er størst i Nordland (om lag 7,8 mrd. kr), Hordaland (om lag 6,5 mrd. kr) og Troms (om lag 5,8 mrd. kr). Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til kostnadsoverslagene, og da særlig de mest omfattende oppgraderingstiltakene, som behovene når det gjelder tunneler. Buskerud fylkeskommune sier følgende om usikkerheten knyttet til forfallberegninger generelt: «En må forholde seg til et vegnett som er bygd opp over generasjoner, og som har ulik oppbygging og utforming, materialvalg, alder, bestandighet, tilstandsnivå og ulik robusthet til å takle ulike hendelser. Det er nærmest umulig å ha en eksakt og lik vurdering, både geografisk og faglig av hvor stort forfallet og oppgraderingsbehovet faktisk er.» 18 Regjeringen presenterte den 12. april 2013 Nasjonal transportplan (NTP) Her legges det opp til at fylkeskommunene blir tilført 10 mrd. kr i planperioden. 19 Dette er en tiltakspakke som skal styrke fylkeskommunenes evne til å ta igjen forfallet på fylkesvegene. Midlene fordeles med 2,75 mrd. kr i første fireårsperiode og 7,25 mrd. kr i siste seksårsperiode, og vil være en del av det fylkeskommunale rammetilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Ekstrabevilgningen vil alene ikke være tilstrekkelig for å fjerne forfallet på fylkesvegnettet. Rammeoverføringene til fylkeskommunene over statsbudsjettet bør økes. Samtidig bør samarbeidet mellom anleggsbransjen, Statens vegvesen og fylkeskommunene utvikles videre. Man bør i felleskap se på hvordan vi kan jobbe smartere på dette området. Blant annet har MEF tidligere foreslått at etterslepsarbeid i større grad bør inkluderes i driftskontraktene. 20 Dette kan bidra til å gjøre driftskontraktene mer attraktive, da det øker arbeidsomfanget i sommerhalvåret og reduserer entreprenørenes behov for sideentrepriser. Forvaltningsreformen skulle styrke fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør, men forfallet begrenser i dag handlingsrommet til fylkeskommunene. Om lag halvparten av de fylkeskommunale budsjettene går til drift og vedlikehold, mens resterende går til investeringer (se vedlegg 7). Det vil være svært uheldig hvis gapet mellom etterslep og bevilgninger fører til at fylkeskommunene i stadig større grad må omdisponere midler fra investeringer til drift og vedlikehold. Det vil svekke fylkeskommunenes rolle som pådriver for regional utvikling. Sett i lys av de store etterslepstallene hadde Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) håpet på en mer ambisiøs tiltakspakke i NTP. Vi er bekymret for at gapet mellom riksvegene og fylkesvegene vil øke ytterligere, og at vi får et vegnett med store regionale forskjeller. Dette reduserer muligheten for effektiv transport mellom landsdelene. I tillegg påvirker forfallet trafikantenes sikkerhet og konkurranseevnen til lokalt næringsliv. 18 Buskerud fylkeskommune (2012, s. 42). 19 St. meld. 26 ( ), s Se MEF-notat nr. 4 (2012) Drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger (MEF 2012). 10

11 Litteratur Aust-Agder fylkeskommune (2011). Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder. Hentet den fra: Buskerud fylkeskommune (2012). Fylkesvegstrategi Hentet fra: Kommunal og regionaldepartementet (2008). Høringsnotat - Forvaltningsreformen - forslag til nye oppgaver til det folkevalgte regionale nivået. Hentet fra: MEF (2012). Drift og vedlikehold av riks- og fylkesveger, MEF-notat nr. 4. Hentet fra: og%20vedlikehold%20av%20riks-%20og%20fylkesveger.pdf. Nordland fylkeskommune (2012). Transportplan Nordland Hentet fra: Ot. prp. nr. 10 ( ): Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen). Hentet fra: St. meld. 26 ( ). Nasjonal transportplan , Samferdselsdepartementet. Hentet fra: St. prp. nr. 68 ( ): Kommuneproposisjonen 2010, Kommunal- og regionaldepartementet. Hentet fra: Statens vegvesen (2013). Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet? Hentet fra: Statens vegvesen (2005). Beregning av vedlikeholdsetterslepet for fylkesvegnettet. Hentet fra: av%20vedlikeholdsetterslepet%20for%20fylkesvegnettet.%20&source=web&cd=3&ved=0cdgqfja- C&url=http%3A%2F%2Fwww.vegkapital.net%2Fgetfile.php%2F %2FVedlikeholdsetterslep%2Bfv.pdf&ei=fBkuUfuWGMiQ4gSjxoCIAQ&usg=AFQjCNEwlXAGor5seY6sozTSuf8NxXE-gA. Statens vegvesen (2003). Beregning av vedlikeholdsetterslepet for riksvegvenettet. Hentet fra: J&url=http%3A%2F%2Fwww.vegkapital.net%2Fgetfile.php%2F Troms fylkeskommune (2009). Fylkesvegplan Hentet fra: Foto: Runar Daler og Shutterstock. 11

12 Vedlegg Vedlegg 1. Vedlikeholdsetterslep riksvegene (2003), alle vegelementer, fordelt på fylke/region Fylke/region Totalt etterslep (mill. kr) Fylke/region Totalt etterslep (mill. kr) Østfold 465 Rogaland 652 Akershus 611 Hordaland Oslo 477 Sogn og Fjordane 775 Hedmark 468 Region vest Oppland 389 Møre og Romsdal 610 Region øst Sør-Trøndelag 470 Buskerud 595 Nord-Trøndelag 469 Vestfold 288 Region midt Telemark 697 Nordland Aust-Agder 303 Troms 805 Vest-Agder 281 Finnmark 481 Region sør Region nord Samlet alle regioner Kilde: Statens vegvesen (2003, s. 19). Vedlegg 2. Vedlikeholdsetterslep riksvegene (2003), fordelt på vegelementer Vegelement Etterslep (mill. kr) Tunneler Grøfter, kummer og rør 800 Vegfundament Vegdekker G/S.veger 135 Vegutstyr og miljøtiltak Bruer og kaier Totalt Kilde: Statens vegvesen (2003, s. 4) 12

13 Vedlegg 3. Vedlikeholdsetterslep fylkesvegene (2004), regionfordeling Region Nord (17%) Region Midt (13%) Region Øst (24%) Region Vest (24%) Region Sør (22%) Kilde: Statens vegvesen (2005, s. 28). Vedlegg 4. Vedlikeholdsetterslep fylkesvegene (2004), fordelt på vegelementer Vegelement Vedlikeholdsetterslep (mill. kr) Tunneler 52 Grøfter, kummer og rør 928 Veg Vegutstyr og miljøtiltak 795 Bruer og kaier Totalt Kilde: Statens vegvesen (2005, s. 7). 13

14 Vedlegg 5. Vedlikeholdsetterslep fylkesvegene (2013), fordelt på ulike vegobjekter Bru og kai (17%) Tunneler (24%) Drens- og avløpsanlegg (11%) Vegfundament og vegdekker (35%) Vegutstyr og miljøtiltak (14%) Kilde: Statens vegvesen (2013, s. 5). Vedlegg 6. Andel fast dekke og andel tillatt 10 tonn aksellast og 50 tonn totalvekt hele året (bruksklasse 10 bk10) på fylkesvegnettet (2013) Fylkeskommune Andel fast dekke Andel bk10 Østfold 87 % 78 % Akershus 95 % 77 % Hedmark 77 % 69 % Oppland 88 % 71 % Buskerud 98 % 87 % Vestfold 100 % 81 % Telemark 94 % 65 % Aust-Agder 91 % 85 % Vest-Agder 79 % 74 % Rogaland 98 % 82 % Hordaland 100 % 80 % Sogn og Fjordane 100 % 86 % Møre og Romsdal 97 % 73 % Sør-Trøndelag 81 % 72 % Nord-Trøndelag 70 % 80 % Nordland 88 % 81 % Troms 87 % 59 % Finnmark 99 % 97 % Hele landet 89 % 77 % Kilde: Statens vegvesen (2013, s. 29). 14

15 Vedlegg 7. Samlet bruk av midler til fylkes- og riksveg, (tall i millioner løpende kroner) Riksveginvesteringer (post 30) 5 822, , , , , ,3 Bjørvika (post 35) 417,7 229,0 235,2 142,6 330,0 51,2 E16 Filefjell (post 36) 132,0 148,5 270,0 151,0 E6 vest for Alta (post37) 150,0 125,7 420,0 174,8 Riksveginvesteringer finansierte over statsbudsjettet 6 240, , , , , ,3 Annen finansiering av riksvei 6 149, , , , , ,0 Fylkesveiinvesteringer 1 056, , , , , ,3 Eksternfinansiering av fylkesveg 3 640, , , ,0 I alt avsatt investeringer , , , , , ,6 Drift og vedlikehold Fylke 1 928, , , , , ,5 Stat 7 580, , , , , ,5 Samlet drift og vedlikehold 9 508, , , , , ,0 Samlet bruk av midler til riks- og fylkesveger til drift, vedlikehold og investeringer , , , , , ,6 Kilde: SSB, Fylkeskommunenes økonomiplaner og Statsbudsjett. 15

16 Maskinentreprenørenes Forbund Postboks 505, Sentrum, 0105 Oslo Tlf: