TILSTANDSREGISTRERING AV SKOGSBILVEGER I LHMR-REG. OG GJØVIK. Steinar Lyshaug & Jon Sigurd Leine

Transkript

1 TILSTANDSREGISTRERING AV SKOGSBILVEGER I LHMR-REG. OG GJØVIK Steinar Lyshaug & Jon Sigurd Leine

2 Bakgrunn for registreringsprosjektet i Oppland I embetsoppdraget til Fylkesmannen: «Følge opp og bistå kommunenes arbeid og bruk av hovedplaner og regelverk som grunnlag for en helhetlig utvikling ( )» Johannes Bergum, Mjøsen Skog: Hva med å benytte studenter fra Evenstad til reg. jobben? Bergum og FMOP til Evenstad i mars 2012 og fikk tak i 6 skogstudenter. 4 i Oppland + 2 i Akershus. Finans: BU kr ,-(75 % av tot. kost) + formidabelt med egeninnsats fra FM og Mjøsen Skog (arb giver) Budsjett: ,-

3 Lyshaug utarbeidet, sammen med IT- ansvarlig på Mjøsen, en Arcpad-applikasjon til feltarbeidet Vegnett som grunnlag for registreringene måtte slå sammen lenker med samme veg-/parsellnr. for å knytte egenskapene til en lenke og ikke mange forskjellige på samme veg. Registrerte kommunene: Gjøvik Vestre og Østre Toten Lillehammer, Øyer og Gausdal.

4

5

6

7 Hvordan og hva skal registreres? Alle kjente skogsbilveger lastes inn fra off. kartdatabaser og etableres på PDA med skreddersydd applikasjon. Vegene fra off. registre ble sjekket/utsjekket for få kontroll over at alle skogsbilveger er med i grunnlaget. Veger med planlagt utbedring tatt ut på reg. tidspkt. Kommer inn igjen senere for å få komplett datasett Som feks veger med bevilget tilskudd fra FMLA

8 Studentene kjørte/gikk samtlige veger for å registrere geometrien og ønskede parametre til den aktuelle vegen. Er det mer enn 20 meter avvik, skal ny veglinje lagres. Dette gjøres i PDA-en Snuplasser og bommer (som ikke tidl. er reg.) skal registreres som et punkt med egenskap. Dataene lagres digitalt på PDA-en med en enkel beskrivelse for hver enkelt veg.

9 Type Parametre (Navn) Stigningsprosent i lass- og returretning (Stiglass, Stigretur) Vegbredde Bæreevne Slitelag Vegskulder Kanter Stikkrenner Grøfter Bruer Snuplass Verdier Målte verdier i hele prosent

10 Type Parametre Avkjørsel Vegklasse Lengde Bom Fastboende Hytter Jordbruk Vegforening Merknad Verdier Vurdering eller forhåndsbestemt? I antall meter, GPS-målt Ja eller nei Ja eller nei Ja eller nei Ja eller nei Fylles inn av kjentmann Tekst

11

12 Stigningsprosent Stignings % i lassretning Stignings % i returretning Bratteste kneik målt i % stigning ved hjelp av stigningsmåler Bratteste kneik målt i % stigning ved hjelp av stigningsmåler Stigningsprosenten skal måles i de bratteste kneikene, og den største stigningsprosenten for den aktuelle vegen tastes inn på PDA-en. Hvis det i tillegg er kurvatur i bratte kneiker som akkurat holder mål, eller er litt over tillatt grense, skal dette også kommenteres for hele vegen som en del av sluttkommentaren.

13 Vegbredde Beskrivelse av verdien 1 Over 4 meter 2 3,5 4 meter 3 3-3,5 meter 4 Under 3 meter Vegbredden måles fra skulder til skulder der det går an å kjøre lastebil.

14 Bæreevne Beskrivelse av verdien 1 OK 2 Korte strekk med spor 3 Gjennomgående sporete veg Bæreevnen skal skjønnsmessig vurderes ut i fra synlige kjørespor, nedkjørte kanter m.m. Vurdering av bæreevne er krevende i forhold til hvordan været i registreringsøyeblikket er. Vegen kan ha sunket og derfor ligger vegskulder høyt og stenger for avrenning.

15 Slitelag Beskrivelse av verdien 1 OK, kan høvles 2 Har slitelag, men for tynt til å høvles 3 Mangler slitelag Slitelag må skjønnsmessig vurderes. Hvis det stikker opp store steiner og eller røtter i vegbanen så går det ikke an å skrape vegen. Det kan ligge grus på kantene som kan høvles inn i vegen. Ofte er det ikke gruset med slitelag i hele tatt.

16 Vegskulder Beskrivelse av verdien 1 OK. Ren vegskulder 2 Gras på vegskuldrene, men kan skrapes 3 Stein og stubber på vegskulder 4 Gjengrodd vegskulder Vegskulder er området mellom der det går an å kjøre med lastebil og der hvor grøfta starter. Bredden på vegskulderen kan variere mye.

17 Kanter 1 OK Beskrivelse av verdien 2 Stedvis behov for rydding 3 Behov for rydding hele vegen 4 Kantene må hogges Kanter er arealet på utsiden av grøfta. Det som er viktig å se etter her, er om vegetasjonen henger innover grøfta og vegbanen i vesentlig grad. Viktige funksjoner med god avstand til vegetasjon fra vegbanen er at vegen lett skal tørke opp etter vinter eller våte perioder, samt at lastebiler og andre ikke skal skrapes opp av kvister el.l. En annen viktig egenskap er at det enkelt kan drives vedlikehold av vegen.

18 Stikkrenner Beskrivelse av verdien 1 Hele og mange nok rør med god dimensjon og lengde. 2 Mangel ved noen rør. Deformerte rør, for korte rør eller delvis tette rør 3 Tette rør, ødelagte rør, for få eller mangler rør. Vann i vegen. Her er det viktig å ta seg tid til å se inn i rørene uansett. Rørene kan ofte være deformerte, eller hvis det er sementrør, så kan de ha glidd fra hverandre el.l. Viktig å se på inn- og utløp. Sjekk gjerne overdekning (min. 50 cm komprimert) over renna.

19

20

21 Grøfter Beskrivelse av verdien 1 OK. Velfungerende grøfter 2 Kortere strekk med liten dybde, eller gjengrodd 3 Gjengrodd med vegetasjon og liten dybde For at det skal bli OK, så må bunn på grøfta jf. vegnormalen ligge 20 cm under vegens underbygning og ha ca 30 cm bredde i bunn.

22 Bruer Beskrivelse av verdien 1 OK. I henhold til normal 2 Mindre mangler, for smal ut og innkjøring el. 3 Undergravet brukar, synlig armering, mangler rekkverk eller andre store mangler Bruene skal fotograferes fra forskjellige vinkler med PDA-en for dokumentasjon. I tillegg skal en av verdiene ovenfor velges.

23 Snuplasser Beskrivelse av verdien 1 OK, i henhold til gjeldene vegnormal 2 For trang til å snu med henger, og/eller mangler bærelag/slitelag 3 Snuplass mangler Snuplasser skal måles og vurderes. Kravet i vegnormalen for en rundkjøring er 20 meter i dia. De skal i tillegg punktfestes med PDA-en. Når punktet settes, er det en fordel om man står ca midt i rundkjøringa.

24

25 Avkjørsel Beskrivelse av verdien 1 OK. God nok breddeutvidelse i svingen 2 Kan kjøres med henger, men har mangler 3 Kan ikke kjøres med henger Viktig å se på bredde, stigning og utforming. Viktig å se for seg avkjørselen på vinteren. Avkjørsler fungerer veldig dårlig på vinteren dersom de ikke er tilnærmet flate.

26 Type parametre Øvrige egenskaper Beskrivelse Vegklasse Tall (heltall fra 1 til 8) Lengde Bom Fastboend Hytter Jordbruk Vegforeni Merknad I antall meter, GPS-målt Ja eller nei, må også punktfestes hvis bommen ikke er registrert i vegnett. Ja eller nei Ja eller nei Ja eller nei Fylles inn av kjentmann, (tekstfelt) Fritekst

27 Slutt-kommentar Her skal det gis en generell kommentar for vegen. Noen stikkord for hva dette kan være: Stigningene kombinert med kurvatur og bredde på vegene. Kan f.eks kommentere om det er mye hjulspor i innersvingene Gi en generell kommentar på inntrykket av vegen. Er det parseller av vegen som er bedre eller dårligere enn resten, så bør det bemerkes. Skriv kommentarer etter hver veg, ikke på slutten av dagen!!!

28 Gjøvik (502) Veigradering Antall veier Sum kilometer % av veier % av km A 23 49,0 8 9,0 B , ,0 C , ,1 Sum ,7

29 Oppland (Gjøvik, Toten og Lillehammer omr) Veigradering Antall veier Sum kilometer % av veier % av km A ,7 8 10,1 B , ,5 C , ,4 Sum ,0

30 Vegen videre ønsker å fortsette arbeidet for å få registr. hele Oppland videre BU finans rapporter til ulike formål dokumentasjon på tilstand OFK (bidrag til vegplanlegger) kommuner beslutningsgrunnlag for skogeier