Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014

2 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121, bnr. 63 i Øvre Krohnåsen i Bergen kommune. Formålet med planarbeidet er å endre reguleringsplan fra 1958, for Nordås, gnr. 121, del av bnr. 5, og tilgrensende veger i strøket Krohnåsen. Det er i denne forbindelse utarbeidet kulturminnedokumentasjon for planområdet. Grunneier og tiltakshaver er Atle Opstvedt. Dokumentasjonen er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS. Os, Innhold 1 Bakgrunn og avgrensing 3 2 Grunnlag 3 3 Topografi og tidlig historie 4 4 Ferdselsårer 6 5 Bygningsstruktur 6 6 Enkeltobjekt og anlegg 8 7 Oppsummering og konklusjon 10 8 Kilder 10 2

3 1 Bakgrunn og avgrensing Plangrensen følger i prinsippet eiendomsgrensen for gnr. 121, bnr. 63. I tillegg inngår utvidelse av Øvre Krohnåsen med fortau og nødvendig veiareal ned til Krohnåsvegen. Planområdet ble i november 2013 utvidet for å få med nødvendig areal til regulering av en bedre utforming av avkjørsel til Øvre Krohnåsen. I eks. reguleringsplan er ikke planområdet regulert med et spesifikt formål, og det er dette en ønsker å endre. En ønsker å fortette/ øke utnyttelsen av den aktuelle tomten. Området grenser til Laguneparken, i Fana bydel i Bergen kommune. Planområdet er avgrenset av tomten til tiltakshaveren og tilhørende vegareal. Se figur 1. Området rundt består av frittliggende boliger, rekkehus, blokker og senterområde. Figur 1. Planområdets avgrensing vist med svart stiplet linje. 2 Grunnlag Informasjon om nyere tiders bruk av området er innhentet fra bygdebøker etc. Temakart og foto er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur. I forbindelse med arbeidet er det utført befaring av området. 3

4 3 Topografi og tidlig historie Tidlig historie Gnr. 121, bnr. 63 ble utskilt fra gnr. 121, bnr. 5, i 1946 (Norsk Eiendomsinformasjon as). Tomten hørte tidligere til Nordås gård, og ble kalt Tiriltun (Byantikvaren). Figur 2. Kart over tidligere inndeling av gårdene rundt planområdet (Larsen, 1984). Planområdet er vist med grønn linje. 4

5 Planområdet og området rundt, kalt Krohnhaugen, var i utgangspunktet en husmannsplass og ble tatt opp som utmark til Nordås gård tidlig på 1800-tallet. I 1836 ble Nordås gård delt i fire og husmannsplassen Krohnhaugen ble matrikulert som eget bruk. Krohnhaugen ble regnet som et av de bedre beitene i forhold til resten av utmarka, som i 1867 ble regnet som slett og utilstrekkelig, mens Krohnhaugen ble sett på som middels. Topografi Planområdet ligger ytterst på et høyde drag, og er godt synlig fra flere kanter, utenom fra sør. Alle nye inngrep vil gi fjernvirkning til store deler av området rundt. Det er en høydeforskjell innenfor planområdet på 20 m. Høyeste punkt ligger lengst sør i planområdet. Veien opp gjennom planområdet har en bratt skrent ned mot Krohnåsvegen nedenfor. Det er hogget ned en del vegetasjon langs denne skrenten for noen år siden (rundt 2009). Det fins noen få større løvtrær og en del mindre trær og busker innenfor planområdet. Arealet innenfor plangrensen er definert som skog med lav bonitet og åpen jorddekt fastmark. Berggrunnen i området er i følge geologisk kart frå NGU bestående av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt. Løsmassedekket består av bart fjell, med stedvis tynt dekke. Figur 3. Kart som viser høydeforskjeller, veier og bygg innenfor planområdet. 5

6 4 Ferdselsårer Vegen gjennom planområdet, Øvre Krohnåsen, fører videre oppover til ca 30 andre boliger. Det eldste huset i Øvre Krohnåsen ble bygd i 1760, og det var nok en eller annen veg som gikk opp til det huset fra da det ble bygget. Resten av byggene i Øvre Krohnåsen er fra 1950-tallet og utover, og som en kan se på figur 5 var vegen bygd ut et godt stykke oppover allerede i Bygningsstruktur Innenfor planområdet ligger det en enebolig. Området rundt består av eneboliger og rekkehus bygd i perioden Det er nylig bygd blokker sørvest for området. Figur 4. Bygningsstruktur i og i nærområdet til planområdet. 6

7 Figur 5. Historiske flyfoto frå planområdet og området rundt ( 7

8 6 Enkeltobjekt og anlegg Hus på 121/ 63. Huset ble bygget i 1949, og boden utenfor huset ble bygget i Huset har 3 etasjer og et bruksareal på 188 m². Det er gjort flere utbedringer på huset og det er blitt bygget på to utbygg i sør og vest i løpet av de siste 10 år. Figur 6. Fasade mot sør og vest. Utstikk mot sør og vest er påbygg gjort de siste 10 år. 8

9 Figur 8. Fasade mot nord og vest. Figur 7. Deler av fasade mot øst. 9

10 7 Oppsummering og konklusjon Eiendommen gnr. 121, bnr. 63 ligger sentralt i forhold til Laguneparken og Bybanen. Eiendommen har et utbyggingspotensial som foreliggende plansak legger til rette for kan utnyttes. Planforslaget tilrettelegger for utbygging av 13 leiligheter i blokk. I planforslaget forutsettes eksisterende bolig revet for å kunne optimalisere utbyggingsløsningen. Eksisterende bolig vurderes til ikke å ha kulturhistorisk verdi, som skulle tilsi at boligen burde bevares. 8 Kilder Larsen, Jacob T. (1984) Fana bygdebok, bind IV, gards- og ættesoge. Fana bygdeboknemd, Bergen. 10