Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland

Transkript

1 Til: Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Elverum Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland Natur vernforbundet (NVH og NVO) sitt generelle inntrykk er at Strategien som er lagt fram til høring, inneholder ambisiøse mål og mange gode intensjoner. Den virker likevel litt diffus, i og med at det i liten grad er gjort prioriteringer innenfor området hvor næringsvirksomhet kan komme i konflikt med friluftsinteresser, bevaring av et artsrikt miljø og hensyn til klimaet. På side 5 er det for eksempel listet 7 prioriterte temaer. Siden å prioritere vil si å stille noe foran noe annet, er det kanskje berettiget å spørre hvilke temaer som ikke er prioritert? Et annet inntrykk er at selv om målene er ambisiøse, kan strategiene som er tenkt brukt for og nå dem, virke litt tannløse. Dette vil bli utdypet i den følgende gjennomgangen av de enkelte hovedpunktene.

2 2.1 Miljø Strategiene som er nevnt her, er mildt sagt lite oppsiktsvekkende, og trenger definitivt å bli supplert med mer spesifikke forslag til kraftfulle tiltak. Det er flott med uttalt målsetting at innlandet skal bli best på bærekraftig skogbruk, det forplikter. Strategien har målsetting om å:-øke kompetansen om hvordan miljøhensyn kan ivaretas i skogbruket. Naturvernforbundet mener det er mer enn nok kunnskap generelt sett, også delvis hos de utøvende skogbrukerne( de som hogger skogen) om hvordan miljøhensyn kan ivaretas i skogbruket. Men det skorter på AT DET GJØRES. Løsningen er ikke mer kunnskap men etterlevelse. Det norske skogbruket er miljøsertifisert etter Levende Skog-standarden. For å kunne kalle skogbruket bærekraftig, skal alle skogeiere velge ut nøkkelbiotoper som skal få stå urørt. Dette er områder som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet. Nesten alle skogeierforeninger har brutt miljøsertifiseringen og hogd skog som skal stå urørt. Tømmer fra 861 nøkkelbiotoper er solgt med miljøstempel, ifølge en undersøkelse Natur & miljø har gjennomført i Nøkkelbiotopene er livsviktige leveområder som skogbruket har lovet å ta vare på. Når flere hundre slike områder likevel blir hogd, er ikke sertifiseringen mye verdt. Forbrukere, som kjøper miljømerket tømmer i den tro at det kun kommer fra bærekraftig skogbruk, blir ført bak lyset, Naturvernforbundet ønsker en god sertifiseringsordning for norsk tømmer, som både gjør at de truede artene tas vare på og at norsk tømmer kan selges og brukes. Dagens ordninger er dessverre langt fra gode nok.

3 Skadelig biobrennselhogst, brudd på vannressursloven, Løten kommune. Manglende flerbrukshensyn, Trysil kommune

4 Avvirket siste rester av gammel naturskog i Elverum. Statskog avvirker gammel naturskog på tidl. Borregaard eiendom i Våler.

5 Dype hjulspor ved Holmsjøen i Åmot Skogbruket har et meget stort sektoransvar, men dagens miljøambisjoner er for dårlige til å bidra til å stanse artstapet. Det skyldes både at vi har alt for lite vern av produktiv skog og fordi biologisk meget verdifull skog hogges. Skogbruket må innføre et betydelig miljøløft fordi næringen må bli mer bærekraftig. Naturvernforbundet er rede til å hjelpe til med dette. Men da må også skogbruket ønske å innføre ambisiøse tiltak som betyr noe for naturmangfoldet, ikke bare forsøke å prate seg ut av problemene. Naturvernforbundet mener at det skal innføres meldeplikt på hogst i Norge, slik som man har i Sverige og Finland. Slik kan vi hindre at naturverdier går tapt. Vi oppfordrer til forsøksordning på meldeplikt for hogst i Hedmark og Oppland for å ivareta bærekraftmålet i planforslaget. Bærekraftforskriften og miljøstandarden følges ikke i skogbruket hvor dette forekommer: Hogstfelt uten kantsone mot myr eller vassdrag (Kantsonen skal være 15 meter bred og bestå av skog, ikke spredte enkelttrær). Hogstfelt der det ligger igjen mye og/eller grove døde trær som opplagt har ligget der før hogsten Hogst i områder med kjente verdier (enten lokalt kjente, eller områder som ligger inne i databasen Naturbase ( på DN sine sider. Hogst uten gjensatte "evighetstrær" Hogst med dype hjulspor, ikke ryddede stier

6 Vi mener det må være et forbud mot økologisk fremmede treslag som plantes og sprer seg uhemmet. Dette truer det naturlige artsmangfoldet. Dagens praksis er uforenlig med et miljømessig godt skogbruk. Hedmark og Oppland ligger på toppen i årlig nyplanting i landet. Fremmede treslag utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet og må ikke spres ut i naturen juli tredde nye forskrifter om utplanting av utenlandske treslag i kraft. Forskriftene inneholder ikke noe forbud, men krever at de som ønsker å plante ut slike treslag til skogbruksformål må få tillatelse fra Fylkesmannen. Naturvernforbundet mener det burde vært innført et totalforbud mot utplanting av fremmede treslag. 2.2 Klima Temaet er veldig sparsomt behandlet i Strategien, hvor det underliggende budskapet er at jo mer skog som produseres, desto bedre for klimaet. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Et aspekt er at svært mye av bundet CO2 i skogen ikke ligger i trevirket, men tvert i mot i rotsystemene og i skogbunnen generelt. Hvordan dette påvirkes av den form for monokultur som synes å være idealet for moderne skogbruk, er et tema som bør problematiseres i langt større grad. Norske trær er like viktige i klimakampen som brasilianske. Og størst klimanytte av skogen på kort sikt får vi ved å verne mer av den eldste skogen. Det er kanskje verdens eldste klimatiltak, det at trærne dag etter dag tar opp CO2. Derfor tok vi sammen med Regnskogsfondet initiativ til at Norge skulle bruke milliarder på regnskogsbevaring for noen år siden. «Hele poenget med det vi gjør når det gjelder skog, er at vi skal prøve å gjøre det mer lønnsomt å la et tre stå enn å hugge det ned», har statsministeren sagt. Og han har rett. Poenget må opplagt være å sikre de enorme CO2 -lagrene vi har i norske skoger. Hogger vi de gamle skogene også i Hedmark og Oppland vil store mengder CO2 frigis fra jordsmonnet og lagret tømmes. For det er ikke bare CO2 de eldste skogene har mye av. De har en fantastisk rikdom av planter og dyr også. Kommunene har gjennom sitt eierskap til skog, og ved å tilby arealer til vern en unik mulighet til positivt å kunne bidra til at kommunen følger opp nasjonale miljømål på lokalt nivå. Dette er i tråd med tenkt globalt og handle lokalt. 3.1 Trebruk VI ser det som udelt positivt at det legges vekt på utvikling og innovasjon med sikte på mer bruk av tre, bl.a. i bygninger og broer. 3.2 Bioenergi Også dette et tema hvor Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland er godt fornøyd med mål og strategier.

7 3.3 Skogproduksjon Innenfor dette temaet ligger det potensielle motsetninger i forhold til miljøaspektet. Disse er ikke problematisert i Strategien. Det gjelder for eksempel spørsmålet om maksimal produksjon i alle tilfeller er til det beste for klimaet, jfr. Kommentaren under 2.2 Klima. Et kanskje mer kontroversielt tema er høyere ressursutnyttelse på vanskelig tilgjengelige arealer. Høyere ressursutnyttelse vil sannsynligvis innebære brukt av store hogstmaskiner i utilgjengelig terreng, noe som etter all sannsynlighet fører til enda større skader på skogbunn og øvrig miljø enn det vi er vant til i dag. Med hensyn til klimaaspektet er dette også svært kontroversielt, da det sannsynligvis vil føre med seg frislipp av CO2 i forbindelse med bl.a. ødeleggelse av skogbunn og drenering av myrer. 4.1 Transport Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland er tilfreds med at Strategien peker på jernbane som den riktige transportformen for tømmer og annet trevirke. Når det gjelder punktet om økning av investeringer i skogsvegnettet, støtter vi ikke dette hvis det inkluderer ytterligere vegbygging i vanskelig terreng for å sikre tilkomst til ressurser i vanskelig tilgjengelige områder. Skogen er så viktig at vi må bruke ressurser på å forvalte den riktig. Mvh Hege Sjølie, leder Naturvernforbundet i Hedmark Bjørn Frøsaker, leder Naturvernforbundet i Oppland Kopi: Direktoratet for naturforvaltning Norges Naturvernforbund

8