Klage på vedtak om tillatelse til utsetting av utenlandske treslag gnr. 25 bnr. 1 i Vikna kommune

Transkript

1 NATURVERNFORBUNDET I NORD-TRØNDELAG SABIMA Miljødirektoratet v/ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag postboks Steinkjer Klage på vedtak om tillatelse til utsetting av utenlandske treslag gnr. 25 bnr. 1 i Vikna kommune Viser til Fylkesmannens vedtak datert , sak 2012/7209 der det gis tillatelse til utplanting av sitkagran til skogproduksjon på gnr. 25 bnr. 1 i Vikna kommune. Naturvernforbundet fikk kjennskap til saken Det har videre gått noe tid til å innhente dokumenter som søknad og befaringsrute. Viser til varsel om klage sendt Fylkesmannen. Om klagerne Naturvernforbundet og SABIMA er organisasjoner som arbeider spesielt med biologisk mangfold og friluftsliv. Hvis det er spørsmål til vår klagerettslige interesse i saken, kan vi gjøre nærmere greie for dette på forespørsel. Den endringen som ønskes Naturvernforbundet og SABIMA ønsker med sin klage at vedtaket i denne saken blir omgjort, slik at søknaden blir avslått også for areal nevnt som A. Hovedtema i klagen gjelder vurderingen av spredningsfare og påvirkning fra sitkagran og påvirkningsfaktorer på de naturtypene som er rundt omsøkte plantefelt. Treslaget sitkagran og spredningsfare Miljøverndepartementet har vedtatt følgende mål: «Ved innførsel og utsetting av fremmede organismer skal vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet unngås. For de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur skal tiltak for å bekjempe disse være satt i gang eller gjennomført.» Sitkagrana er oppført med svært høy risiko, dvs. den høyeste risikoklassifiseringa på Norsk svarteliste Risikoen er først og fremst knytta til at arten har evne til å konkurrere ut andre arter. Selv om risikoen er noe forskjellig innenfor ulike arealtyper, er det påvist spredningsevne i betydelig grad til svært mange naturtyper, og det vil være tale om en førstegenerasjons spredning som gir forutsetninger for videre spredning. Som det er nevnt i vedtaket er det i alle fall på strekninga fra Rogaland til Møre og Romsdal igangsatt omfattende tiltak for å fjerne sitkagran fra områder som kan likne på de som er i Vikna. Det er tale om fjerning både av planta sitkagran og frøspredd sitkagran. Vi har ellers 1

2 merka oss at det i en lignende sak i Nærøy kommune er gjort en befaring hvor det blir pekt på at det ikke er sitkagran under høyeste flomål. Det er så langt vi kjenner til de eneste arealene en kan være trygg for at sitkagrana ikke etablerer seg. Det vil være merkelig hvis ikke offentlig myndighet og skogbruket vil medvirke til å gjennomføre målsettinga som er satt av Miljøverndepartementet. I så fall vil skogbruket skille seg ut spesielt. Skadebegrensning er f.eks. helt opplagt innen arbeidsmiljø, trafikkspørsmål, næringsmiddelindustri, oppvekstforhold for barn osv., og det vil være direkte oppsiktsvekkende hvis en sektor som skogbruket ikke foretar seg noe når skadevirkningene er godt kjent. For rødlistearter er det uttrykt fra høyeste politiske hold at det er et ønske å bli kvitt rødlisteartene, i den forstand at forholdene skal forbedres, slik at de ikke lenger er truet. For svartelistearter kan en se to muligheter for å komme seg ut av svartelista. Enten at noe blir så utbredt, har overtatt alt, at det ikke er noe mer å utrydde, eller at svartelistearten er utryddet. Vi forventer at alle etater, også de som forvalter skogbruket, i alle fall gjør en viss innsats for at problemer rundt svartelistearter blir redusert. Det er til forskriften om utsetting av fremmede treslag sagt at det normalt ikke vil være hjemmel for utsetting av arter oppført med svært høy risiko. Hvis dette blir praktisert som at en kan plante sitkagran på nytt der det har vært sitkagran før, vil det ikke være unntaksvis at det gis tillatelse til å sette ut arter som er lista med svært høy risiko. Følgelig setter forskriften strengere krav enn dette for å kunne gi tillatelse. Det er liten tvil om sitkagranas evne til å kvele andre arter der den slipper løs, så spørsmålet er derfor hvor sitkagrana vil ta seg til rette. Pr er det 507 registreringer av sitkagran på Artskart. Samme sted er f.eks. blåklokke som en i denne sammenheng lite interessant art registrert nesten ganger. En kan f.eks. merke seg at det i forbindelse med denne saken er gjort en befaring der det blir referert til at det ble funnet frøspredd sitkagran i området. Disse opplysningene fins i et referat, men Fylkesmannen eller skogbruksmyndigheten har altså ikke brydd seg med å legge inn disse observasjonene i Artskart. Det er på denne måten en ikke får skaffet et tilstrekkelig og troverdig grunnlagsmateriale slik at den reelle spredningsevnen blir dokumentert. I følge artskart fins det ikke sitkagran i Vikna kommune. Bortsett fra en runde rundt Stormyra naturreservat er ellers befaringsruta lagt nær opp til de eksisterende plantefeltene. Det er følgelig ikke så merkelig at det konkluderes med en kortdistansespredning som forventet. Langdistansespredning er sannsynligvis i liten grad mulig å avsløre med den befaringen som har vært i denne saken. For de fleste biologer har det vært lite interessant å samle inn belegg og opplysninger om fremmede arter som sprer seg, og det er først i det siste at temaet har fått noe mer oppmerksomhet. Det ligger også i sakens natur at det blir få belegg når belegget oftest vil være i form av en gren med løse barnåler vedlagt. Dermed har en lite materiale å bygge vurderinger på. F.eks. er nesten en tidel av sitkagranobservasjonene innsamlet i løpet av en arbeidsdag i en kommune tidligere i år, og dette uten at det har vært noe systematisk arbeid. Det betyr nødvendigvis at en må ta høyde for at spredningspotensialet er en del høyere enn det som har kommet fram til nå. 2

3 Figur 1. Naturbase: Frøspredd sitkagran markert med røde prikker (hver prikk kan representere flere planter), registrert langs en enkelt tur i Vigra kommune. Bartrebestandene på dette utsnittet består av buskfuru/bergfuru og noe siktgran. Utsnittet måler ca. 1 km i bredde. Vurderinga knytta til om sitkagran sprer seg på myr er trolig ikke gjort ferdig. Etter hvert som myrområder blir undersøkt og spredning blir registrert, vil det være lettere å få et fullstendig bilde av dette. Selv om etableringa går senere, så kan det likevel være slik at sitkagrana sprer seg fortere også på myr enn det grunneierne klarer å nappe opp. Naturvernforbundet mener det er feil om spredning på myr når det blir sagt: «Sitka vil nok ikke etablere seg inne på selve myra, men all fastmark er på sikt potensielle områder for sitkagran.» Figur 2. Spredning av sitkagran til myr på Vigra i Giske kommune. 3

4 Sitkagran på myr blir dessuten konglebærende mer etter alder enn størrelse, og vil derfor lett kunne spre arten videre selv om trærne ikke er store. Spredning av sitkagran vil i seg selv være uheldig selv om spredningsarealet er høyst ordinært, siden det gir økte muligheter for sekundærspredning inn i verdifulle områder. Risikovurdering når det blir planta på nytt til erstatning for hogd skog Et viktig spørsmål i denne saka er om risikoen for spredning av sitkagran minker eller øker avhengig av om det blir replanta sitkagran eller ikke. Hvis forutsetningene er at all frøspredning fra sitkagranfeltet blir fjernet etter hvert, vil risikoen for ytterligere spredning til området falle bort når siste frøsetting ikke lenger er spiredyktig. Men det oppstår ny risko og nytt krav om at forutsetningene holdes med ny planting. Hvis forutsetningen er at ikke all frøspredning fra sitkagranfeltet blir fjernet etter hvert, vil risikoen for ytterligere spredning til området øke med antall år det står et morfelt av sitkagran i området, og en vil som følge av sekundærspredning miste kontrollen etter noen år. Vi vet at det er frøspredning fra sitkagranfeltet som har vært i området til nå. Til nå har det heller ikke vært vanlig at frøspredde trær blir felt utenfor plantefeltet, selv om skogbrukslovgivningen og annet regelverk har hatt bestemmelser om dette i alle fall siden Det tyder på at en alt har fått spredning av sitkagran utilsiktet og i strid med regelverket i området, og at forutsetningene for sekundærspredning er til stede. Selv om det skulle bli innført noe bedre kontroll med spredning nå enn før, må en derfor anta at denne risikoen ikke blir helt borte med nytt regelverk. Det er dessuten en del vaklende forutsetninger for kontrollen som vi kommer tilbake til. Ny planting av sitkagran til erstatning for den som er felt innebærer følgelig en økt risiko for utilsiktet spredning av sitkagran til området rundt. Vurdering av naturverdier i omsøkte område/kystlynghei Påvirkingsområdet er også et viktig tema. Det er langt større enn et steinkast fra plantefeltet. «H. Sandvik Kunnskapsstatus for spredning og effekter av fremmede bartrar pa biologisk mangfold. DN-utredning » gir en del tilrådinger når det gjelder forvaltning av fremmede treslag. Bl.a. Minsteavstanden til sårbare områder må ta utgangspunkt i langdistansespredning, ikke i kortdistansespredning. Basert pa estimatene i tabell 8 og erfaringene fra andre land (spesielt New Zealand) bør minsteavstanden ligge rundt 5 km i hovedvindretninga og rundt 2 km i andre retninger. Noe avhengig av treslaget det er snakk om, bør sårbare områder omfatte (men ikke nødvendigvis være begrensa til): åpne landskap (boreal hei, kystlynghei, fjellhei m.m.) i den grad de har kulturhistorisk eller økologisk verdi (f.eks. sårbare eller trua naturtyper); verneområder; soner som er vedtatt å være fri for fremmede treslag. 1 Bærekraftforskriften 5: «Bruk av utanlandske treslag til skogproduksjon kan berre skje etter godkjenning frå kommunen. Ved avgjerda skal kommunen leggje vekt på å unngå ukontrollert spreiing av slike treslag ved naturleg forynging.» Standarden Levende skog, pkt. 18: Spreiing av utanlandske treslag skal ein halde under kontroll gjennom stellet av skogen. 4

5 Med en titt på Naturbase kan en jo f.eks. legge merke til at naturtypelokaliteten BN Hestøya (Lauvøy) som er kystlynghei med verdi B ligger ca. 5 km i retning ØNØ fra omsøkte planteområde. Vind med retning fra plantefeltet til kystlyngheia er ikke uvanlig i dette området. Figur 3. Naturbase. Omsøkte planteområde markert med gult, Hestøya med rødt. Når det gjelder nevnte naturtypelokalitet kan en merke seg at vurderinga er gjort i En kan også merke seg at det er brent i lokaliteten, slik at det er viktig å få vurdert lokaliteten på nytt. Med nåværende opplysninger dreier det seg om en lokalitet som etter all sannsynlighet vil være en utvalgt naturtype om ikke så lenge, og naturtypen er oppført på Norsk rødliste for naturtyper 2011 som sterkt truet. Fylkesmannen har i sin vurdering vært svært nærsynt i hvilke naturtypelokaliteter som er vurdert. Vurdering av naturverdier i omsøkte område/vanndirektivet Naturtypelokalitetene i området er hovedsakelig innen gruppen myr eller ferskvann. Spørsmålet er derfor om disse naturtypene kan bli påvirket av skog generelt og sitkagranskog spesielt. Av flyfoto går det fram at det er grøfta betydelige areal med myr som er tilplanta med skog, og det gjelder i stor grad også omsøkte områder. 5

6 Grøfting av myr har klar virkning også på vassdraget nedstrøms, både i form av endra avrenningstid og videre utvasking av næringsstoffer og i visse tilfelle f.eks. tungmetaller. Den økologiske tilstanden for vannene i området er stort sett ikke kjent for oss, utover Litlvatnet, der økologisk tilstandsklasse er nevnt som dårlig (Naturbase). De samme påvirkningsfaktorene er sannsynligvis til stede også for de andre vannene i området. I tillegg til jordbruksvirksomhet kan en anta at grøfting i skogbruket kan være en negativ faktor. Videre vil normalt flatehogst virke negativt inn på vannkvaliteten. I saksutgreiinga er ikke påvirkning av vannkvalitet berørt. Forskrift om rammer for vannforvaltningen 4 setter visse krav. Ugrøfta myr eller myr med naturskog vil ha en helt annen avrenning enn grøfta myr med ensarta barskogsbestand. Viss den økologiske tilstanden ikke er god nok i vassdraget, skal det vurderes tiltak, og da er skogplanting generelt og utsetting av fremmede treslag spesielt noe som må vurderes. Det kan f.eks. være riktig å pålegge tetting av grøftene i tidligere grøfta myr framfor å plante ny skog. Og det kan være rett å pålegge tilrettelegging for en type skog som ikke må avvirkes som flate for hele bestandet samtidig. Både dyrking av myr og grøfting av myr til skogbruksformål som en har her er ganske dramatiske inngrep i et områdes vannhusholdning, og påvirkning av temperatur og økologi er ikke usannsynlig. Slike områder vil kunne bli ytterligere stresset med f.eks. barskogsplanting. Selv om det alt har vært plantet sitkagran i et omløp, så vil ytterligere et omløp forsterke stressvirkningen. Siden naturtypene i området stort sett er myr, må en derfor vurdere om denne reduksjonen av myrareal har virkning også på myrarealene som er igjen. Det må til en 6

7 vurdering etter naturmangfoldloven 10 (samla belastning) for en del av disse spørsmålene. Føre-var-prinsippet er også aktuelt, jf. nml 9. At det har vært sitkagran i området fra før bør ikke tillegges særlig stor vekt, da det i tilfelle vil være påvirkningen av områdene rundt som i stor grad er avgjørende. Viss det var feil å plante sitkagran i dette området første gangen, blir det ikke mer riktig å plante på nytt. Det blir ikke noe mer enn en formildende omstendighet at selve plantearealet alt er totalt ødelagt. Siden klimapåvirkning av skog er nevnt, bør det i denne sammenheng også nevnes at karbonbindingen i myr er mer effektiv og mer langvarig enn i plantasjeskog på grøfta myr. For karbonbindingen sin del bør grøftene i myra snarest mulig tettes og myra overlates til seg selv igjen. Mer kunnskap Naturvernforbundet og SABIMA er enig i at det bør skje en kunnskapsoppbygging, både når det gjelder spredning av sitkagran på Vikna i dag og hva det kan bli til senere. Det skulle ikke være nødvendig å plante mer for å få nok å forske på. Det kan derimot være nyttig om en kan hogge en del sitkagranfelt så en også kan forske på virkningen av å fjerne sitkagran fra området. Uklare vilkår om internkontroll Vi har ikke oversikt over eierforhold, men vil stille spørsmål til hvordan adgangen for plantefelteier er til å nappe rømlinger på naboeiendommer. Hvis dette ikke er tilstrekkelig regulert, må det kreves skriftlig erklæring slik at dette ikke blir noe problem. Siden frøspredning er dokumentert relativt langt unna frøkilden for enkelte treslag og forhold, bør slik tillatelse innhentes fra eiere innafor en radius på 5 kilometer. Det vises til tidligere nevnte DN-utredning Samme rapport pkt. 8 har også interesse: «8) Foryngelse bør kartlegges og dokumenteres. Dette kan muligens til en viss grad pålegges skogeier. Det er imidlertid viktig at kartlegginga ikke stopper f.eks. 100 m fra skogkanten, men også omfatter sårbare områder i en mye større omkrets.» Det er vilkår om internkontrollsystem (Forskrift om utsetting av utenlandske treslag, 8 og 10) slik at en kan oppdage og fjerne spredning av fremmede treslag utenfor plantefeltet. I vedtaket er dette nevnt under de to første delpunktene. Med dette vilkåret inntrer det en uklarhet når det gjelder areal slik kontroll skal foregå på. Det er ikke sagt noe nærmere om hvor langt unna plantefeltene slik kontroll skal utføres. Hvordan skal en kunne tro at skogmyndigheten og grunneiere vil kunne følge opp framtidig spredning av sitkagran når det f.eks. i leserinnlegg fra skogeiernes organisasjoner skrives 2 om sitkagrana: «Den sprer riktignok noen frø, men et fåtall utenfor skogen den selv står i. Det som kommer utenom strekker seg som regel maks en trelengde fra mortreet i hovedvindretningen. Deretter må det vokse opp et nytt tre, som kan sette modent frø, før det kan spres videre i hovedvindretningen.» 2 «Sitkagrana og Arstadatabanken», Inger Grete Hansen, Skognæringa Kyst ved Arbeidsutvalget: Allskog, Hallvard Bakka, Skogselskapet Rogaland, Viggo Rasmussen, Moelven Van Severen, på trykk i flere aviser, blant annet Sunnmørsposten

8 Det følger ellers av veilederen til forskrift om utsetting av utenlandske treslag, pkt 2.6 at det sammen med søknaden skal følge: g) planlagte tiltak for å hindre spredning av utenlandske treslag, og for å holde kontroll med dette, h) dokumentasjon av internkontroll, jf. 10, I søknaden er det sagt dette om internkontroll Søknaden er altså mangelfull på dette punktet. Søker viser ved det som står i søknaden pkt. 21 og også pkt. 20 at han ikke har forståelse av at sitkagran kan innebære spesiell risiko. Søker og skogmyndighet har heller ikke dokumentert til nå at de er i stand til å kontrollere om sitkagran som alt fins i området sprer seg (Artskart har ingen registrering av sitkagran i Vikna kommune). Oppsummering Forskriften om utsetting av fremmede treslag gir normalt ikke hjemmel for utsetting av arter oppført med svært høy risiko. Verken søker eller skogeier har dokumentert spesielle forutsetninger for å kunne holde kontroll med sitkagran. Fylkesmannen burde når kravene er særskilt store ha gjort undersøkelser i hele området innafor 5 km radius til omsøkte plantefelt, men så er ikke tilfelle. De særlige kravene som må stilles hvis det skal godkjennes utsetting av sitkagran er følgelig ikke oppfylt. Med hilsen Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Rune Logstein (s) Fylkesleder SABIMA Christian Steel (s) Generalsekretær 8

9 Kopi: Naturvernforbundet Nord-Trøndelag Fylkeskommune 9