Spredning og effekter av fremmede bartrær

Transkript

1 Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

2 Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede treslag? Spredning Effekter hvordan foregår spredning? hvordan påvirker fremmede bartrær miljøet? Plassering og størrelse hvilke områder bør unngås beplantet?

3 Fremmede bartrær Resultater av en gjennomgang av litteraturen fallstudier på spredning og effekt metoder på artsovergripende risikovurdering spredningsmodeller Bestilt og finansiert av DN

4 Økologisk risikovurdering Slekt Art Risiko Spredning Effekter Gran hvitgran høy øker > 1 % p.a. på stedegne arter lutzgran lav øker lite på stedegne arter sitkagran svært høy øker > 2 % p.a. på kystlynghei Furu buskfuru svært høy øker > 2 % p.a. på sanddynemark sibirsk sembra lav øker lite små vrifuru potensielt høy øker > 1 % p.a. små Lerk europalerk svært høy øker > 1 % p.a. på kystlynghei hybridlerk lav øker lite små japanlerk lav øker lite små sibirlerk lav øker lite små Douglasgran lav øker lite små Edelgran fjelledelgran lav øker lite små sibiredelgran potensielt høy øker > 1 % p.a. små vanlig edelgran høy øker > 2 % p.a. på stedegne arter Hemlokk vestamerikansk svært høy øker > 2 % p.a. på stedegne arter

5 Z-verdier Slekt Art Frøvekt Frøsetting Frøår Z Gran hvitgran 2 mg 40 år 4. år 3,1 lutzgran 2 mg 25 år 4. år 0,7 sitkagran 3 mg 20 år 4. år +1,8 Furu berg/buskfuru 7 mg 10 år 1. år +8,4 sibirsk sembra 250 mg 25 år 6. år 12,0 vrifuru 2 mg 4 år 1. år +14,2 Lerk europalerk 6 mg 10 år 6. år +5,2 hybridlerk 5 mg 12 år 5. år +3,4 japanlerk 4 mg 15 år 3. år +3,8 sibirlerk 10 mg 12 år 4. år +3,6 Douglasgran 11 mg 12 år 5. år +5,6 Edelgran fjelledelgran 13 mg 20 år 3. år +0,5 sibiredelgran.... vanlig edelgran 43 mg 25 år 3. år 2,9 Hemlokk vestamerikansk 2 mg 20 år 4. år +1,4

6 Naturaliseringer & invasjoner Dokumentasjon fra andre land er verdifull "oversikten over en plantes invasjoner i andre geografiske områder utenfor sitt naturlige utbredelsesområde er fremdeles den mest pålitelige variabelen for å forutsi dens evne til å etablere seg og invadere" (National Research Council, 2002) Naturalisering: reproduserer i naturen Invasjon: store menger avkom spredd over betydelige områder

7 Naturaliseringer & invasjoner Slekt Art Naturaliseringer Invasjoner Gran hvitgran 2: LT, PL 0 lutzgran.. sitkagran 3: GB, IE, NZ 3: GB, IE, NZ Furu berg/buskfuru 5: GB, LT, RU,... 1: NZ sibirsk sembra 0 0 vrifuru 8: SE, RU, AR,... 6: SE, GB, IE,... Lerk europalerk 8: IE, LT, CA,... 4: GB, CZ, NZ,... hybridlerk 2: GB, CA 0 japanlerk 2: GB, IE 1: JP sibirlerk 2 0 Douglasgran 9: IE, DE, CZ,... 7: US, AU, AR,... Edelgran fjelledelgran 2 0 sibiredelgran 1: FI 0 vanlig edelgran 3: GB, IE, NZ 0 Hemlokk vestamerikansk 4: DK, IE, GB,... 1: GB

8 Naturaliseringer & invasjoner Slekt Art Naturaliseringer Invasjoner Gran hvitgran 2: NO, LT, PL 0 lutzgran.. sitkagran 4: NO, GB, IE,... 4: NO, GB, IE, NZ Furu berg/buskfuru 5: NO, GB, LT,... 1: NZ sibirsk sembra 0 0 vrifuru 9: NO, SE, RU,... 6: SE, GB, IE,... Lerk europalerk 9: NO, IE, LT,... 5: NO, GB, CZ,... hybridlerk 2: GB, CA 0 japanlerk 2: GB, IE 1: JP sibirlerk 2 0 Douglasgran 10: NO, IE, DE,... 7: US, AU, AR,... Edelgran fjelledelgran 2 0 sibiredelgran 2: NO, FI 0 vanlig edelgran 4: NO, GB, IE,... 0 Hemlokk vestamerikansk 4: NO, DK, IE,... 1: GB

9 Naturaliseringer & invasjoner Introduksjonshistorie er viktig Sannsynlighet for naturalisering/invasjon er større jo oftere treet har blitt planta jo større areal treet har blitt planta på jo lenger tid treet har vært i landet Fravær av invasjon ingen sovepute

10 Spredning Intensitet: observert antall planter per areal Distanse: største observerte avstand Kilder: Nygaard, P.H., Skre, O. & Brean, R. (1999) Naturlig spredning av utenlandske treslag. Oppdragsrapport fra Norsk institutt for skogforskning, (19), Østraat, R. (1999) Registrering av naturlig foryngelse i ti bestand med fremmede bartrær. Norges landbrukshøgskole, Ås. Tonjer, A.-T. (2011) Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås.

11 Spredning Slekt Art Intensitet Distanse Gran hvitgran.. lutzgran.. sitkagran m Furu berg/buskfuru.. sibirsk sembra.. vrifuru m Lerk europalerk 8 30 m hybridlerk.. japanlerk m sibirlerk.. Douglasgran 3 1 m Edelgran fjelledelgran m sibiredelgran m vanlig edelgran m Hemlokk vestamerikansk m

12 Spredning Sandviksallé (Tingvoll, Nord-Møre) Allé av 74 europalerk, plantet i : 54 lerketrær på Gylfjella 2001: 1500 trær i samme område Avstand fra alleen: 1,8 til 6,2 km Bare over skogsgrensa (rundt 400 m)

13 Spredning Viktig skille: kortdistanse- vs. langdistansespredning Skillet har vært kjent lenge (Darwin 1859), men ikke årsaken (2000-tallet) Forskjellen er om frøet løftes over trekronetaket

14 Spredning Nathan mfl. (2002), CAB International

15 Spredning Kordistansespredning: m mesteparten av frøene Langdistansespredning: 500 m 10 km 1 5 % av frøene har stor effekt (ca frø per tre per år) potensielt høyere etableringssuksess

16 Langdistansespredning Hvor kommer frøene fra? Trær med vindspredning Hele bestandet (ikke bare kantene) Spesielle "utflygings"posisjoner: vindutsatte skråninger bakketopper 10 ganger så mye langdistansespredning

17 Økologiske effekter Potensielle effekter: fortrengning av stedegne arter (både trær og underskog) påvirkning av jordsmonn endringer i naturtype (f.eks. åpent landskap skog) overføring av skadegjørere

18 Økologiske effekter Dokumenterte effekter: ofte noe redusert artstall av frøplanter endret artssammensetning (mer generalister, færre spesialister / truede arter / endemiske arter) delvis noe surere jordsmonn gjengroing av åpne naturtyper (f.eks. boreal hei) inkl. truede sådanne (kystlynghei, sanddynemark)

19 Plassering & størrelse Det bør ikke plantes i utflygingsposisjoner vindutsatte skråninger åskammer/bakketopper Det bør opprettes områder som er fri for fremmede treslag dvs. fri for alle fremmede treslag i et bredt spekter av habitater og naturtyper.

20 Plassering & størrelse Plantingen bør ivareta landskapenes heterogenitet både på arts- og landskapsnivå ikke store monokulturer av fremmede treslag viktig for det stedegne mangfoldet av arter, naturtyper og økosystemprosesser forebygger spredning av skadegjørere

21 Plassering & størrelse Minsteavstanden til sårbare områder må ta utgangspunkt i langdistansespredning 5 km i hovedvindretningen 1 km mot hovedvindretningen "sårbare områder" omfatter bl.a.: naturvernområder og nasjonalparker, soner som er vedtatt å være fri for fremmede treslag skogfrie områder som har kulturhistorisk eller økologisk verdi (f.eks. sårbare eller trua naturtyper)