KLAGE PÅ VEDTAK OM TILLATELSE TIL SKOGSBILVEG KRINGSJÅ KVAM. Vi viser til sak 75/15 og 76/15 i Molde formannskap 23. juni 2015

Transkript

1 Molde lokallag Molde, 9.juli 2015 Til Molde kommune. KLAGE PÅ VEDTAK OM TILLATELSE TIL SKOGSBILVEG KRINGSJÅ KVAM Vi viser til sak 75/15 og 76/15 i Molde formannskap 23. juni 2015 Naturvernforbundet klager med dette på vedtakene. Vi ønsker at vedtakene blir omgjort. Hvis det er nødvendig, kan Naturvernforbundet gjøre nærmere rede for sin klagerett på forespørsel. Det er fremdeles noen dager igjen av klagefristen, så vi forbeholder oss retten til å utdype klagen, men ser det nødvendig å sende en foreløpig klage nå, siden arbeidet med vegen er påbegynt. Vi vil ellers vise til vår klage på det forrige vedtaket i denne saken, og dessuten vårt høringsinnspill. Vi vil gjøre oppmerksom på at vår klage både gjelder vedtaket som går på dispensasjon fra gjeldene kommunedelplan og vedtaket som er gjort etter landbruksvegforskriften. I løpet av 1990-tallet var det en omfattende prosess som resulterte i at det kunne bygges skogsveg i Moldelia. Som en del av dette vedtaket var det også vilkår for hvordan skogsvegen skulle bygges, og hensynet til friluftslivsinteressene var det grunnleggende. Dette må ses på som et forhandlet resultat der en har kommet fram til et kompromiss som alle kan akseptere, og som samfunnet legger fast i form av en vedtatt kommunedelplan. I 2014 har kommunen hevet seg over den brede prosessen som lå til grunn for kommuneplanen. Det er kjørt en svært smal prosess, og det er gjort en form for skjønn der en bare ser bort fra prosessen rundt kommunedelplanen i Spørsmålet er nå vurdert som et skogbruksspørsmål. Kommunen har funnet ut at det ikke en gang er nødvendig å spørre de andre som var en del av det «forhandla resultatet» som lå til grunn for vedtaket av kommunedelplanen som fortsatt molde@naturvern.no Naturvernforbundet i Molde, Tanners v. 14, 6412 MOLDE

2 gjelder. Da saken ble sendt på høring ved brev av 5. mai 2015, var FNF og Friluftsrådet adressat. Friluftsrådet er en del av FNF, men fikk eget brev. Naturvernforbundet som har samme avtale med FNF var ikke mottaker av brevet, enda vi viste vår interesse for saken ved klagen på samme sak tidligere. Dette ser for oss ut som at Molde kommune helst vil holde oss utenfor prosessen. Viss denne omreguleringen var en del av revisjon av kommuneplansystemet, ville det ha vært en tilhørende konsekvensutredningsdel på endringene. Når en gjør en forenklet behandling som en dispensasjon i utgangspunktet er, er det minst like nødvendig at konsekvensene av endringen kommer fram, siden en da ikke har den muligheten for et korrektiv som en grundig høringsrunde gir. I sak 76/15 står det i vedtaket: «Molde kommune mener spørsmålene i forhold til risiko- og sårbarhetsanalyse av tiltaket, samt vurdering av eventuelle konsekvenser av tiltaket på klimaet og naturmangfoldet, er tilstrekkelig vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av kommunedelplanen for Moldemarka. Dispensasjon fra formålet for skogsveg er vurdert til ikke å ha ytterligere konsekvenser enn traktorveg vist i gjeldende kommunedelplan hvor konsekvenser for klima, naturmangfold og samfunnssikkerhet tidligere har vært vurdert og funnet tilfredsstillende.» Naturmangfoldloven som har vært virksom siden 2009 setter krav til vurderinger etter kapittel II i alle saker. Vi minner om 7: «Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.» Vi har ikke funnet noe i behandlingen av kommunedelplanen i 1999 som gjør behandling etter naturmangfoldloven overflødig. En del forhold knyttet til naturverdiene har dessuten endret seg siden den gangen, både i området vegen er planlagt i, og når det gjelder tilsvarende naturverdier andre steder i regionen som en også må ha et forhold til. Nevnte paragraf 7 inneholder også krav til bruk av naturmangfoldloven når kommunen forvalter sin eiendom. Dette mangler også. Kommunens andel av kostnadene, sammenlignet med andel vegstrekning er dessuten så forskjellig at en kan spørre om en del av midlene som kommunen bevilger må ses på som tilskudd. Som særlig moment i så måte må en også vurdere hvordan klausulene som statlig sikret friluftsområde virker inn. Et aktuelt spørsmål i forhold til naturmangfoldloven 12 vil være hvor mye tiltak en kan gjennomføre for en million til gode for friluftslivet, og samtidig kunne unngå negative virkninger på naturverdier. Hvis det ble brukt en million til klopping av en del mye

3 brukte stier, vil de positive virkningene være store, samtidig som en omtrent ville unngått negativ påvirkning av naturen. Avtalen mellom grunneierne gir ikke fullmakt til at kommunen kan søke på vegne av alle sammen, så langt vi kan se. Søknaden er bare underskrevet av Molde kommunale skoger v/nils Bjørn Venås. Følgelig er det et spørsmål om det foreligger søknad for resten av vegen. Hvis det foreligger søknad bare for kommunens eiendom, er dette en dårlig sak, siden nettopp denne eiendommen har svært avgrenset mulighet til skogsdrift, og dessuten langt på veg har vegløsning som skulle være tilstrekkelig. Søknadsskjema SLF-902 B som er pliktig å bruke ved søknad i henhold til landbruksvegforskriften har vi ikke registrert blant saksdokumentene. I dette søknadsskjemaet skal det legges fram overslag for kostnader og inntekter med prosjektet, slik at dette kan vurderes opp mot regelverket for landbruksveger. I sak 75/15 står Nils Bjørn Venås oppført som saksbehandler. Samme person har altså også undertegnet søknaden om dispensasjon. Hvis Venås er ansvarlig for levering av resultat fra Molde kommunale skoger, kan det lett være en interessekonflikt når en slik søknad skal behandles blant annet med vurderinger etter naturmangfoldloven. I sak 75/15 finner vi i rådmannens konklusjon: «Av alle tiltakene som er foreslått i Markaplana er bygging av denne vegen et av de mest etterspurte tiltakene fra byens befolkning. Veien vil ha stor betydning i et folkehelseperspektiv, og den vil knytte den vestlige delen av byen opp mot resten av tur og løypenettet i Moldemarka.» Det er mulig at forbindelsen fra Kvam til Kringsjå er etterspurt, men vi tviler på at etterspørselen går konkret på en skogsbilveg klasse 3. Det foreligger et alternativ jf. kommunedelplanen fra Videre vil en enkel tursti rett på oversiden av bebyggelsen, jf. innspill fra Naturvernforbundet, være et slikt alternativ. Det er dessuten en del stier på strekninga alt i dag som i høyeste grad bærer preg av å være i bruk og dekke et behov. Naturvernforbundet mener derfor at innholdet i rådmannens påstand må nyanseres, eventuelt dokumenteres nærmere, før det kan tillegges stor vekt. Når det gjelder folkehelseperspektivet, er det enda flere momenter som må være med i en diskusjon. Det er ikke slik at det blir mer folkehelse jo flere veger som blir bygd i skogen. Videre vil kvaliteten på omgivelsene til veger ha noe å si, ellers kan en jo like gjerne gå på fortauet, eller fram og tilbake i kjelleren. For enkelte rygglidelser vil det videre være større behov for ujevne

4 stier enn slette veger, siden gjentatte like bevegelser som en vil få på slett veg på langt nær har den samme positive virkningen som stadig ulike bevegelser slik en får på ujevnt underlag. En alternativ bruk av en kommunal million slik vi har vært inne på tidligere vil også kunne føre til mye god folkehelse, så langt vi kan forstå. Et vilkår for å bruke landbruksvegforskriften er at vegen i hovedsak skal tjene landbruket, og at landbruksvirksomheten gir et vesentlig bidrag til at vegen er lønnsom. Siden lønnsomhet er en del av forutsetningene for et vedtak etter landbruksvegforskriften og hogst av skogen er en del av denne lønnsomheten, må det gjøres vurderinger av om den aktuelle skogen kan gå inn i regnskapet. Det følger av nml 10 «eller vil bli utsatt for». Hvis skogen ikke kan hogges, eller det vil bli vilkår knyttet til dette, så må dette komme fram nå. En tillatelse til skogsveg kan ikke løsrives fra hogsten siden inntektene av hogsten inngår som en forutsetning for å bruke landbruksvegforskriften. Naturmangfoldloven 10 handler om dette: 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Naturtypelokaliteten Meknakken som er klassifisert som kalkskog vil bli berørt av vegen. Det gjelder både selve veginngrepet og ikke minst muligheten for hogst etter at vegen er bygd. Arealtypen er ikke vanlig i området, og har ofte et betydelig potensial for artsfunn litt utenom det vanlige. Lokaliteten har dessuten et innslag av gammelskog som heller ikke er særlig vanlig, og som representerer et potensial for artsfunn utenom det vanlige. Når det er grunn til å tro at skogsbilvegen får som direkte virkning i framtida hogst i området, må det gjøres vurderinger av dette spørsmålet nå. Spørsmålet ble tatt opp med Miljøverndepartementet i sin tid i sammenheng med skogsvegsaker i en annen kommune og departementet svarte ved brev av , gjengitt i kommunens saksframstilling. Det kommer fram i saka at vegen gir tilgang til ca dekar skog, og m3 i hogstvolum. Dette er under alle omstendigheter store volumer. Når det gjelder vurderinger etter naturmangfoldloven må vi bare si oss forbauset over at kommunen ikke har lært dette enda, fem år etter at loven kom. Vurderinger skal gjøres skriftlig

5 og følge saken når den skal behandles. Det holder ikke at det opplyses at vurderingene befinner seg oppe i hodet til saksbehandler. Det skal gå fram hva som er vurdert og hvordan det er vurdert. Som eksempel kan vi ta naturmangfoldloven 8 kunnskapsgrunnlaget, der det i saken står. «Saken er vurdert i forhold opplysninger i Naturbasen og miljøregistreringer i skogbruksplanene.» Slik behandler altså Molde kommune opplysningene om at det er kjent en naturtypelokalitet med kalkskog verdi A som vegen vil gå tvers gjennom og som ventelig vil bli hogd i løpet av noen år etterpå om skogeier kan gjøre helt som han vil. Det er også nokså tilfeldig i vår påvist en rødlisteart i vegtraseen lenger øst. Vurderingene etter naturmangfoldloven er ikke vesentlig endret fra forrige behandling. Den er akkurat like mangelfull nå. I sak 75/15 er det en sammenblanding av kommunens rolle som forvaltningsorgan og som grunneier. Denne sammenblandingen har betydning for vilkår som kan settes etter landbruksvegforskriften. Landbruksvegforskriften gir hjemmel for å sette vilkår. Et slikt vilkår som er aktuelt i denne saken er stenging av vegen med bom, og regulering av motorferdsel. Spørsmålet er omtalt i den privatrettslige avtalen mellom Molde kommunale skoger og de private grunneierne. Vi oppfatter formuleringen «Avtalen mellom grunneierne og Molde kommune om bygging, bruk og vedlikehold av vegen godkjennes.» som formannskapets godkjenning av en avtale som fortsatt mangler ordførers underskrift ved utsending av saksdokumentene. Selv om det står i avtalen noe om stenging med bom, er ikke dette hjemlet med henvisning til landbruksvegforskriften. Således kan partene inngå en revidert avtale som medfører at vegen ikke blir stengt i det hele tatt. Kommunen har altså som forvaltningsmyndighet ikke gjort gjeldende krav om stenging av vegen med bom. Krav om oppsettende virkning av klagen Vi har ikke sett noe i saksbehandlingen som tyder på at det er viktig å gjennomføre vegbyggingen umiddelbart. Det er derimot klart at hvis klagen fører til at vedtaket blir omgjort, vil bygging av vegen ha ført til store skader på det som til nå har vært bynær natur uten store tekniske inngrep. Vi ber derfor om at klagen får oppsettende virkning, og at arbeiet med vegen stoppes straks.

6 Oppsummering: Kommunedelplanen av 1999 ga en del håndfast innhold til skogbruket i Moldemarka. Vedtaket som er gjort nå fjerner alle slike elementer for denne delen av Moldemarka. Det er viktig at slike store inngrep som denne saken dreier seg om derfor blir behandlet i kommuneplansammenheng og ikke bare som en dispensasjonssak. Behandlinga etter naturmangfoldloven er knapt vurdert i det hele tatt, og er så mangelfull at vedtaket som er gjort bør anses som ugyldig da det som skal komme fram av vurderingene etter all sannsynlighet vil ha betydning for utfallet av saken. Naturvernforbundet ber Fylkesmannen om å oppheve Molde kommunes vedtak i saken. Med hilsen Naturvernforbundet i Molde