Interpellasjon v/jann Atle Jensen (DEM) - Forhold knyttet til Plan Hilleren og Plan 8 - Nede Kleppestø. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret

Transkript

1 Interpellasjon v/jann Atle Jensen (DEM) - Forhold knyttet til Plan Hilleren og Plan 8 - Nede Kleppestø Forespørsel Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Anne June Iversen Arkivsaknr.: 2019/ Ordfører har mottatt følgende interpellasjon : Interpellasjon Kommunestyret «Plan Hilleren» ble vedtatt som sak PS 54/15. Planen griper inn i den eldre planen «Plan 8 - Nedre Kleppestø». Som vist under, ble det den foretatt en såkalt mindre vesentlig endring av reguleringsplan 344. Endringen omfattet endring av boligtype og en vesentlig økning av BYA. Et spørsmål er i så tilfelle om en slik endring kan behandles som en mindre vesentlig endring av en reguleringsplan, eller om endringen burde vært håndtert som en vesentlig endring/ny plan. I utdraget under redegjør Eiendom Norge for hvilke regler som gjelder for at en endring kan regnes som mindre vesentlig. Mindre vesentlige reguleringsendringer 17. desember 2015 I hvilke tilfeller kan en unngå en full ny reguleringsprosess og offentlig høringsrunde ved ønske om endring av eksisterende reguleringsplaner? I tidligere plan- og bygningslov av (2) fremkom det en bestemmelse som gav anledning for det faste utvalget for plansaker i kommunen til å kunne foreta mindre vesentlige endringer i reguleringsplaner. Denne bestemmelsen var av interesse i de tilfellene en ønsket å endre en reguleringsplan, da endringen, dersom den falt inn under lovens virkeområde, medførte at en slapp kostnader og tid med å følge fremgangsmåten for full ny reguleringsplan i 22 flg. I Plan- og bygningsloven av 2008 er denne hjemmelen for planutvalgene til å kunne foreta mindre vesentlige endringer tatt bort. Imidlertid er den erstattet med en bestemmelse i lovens som gir adgang for kommunestyret til å delegere myndigheten til å vedta mindre endringer i reguleringsplaner eller til utfyllelse av planen innenfor hovedtrekkene i planen, til administrasjonen ( det nevnes her at

2 12-14 tidligere også inneholdt en bestemmelse om at små endringer kunne delegeres til administrasjonen. Denne ble imidlertid borttatt med virkning fra uten at det medførte noen realitetsendringer da dette allerede følger av bestemmelsens 1. pkt og kommuneloven). Dersom endringen ikke kan omfattes av denne bestemmelsen må en følge reglene om full ny regulering jf ledd, med mindre en skulle få dispensasjon fra plan jf. pbl. Kap. 19. Spørsmålet er derfor i hvilke tilfeller en etter loven av 2008 kan unngå en fullstendig planprosess og få endret plan med en enklere behandling. I forarbeidene til bestemmelsen fremgår det at en med mindre endringer har ment endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Det settes således en nokså snever ramme for bruk av bestemmelsen, og snevrere enn det som fulgte av tidligere plan og bygningslov. Et eksempel som benyttes i forarbeidene er at endring av arealformål ikke vil være mindre endring, eksempelvis dersom en endrer et formålsområde i planen fra næring til boligformål. Fjerning av et arealformål vil heller ikke kunne tillates jf. Miljøverndepartementets uttalelser. Dog vil en justering av grensene mellom to formål i de fleste tilfeller kunne gå som en mindre endring. Kort fortalt kan en dermed si at endringer som innebærer justeringer i det som allerede ligger inne i planen vil godtas som mindre endringer, men ikke innføring av nye elementer. Andre eksempler på endringer som kan gå som mindre endringer er justering av linjeføringer for infrastrukturanlegg, eller justering av byggegrenser, frisiktsoner, og lignende. Dersom endringen utløser krav om risiko- eller sårbarhetsanalyse etter plan- og bygningsloven 4-3, kan den ikke behandles som mindre endring. I veiledning T-1490 fra miljøverndepartementet i anledning reguleringsplaner fremgår det videre at innvendinger fra berørte myndigheter eller parter ekskluderer muligheten for mindre endring. Dette betyr at en i praksis må avklare med planmyndighetene før oppstart om endringen kan passere som en mindre endring. En annen konsekvens av dette er at en i oppstart av planprosessen må tilrettelegge endringsforslaget slik at det kan gjennomføres som en full endring dersom berørte myndigheter eller enkeltpersoner har innvendinger mot planendringen. I dette tilfellet er det snakk om følgende: 1. At det gjøres en endring fra spredt småhusbebyggelse til konsentrert boligbebyggelse. Dette er innføring av nye elementer i planen. Dette betyr at endringen skal behandles som en vesentlig endring/ny plan. 2. Det foretas en endring av planeringshøyde (og mønehøyder). Dette er et forhold som berører naboer og andre interesser i området. Dette betyr at endringen skal behandles som en vesentlig endring/ny plan. 3. Det foreligger negative merknader fra naboer vedrørende endringene. Dette betyr at endringen skal behandles som en vesentlig endring/ny plan. I tillegg viser det seg at kommunen heller ikke har informert fylkesmannen eller andre høringsinstanser om endringene, se utdrag av e-poster under, dvs. vi vet ikke om andre myndigheter har innsigelser eller merknader til endringene. Slike innsigelser eller merknader vil på selvstendig grunnlag medføre at endringene må behandles som vesentlige endringer. Dette er forøvrig ett brudd på pbl

3

4 Interpellanten sine spørsmål til ordfører er derfor følgende: 1. Er ordfører enig i at endringene i Plan 334 ikke skulle ha vært behandlet som «mindre vesentlige endringer», og at vedtakene derfor er ugyldige? Kan ordfører redegjøre for hvorfor vedtakene er gjort i strid med bestemmelsene i pbl. og hvem som er ansvarlig for dette? 2. Er ordfører enig i at det å ikke varsle fylkesmannen om endringene er et grovt brudd på ett brudd på pbl ? Kan ordfører redegjøre for hvorfor det er unnlatt å varsle i strid med bestemmelsene i pbl. og hvem som er ansvarlig for dette? 3. Vil ordfører ta initiativ til at UTM vedtakene blir opphevet, og at planendringene ev. fremmes som reguleringsendringer? Eventuelt, vil ordfører informere varsle fylkesmannen slik at de kan benytte klageretten (som er 3 uker etter at de ble gjort kjent med vedtaket)? Ordfører vil gi følgende svar: 1. Er ordfører enig i at endringene i Plan 334 ikke skulle ha vært behandlet som «mindre vesentlige endringer», og at vedtakene derfor er ugyldige? Kan ordfører redegjøre for hvorfor vedtakene er gjort i strid med bestemmelsene i pbl. og hvem som er ansvarlig for dette? Begrepet «mindre vesentlig reguleringsendring» eksisterer ikke lenger i plan- og bygningsloven. Begrepet ble erstattet av begrepene «små endring» og «mindre endring» i ny plan- og bygningslov av Etter dette har begrepet «mindre endring» blitt erstattet av formuleringen «når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder.» (Endringer i plan- og bygningsloven trådte i kraft ) Adgangen til å gjøre slike reguleringsendringer utvides noe, ved at de nye kriteriene favner videre enn det som har vært lagt til grunn etter loven av Det er f.eks. nå blant annet mulig å endre arealformål uten at det forets en full planprosess. Reguleringsendringen av plan 334 er behandlet etter endringene i plan- og bygningsloven av Endringen legger opp til to leilighetsbygg med 6 og 8 enheter, tilsammen 14 enheter, mens opprinnelig plan la opp til et leilighetsbygg på inntil 12 enheter, samt en tomannsbolig. Endringen gir altså likt antall enheter som før, og en liten økning i utnyttelsesgrad. Endring av boligtype på delfeltene har liten betydning for omgivelsene i forhold til gjeldene reguleringsplan. Delfeltet er delt i to bestemmelsesområder, for å ivareta nivåforskjeller i terrenget. Planeringshøydene er endret, men byggehøydene økes ikke. Dette betyr at byggene blir lavere, og kan oppleves bedre tilpasset eksisterende bebyggelse. Endringen vil gi en bedre utnyttelse av arealene som nå er avsatt til konsentrert bebyggelse, med mulighet for livsløpsstandard på alle enhetene. Endringen vil i liten grad påvirke gjennomføringen av planen forøvrig, de går ikke ut over hovedrammene i planen og berører heller ikke hensynet til viktige natur- og friluftslivsområder. Reguleringsendringen kan derfor behandles som en forenklet planprosess, slik den ble behandlet av UTM

5 2. Er ordfører enig i at det å ikke varsle fylkesmannen om endringene er et grovt brudd på pbl ? Kan ordfører redegjøre for hvorfor det er unnlatt å varsle i strid med bestemmelsene i pbl. og hvem som er ansvarlig for dette? I plan- og bygningslovens 12-4, 3. avsnitt er det anført at før vedtak treffes, «skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. forøvrig 1-9.» Reguleringsendringen er varslet i brev datert til både naboer og berørte høringsinstanser. Det er mottatt merknader fra både private og høringsinstanser der det vises til oppstartsbrevet. Reguleringsendringen er også kunngjort i Askøyværingen og på plankonsulentens hjemmeside. Fylkesmannen har ikke kommet med merknader i saken. 3. Vil ordfører ta initiativ til at UTM vedtakene blir opphevet, og at planendringene ev. fremmes som reguleringsendringer? Eventuelt, vil ordfører informere varsle fylkesmannen slik at de kan benytte klageretten (som er 3 uker etter at de ble gjort kjent med vedtaket)? Ordføreren finner ikke grunnlag for å ta initiativ til å oppheve vedtaket fordi både saksbehandling og varsling er utført korrekt. Vedtaket er sendt med klagerett til de som har hatt merknader til saken, og her er også mottatt klage fra nabo. Klagesaken vil bli fremmet for UTM. Kleppestø, Terje Mathiassen Ordfører