Mindre reguleringsendring

Transkript

1 -Ein tydeleg medspelar Mindre reguleringsendring Plannettverksamling Nesset Prestegård Anders Røynstrand

2 PBL Reguleringsendring 1. ledd, ordinær endring: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. 2. ledd, mindre endring: Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig 1-9.

3 Lovkommentar mindre reguleringsendring Tolking av «mindre endring»: Det er hensiktsmessig at mindre endringer kan behandles på en enklere måte. Med mindre endringer menes endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Vurderingen av hva som er «mindre vesentlig endring» har etter den praksis som er utviklet etter PBL 85 ofte vært for vid. Forutsetningen er at begrepet «mindre endring» skal vurderes snevrere. For eksempel vil endring av arealformål ikke være en «mindre» endring. En justering av grensene mellom to formål kan likevel i de fleste tilfeller anses som en mindre endring. Mer bagatellmessige endringer kan delegeres til administrasjonen.

4 Lovkommentar mindre reguleringsendring Saksbehandling mindre endring: Saken skal forelegges berørte myndigheter før det treffes slikt vedtak, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg. Hensikten er at for å avklare om en endring kan regnes som «mindre», skal de myndigheter som er berørt og eiere og festere av eiendommer som direkte berøres av endringene, ha hatt anledning til å uttale seg. Dersom det foreligger innvendinger til endringene fra de berørte myndigheter eller private, vil ikke endringene kunne anses som «mindre». Da vil saken måtte behandles som vanlig reguleringsendring.

5 KMD spørsmål og svar til mindre endring «Mindre endringer kan f.eks. være arrondering av formålsgrenser, justering av linjeføringer for infrastrukturanlegg. Mindre endringer omfatter ikke innføring av nye eller fjerning av arealformål eller hensynssoner. Derimot vil en justering av grensene mellom to formål kunne anses som en mindre endring. Som mindre endring kan man også justere byggegrenser, frisiktsoner og lignende. Forenklet sagt kan man gjøre justeringer i det som allerede ligger inne i planen, men ikke innføre nye elementer.»

6 KMD spørsmål og svar til mindre endring «Det som nå gjelder er at mindre endring uansett ikke kan gjennomføres etter reglene i plan- og bygningsloven annet ledd, dersom endringen: utløser krav om risiko- og sårbarhetsanalyse etter pbl. 4-3 forutsetter medvirkning fra andre enn de grunneiere som endringen direkte berører foreligger innvending fra sektormyndighet (innsigelsesmyndighet) er i strid med overordnede planer forventes å påføre naboer ulemper som kan utløse erstatning etter reglene i oreigningslova. Selv om endringen kun gjelder en reguleringsbestemmelse, kan omfanget og konsekvensene av endringen bli så vidt omfattende at den ikke kan gjennomføres som en mindre endring. Er kommunen i tvil om en endring er mindre i lovens forstand, bør endringen følge ordinær saksbehandling for endring av plan.

7 KMD spørsmål og svar - avslag/klage Spørsmål: Det ikke er klageadgang på kommunens avslag på henvendelser om å foreta endring i reguleringsplan. Gjelder dette også avslag på forslag om små og mindre endringer? Svar: Ja. Et avslag er bare en delegasjon av kommunestyrets reguleringskompetanse, og kommunestyrets beslutning om ikke å ville ta opp/foreta regulering/omregulering kan ikke påklages. Positive reguleringsvedtak kan påklages. En annen side av det er at hvis parten søker om dispensasjon for det samme som han ønsker å gjøre som mindre endring så vil avslag på dispensasjon være et påklagelig vedtak.

8 Reguleringsendring vs. dispensasjon Lovverket er uklart på overgangane dispensasjon - -> mindre reguleringsendring - -> reguleringsendring Praksis for behandling av endringar av plan som mindre endring eller dispensasjon er til dels nokså liberal i kommunane. Fylkeskommunen/fylkesmannen vil hovudsakleg vurdere substans i endringar for å komme med evt. innvendingar «Forenkla prosess» inneber risiko for at vedtak blir oppheva på grunn av saksbehandlingsfeil ved evt. klagebehandling. Dispensasjon frå reguleringsplan for tomteendringar og oppføring av bygningar blir gjort, men har ulempen at plangrunnlaget/planregisteret ikkje blir oppdatert. «bit for bit»-utholing av rettsgrunnlaget

9 Mindre endring - til diskusjon Flytting av utbyggingsområde, ikkje endring av formål. Kor mykje kan ein flytte som mindre endring?

10 Mindre endring til diskusjon Endring frå frittliggande småhus med 25 % BYA, til konsentrerte småhus med 38 % BYA. Bustadformål og avgrensing av delområde uendra, men nytt underformål. Kor store endringar i utnytting kan reknast som mindre endring? Reiser også spørsmål om kapasitet på fellesareal (m.a. leikeplass) og anna infrastruktur.

11 Mindre endring - til diskusjon Endring av utbyggingskonsept for fritidsbustader, 7 mindre hytter med tilkomstvegar og parkering i staden for 2 store med garasje.

12 Teiknereglar Kartverket: Mindre endringer i arealplanen Tidligere var det en egen kode (..PLANTYPE 31) i plankartet som viste at den originale planen var endret. Etter at plan- og bygningsloven trådte i kraft i 2009, skal mindre endringer i reguleringsplaner registreres som en hendelse i planregisteret. Endringer dokumenteres, og legges inn i bestemmelser og/eller vektordata.

13 Teiknereglar Når en reguleringsplan endres, skal tegnereglene i gjeldende plan- og bygningslov alltid brukes, også ved mindre endringer. Gjeldende tegneregler finnes i del 3 i veileder til kart- og planforskriften. Grunnen til dette er at plan- og bygningsloven ikke har overgangsbestemmelser som åpner for bruk av gamle tegneregler. Kodeverket for dagens tegneregler er innarbeidet i SOSIstandarden. Kodene for eldre planer (planer fra før 1985) er i SOSI-versjon 4.0 eller eldre. Dersom det bare er snakk om å flytte eller justere eksisterende elementer i den eldre planen (som formålsgrenser eller byggegrenser) eller endre juridisk tekst (som feltnavn og grad av utnytting), kan man bruke de opprinnelige arealbrukskodene med tilhørende tegneregler.

14 Teiknereglar Nasjonal produktspesifikasjon: Ved endring av eldre plan (og innføring av nye objekttyper eller egenskaper), skal hele planen normalt oppgraderes og kodes i henhold til SOSI versjon 4.1 eller nyere. Unntak fra bruk av de gjeldende tegnereglene: Dersom det bare gjelder å flytte/justere eksisterende elementer i den eldre planen, slik som formålsgrenser, byggegrenser eller endre juridisk tekst som feltnavn og grad av utnytting, blir det ikke innført nye elementer i planen og man kan bruke de opprinnelige arealbrukskoder med tilhørende tegneregler. For mindre endring av eldre planer enn de som er i SOSI versjon 4.0 gjelder det ingen tekniske formkrav. Man kan med andre ord gjøre endringene slik en selv ønsker, men være klar over at mindre endring ikke gir adgang til å innføre nye arealformål. Forenklet sagt kan man gjøre justeringer i det som alt ligger inne i planen, men ikke innføre nye elementer.

15 Teiknereglar Presisering i Nasjonal produktspesifikasjon, del 4 for kommunalt planregister: Plantype=31 Mindre vesentlig endring etter eldre lovverk, som i pbl og i SOSI 4.2 er omdøpt til Mindre endring, skal ikke benyttes for mindre endringer etter nytt lovverk, med mindre det er en arealplan etter eldre lovverk uten digitale arealplandata som endres, og skal heller ikke registreres med eget planområde i det digitale planregisteret, men som en Planbehandling knyttet til arealplanen som endres.