Reguleringsplan aktuelle temaer. Tone Hau Steinnes

Transkript

1 Reguleringsplan aktuelle temaer Tone Hau Steinnes

2 Tema Kommunens rolle ved private planforslag Utredning av alternativ plassering Fylkesmannens kompetanse i klagesaker Endring og oppheving av reguleringsplan

3 Kommunens rolle ved private planforslag Plan- og bygningsloven 3-2 andre ledd: Offentlige organer og private har rett til å fremme planforslag etter reglene i 3-7 og 12-3, jf Bestemmelsene om private planforslag gjelder forslag om detaljregulering. Dersom det fremmes privat forslag om områderegulering har forslagsstiller ikke de samme rettighetene.

4 Kommunens rolle ved private planforslag forts. Ved oppstart skal forslagsstiller legge frem planspørsmålet for kommunen, jf Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides og bistå i planarbeidet. Kommunens oppgaver: - orientere om overordnede planer, interesser og mål som gjelder for området - påpeke eventuell motstrid med overordnede planer og ta opp behovet for planrevisjon og ansvarsfordeling - informere om kravene om planprogram og konsekvensutredning

5 Kommunens rolle ved private planforslag forts. Utarbeidelse av privat planforslag følger de ordinære saksbehandlingsreglene etter pbl. Den private parten har ansvar for kunngjøring, planprogram, konsekvensutredning, osv. Kommunen skal godkjenne planprogram og konsekvensutredning. Kommunen kan kreve at det først skal utarbeides områderegulering der aktuell detaljregulering inngår, jf fjerde ledd.

6 Kommunens rolle ved private planforslag forts første ledd: «Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen 12 uker eller annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og 12-10»

7 Kommunens rolle ved private planforslag forts. Avgjørelsen gir bare uttrykk for om kommunen ønsker å gå videre med planprosessen. Ikke bestemmende for rettigheter eller plikter, dermed ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Hvis forslaget er i tråd med overordnet plan, kan forslagsstiller kreve at et eventuelt avslag legges frem for kommunestyret.

8 Kommunens rolle ved private planforslag forts. Kommunen sender eventuelt planforslaget på høring og legger det ut til offentlig ettersyn. Kommunen har ingen plikt til å vedta forslaget. Forslagstiller kan ikke kreve dekning av kostnader tilknyttet reguleringsprosessen. For at kommunen skal bli erstatningsansvarlig, må kommunen ha opptrådt utilbørlig.

9 Utredning av alternativ plassering Plan- og bygningsloven 4-2 andre ledd: For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Gjelder også der reguleringsplan avviker fra overordnet plan, jf og 12-3.

10 Utredning av alternativ plassering forts. Planer og tiltak som krever konsekvensutredning er definert i konsekvensutredningsforskriften kapittel II. Forskriften 9 syvende ledd siste punktum: Forhold som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan, herunder aktuelle lokaliseringsalternativ, skal ikke utredes på nytt. Fremgår av vedlegg III at det skal redegjøres for hvilke alternativer som er vurdert.

11 Utredning av alternativ plassering forts. Rt s. 661 Endring av reguleringsplan for bygging av ambassade. Manglet konsekvensutredning. Uttalelser om plikten til å utrede alternativ plassering. Det foreligger ikke en alminnelig plikt til å utrede alternativ plassering. Vurdering av plikten må ta utgangspunkt i formålet med konsekvensutredningen.

12 Utredning av alternativ plassering forts. Mange forhold spiller inn: - Fordrer tiltaket et mer helhetlig perspektiv med sammenlikning av flere tomtealternativer? - Er tiltaket i strid med overordnet plan? - Er lokaliseringsspørsmålet komplisert eller omstridt? Må sikre et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag ut fra de hensyn det er nærliggende å legge vekt på. Hensynet til forholdsmessighet spiller også inn. En utredningsplikt vil være begrenset til aktuelle alternativer.

13 Utredning av alternativ plassering forts. Reguleringsplan for skytebane i Skurdalen Skytebane på Geilo skulle flyttes. I 2003 ble 9 alternative plasseringer i kommunen vurdert. 3 av alternativene ble ansett som mulige. De 9 opprinnelige alternativene var beskrevet i saksfremlegg til kommunestyremøte i Det ble fremlagt støyvurderinger for de 3 aktuelle alternativene.

14 Utredning av alternativ plassering forts. Kommunestyret fattet følgende vedtak: «Alternativ plassering av skytebane i Dagali, som er fremkommet etter forslag fra grunneiere i området, inkluderes i utarbeidelse av flatereguleringsplan, på linje med området Nord Skurdalen og øst for RV 40.» I 2010 opphevet kommunestyret vedtaket og oppfordret skytterlaget til å starte regulering av foreslått område i Sør-Skurdalen. Saksfremlegget viste vurdering av alternativene som skulle utredes. Reguleringsplan vedtatt 30. august 2012.

15 Utredning av alternativ plassering forts. Av planforslaget fremgikk det blant annet at: - det i mange år har blitt jobbet med å finne en erstatning for skytebane på Geilo - det har blitt sett på en rekke alternativer - kommunestyret har vedtatt at det skal utarbeides reguleringsplanforslag for ny skytebane i Skurdalen - 0-alternativet er vurdert i planforslaget Møtebøker fra relevante kommunestyremøter ble inkludert som vedlegg til etterfølgende møter.

16 Utredning av alternativ plassering forts. Fylkesmannens konklusjon: «Fylkesmannen er etter en samlet vurdering kommet til at utredningene i saken i utgangspunktet oppfyller kravene til konsekvensutredning. Lokaliseringsalternativene er riktignok ikke inntatt konkret i planforslaget, men det er vist til historikken både i planforslaget og i saksfremleggene. I tillegg er møtebøkene som omhandler plasseringen inntatt som vedlegg ved politisk behandling av den endelige reguleringssaken. Fylkesmannen anser etter dette at dokumentasjonen av utredningene er tilstrekkelig.»

17 Utredning av alternativ plassering forts. Sivilombudsmannen sak 11/709 Reguleringsplan - vurdering av alternative plasseringer for industriområde. 12 alternativer ble vurdert. Planprogrammet omtalte alternativene kun i generelle vendinger. Evalueringskriterier var listet opp, men alternativene ble ikke knyttet opp mot disse.

18 Utredning av alternativ plassering forts. Rapport om alternativene fulgte ikke med planprogrammet da dette ble fastsatt. Kommunestyret fikk kun redegjort for konklusjonen om at det valgte alternativet var det beste. SOMB: - saken var ikke godt nok opplyst da planen ble vedtatt - mangel at kommunestyret og Fylkesmannen ikke har sett på de alternative plasseringene - kan ikke utelukkes at saksbehandlingsfeil har innvirket på resultatet

19 Fylkesmannens kompetanse i klagesaker Kommunestyret er plan- og reguleringsmyndighet. Kommunestyret avgjør hvilke arealer som skal inngå i reguleringsplan, hva arealene skal benyttes til og hvordan planen skal utformes. Kommunestyret treffer endelig vedtak om reguleringsplan.

20 Fylkesmannens kompetanse i klagesaker forts. Fylkesmannens kompetanse i klagesak på reguleringsplan er fastslått i : - rundskriv T-8/86 - brev av 16. januar 2004 fra Miljøverndepartementet Hvis det foreligger klare saksbehandlingsfeil, kan Fylkesmannen oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen, jf. fvl 41.

21 Fylkesmannens kompetanse i klagesaker forts. Fylkesmannen kan ikke: - treffe vedtak som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring - foreta endringer som medfører at reguleringsplanen endres i hovedtrekkene Andre typer endringer kan Fylkesmannen bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Hvis det er uenighet, må klagesaken oversendes Miljøverndepartementet for avgjørelse. Sak 11/8047 detaljreguleringsplan for Aasremmenden

22 Fylkesmannens kompetanse i klagesaker forts. Fylkesmannen kan ellers prøve alle sider av det påklagede vedtaket, også rent skjønnsmessige vurderinger. Fylkesmannen skal som statlig myndighet skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. fvl 34, andre ledd.

23 Fylkesmannens kompetanse i klagesaker forts. Forarbeidene til fvl 34: «tilføyelsen i 34 andre ledd tredje punktum innebærer at klageinstansen i tillegg til klagers anførsler skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre. I praksis vil dette innebære en viss terskel for klageinstansen i forhold til å endre kommunale eller fylkeskommunale vedtak på grunnlag av overprøving av det frie skjønnet.» Sivilombudsmannen sak 2009/1402.

24 Endring/oppheving av reguleringsplan Reguleringsmyndigheten står fritt til å vedta endring eller oppheving av reguleringsplan. Kreves ikke særlige grunner/endrede forhold. Vedtaket må være saklig begrunnet i reguleringsmessige hensyn.

25 Endring/oppheving av reguleringsplan forts. Plan- og bygningsloven Endring og oppheving av reguleringsplan første ledd: For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Omfatter områderegulering og detaljregulering. Vedtak skal i utgangspunktet fattes av kommunestyret.

26 Endring/oppheving av reguleringsplan forts. Oppheving av reguleringsplan gjøres ofte ved å: - vedta oppheving av reguleringsplan - vedta ny reguleringsplan - vedta ny kommuneplan I alle tilfellene skal det gjennomføres full planprosess. Oppheving av gammel plan må fremgå av vedtak om ny regulerings- eller kommuneplan.

27 Endring/oppheving av reguleringsplan forts andre ledd: Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i planen. Små endringer kan delegeres til administrasjonen.

28 Endring/oppheving av reguleringsplan forts tredje ledd: Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Jf. for øvrig 1-9. Suppleres med forvaltningsloven 16. Forarbeidene: hvis det foreligger innvendinger fra berørte fagmyndigheter eller private, vil ikke endringen kunne anses som mindre.

29 Endring/oppheving av reguleringsplan forts. Ikke en hvilken som helst innvending fra berørte private parter vil gjøre det nødvendig med full planprosess. Protest fra fylkeskommunen eller berørt statlig sektororgan endringen vil ikke anses som mindre. Avgjørende må være om saken blir godt nok opplyst.

30 Endring/oppheving av reguleringsplan forts. Hva som er mindre endring må avgjøres ut fra konkret, samlet vurdering i den enkelte sak. Grensen mellom endring og mindre endring: - ikke gå utover hovedtrekkene i tidligere plan - ikke ha nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser - ikke i strid med overordnede planer Endring av arealformål eller hensynssoner er ikke mindre endring.

31

32