Sigdal kommune - gnr 130/4 og 130/5 - reguleringsplan for Skrikarlia / Gviststeinåsen - klage på egengodkjenning

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2016/1682 Arkivnr.: Deres referanse: 16/1240 Saksbehandler: Linda Boldvik Sigdal kommune Innvalgstelefon: Prestfoss Sigdal kommune - gnr 130/4 og 130/5 - reguleringsplan for Skrikarlia / Gviststeinåsen - klage på egengodkjenning VEDTAK Klagen tas ikke til følge. Fylkesmannen stadfester Sigdal kommunestyrets vedtak av 11. desember 2015 om reguleringsplan for Skrikarlia/Gvitsteinåsen. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 10. mars Sakens bakgrunn Sigdal kommunestyre vedtok reguleringsplan for Skrikarlia/Gvitsteinåsen med bestemmelser den 11. desember Reguleringsplanen tilrettelegger for utbygging av fritidsboliger i tilknytning til eksisterende byggeområder. Dette er endringer av plan fra Ved endringene åpnes det for å bebygge 12 nye hyttetomter, endringene er merket som byggeområde 1-6 i planen. Vedtaket ble påklaget av Lene Frank og Steinar Stjernø i brev av 22. januar Klagen gjelder den delen av planen som er for Gvitsteinåsen. Klager har i hovedsak anført at byggefelt 2 (FF28 og FF29) fortsatt har høy utnyttelse, med mulighet for bebyggelse i 2 etasjer og derfor samlet etasjeareal på m². Klager skriver også at feltet har sterk stigning, og at fremføring av veien til de øverste tomtene på FF28 vil medføre betydelige terrenginngrep som strider mot 4.2 og 4.3. Klager krever at de øverste tomtene i FF28 utgår og at utnyttelsesgraden innen byggefelt 2 senkes betydelig. Når det gjelder byggefelt 3 har klager anført feltet har en høy utnyttelse med mulighet for bygging av underetasje. Klager ber om at utnyttelsen senkes til halvparten. Klager skriver Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 5 videre at tomtene bør fjernes fra planen fordi terrenget er for bratt til å kunne bebygges uten at reguleringsbestemmelsene i 4.2 og 4.3. brytes. Når det gjelder byggefelt 4 (FF4 og FF6) har klager anført at det vil være mulig å bebygge hver av de 4 tomtene på felt 4 med 2 etasjer, slik at samlet mulig bruksareal for feltet vil være m². Klager skriver at dette tilsvarer u-grad på 0,33, som anses som meget tett småhusbebyggelse. Klager skriver videre at det er åpnet opp for anneks med en øvre grense for størrelse på 50 m², slik at det er åpnet opp for flere bruksenheter på hver tomt. Klager hevder det her er tilrettelagt for meget store hytteanlegg som bryter sterkt med andre hytter i nærområdet, og at feltet ligger tett inn på flere eksisterende hytter. Klager skriver videre at tomtene ligger høyt slik at hyttene blir mer synlige enn lavere i området. Klager anfører at den delen av Gvitsteinåsen der felt 4 er plassert, i kommuneplanen er avsatt til LNF med spredt utbygging. Klager skriver at hyttene her ikke liger spredt og ikke har skogområde mellom seg, og i tillegg har en høy utnyttelse. Klager skriver at de ikke kan se at felt 4 er i samsvar med kommuneplanen. Klager etterlyser også vurdering av virkningene for allmenne natur- og friluftsinteresser. Klagen ble behandlet av Sigdal kommunestyre den 18. februar 2016, som ikke fant grunnlag for å ta klagen til følge. Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. delegasjonsfullmakt i rundskriv T-2/09 fra Miljøverndepartementet. Fylkesmannens merknader Klagerett og klagefrist Klager er part i saken fordi de eier hytte i området. Klager har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Klagen er fremsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven 29. Fylkesmannens kompetanse som klageinstans i plansaker I henhold til plan- og bygningsloven er det kommunestyret som er plan- og reguleringsmyndighet. Det er kommunestyret som ut fra en helhetsvurdering avgjør hvilke arealer som skal inngå i en reguleringsplan, og hva arealene skal benyttes til, herunder hvordan planen skal utformes. Kommunestyret treffer endelig vedtak om reguleringsplan, herunder også vedtak om reguleringsendring. Fylkesmannens kompetanse i klagesak på reguleringsplan er beskrevet i rundskriv T-8/86 fra Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet og i brev av 16. januar 2004 fra Miljøverndepartementet. Hvis det foreligger klare saksbehandlingsfeil som fører til at vedtaket må oppheves, jf. forvaltningsloven 41, kan Fylkesmannen oppheve reguleringsvedtaket og sende saken i retur til kommunen for ny behandling. Fylkesmannen kan ikke treffe et vedtak som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen. Vi kan heller ikke foreta endringer som medfører at reguleringsplanen endres i hovedtrekkene.

3 Side 3 av 5 Andre typer endringer i planen kan Fylkesmannen bare gjøre dersom kommunen er enig i endringene. Dette gjelder endringer i realiteten, for eksempel endringer på kart eller i reguleringsbestemmelser. Dersom Fylkesmannen mener det bør gjøres slike endringer og kommunen ikke er enig, må klagesaken oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse. Med disse begrensningene kan Fylkesmannen prøve alle sider av det påklagde vedtak, også det rent skjønnsmessige. Det følger imidlertid av forvaltningsloven 34, 2. ledd, at Fylkesmannen som statlig myndighet skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 51 ( ) side 41-42, står følgende: «I forhold til klagernes rettssikkerhet er regelen ikke ment å innebære noe signal om mindre prøving av det frie skjønn. Etter forvaltningsloven 34 andre ledd andre punktum skal klageinstansen vurdere alle anførsler fremsatt i klagen. Dette vil fortsatt være tilfelle, men tilføyelsen i 34 andre ledd tredje punktum innebærer at klageinstansen i tillegg til klagers anførsler skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre. I praksis vil dette innebære en viss terskel for klageinstansen i forhold til å endre kommunale eller fylkeskommunale vedtak på grunnlag av overprøving av det frie skjønnet.» Fylkesmannen er etter dette pålagt en viss terskel for å endre kommunale vedtak ved overprøving av det frie skjønnet. Dette er også fastslått av Høyesterett i «Trallfadommen», Rt s Vurdering av klagers anførsler Kommunen står etter plan- og bygningsloven fritt til å endre reguleringsplan slik at den gis et annet innhold. Reguleringsendringer skal være saklig begrunnet i reguleringsmessige hensyn. Utnyttelse av tomtene Planen åpner for at hver av tomtene bebygges med inntil 200 m² BYA, med tillegg av 36 m² til parkering. Det åpnes for underetasje der terrenget tilsier det. For byggeområde 2 (FF28) er maks mønehøyde satt til 6,3 m, men dersom det bygges underetasje skal den være maksimalt 5,7 m. For de andre påklagde områdene er maksimal byggehøyde for hovedbygg satt til 5,7 m, og for øvrige bygg satt til maks 4,0 meter. For disse områdene er det også satt maks størrelse for anneks på 50 m². Begrensninger satt i forhold til utnyttelsesgrad og høyde tilsvarer i stor grad de allerede gjeldende bestemmelsene fra 2010, med unntak av at disse bestemmelsene ikke i samme grad åpner for å bebygge underetasje. Kommunen skriver i sin vurdering: «Så lenge reguleringsbestemmelsene blir fulgt, mener administrasjonen at det er greit med flere bruksenheter. Dersom en seksjonering finner sted, må en fortsatt forholde seg til totalt bebygd areal. Det fører altså ikke til mer bebyggelse. Generelt sett er det bedre med fortetting av hytteområder enn å ta i bruk nye urørte områder. På denne måten kan en utnytte allerede eksisterende infrastruktur og beholde deler av naturen urørt.»

4 Side 4 av 5 Kommunen viser også til at det blir feil å regne med to etasjer for hele den tillatte utnyttelsesgrad for eiendommen, da for eksempel garasje og anneks ikke kan bebygges i to etasjer. Kommunen har vurdert ønsket utnyttelse av området, og kommet til at det er ønskelig å åpne opp for den reguleringsbestemmelsene gir uttrykk for. Kommunens vurdering er gjort i samsvar med plan- og bygningslovgivningen, og Fylkesmannen har ikke merknader til kommunens skjønnsutøvelse. Terrenginngrep i strid med planbestemmelser Flere av områdene som er utlagt til bebyggelse er bratte, og bebyggelse vil nødvendigvis innebære bearbeidelse av terrenget. I planbeskrivelsen er det redegjort for helling på de ulike områdene. Reguleringsbestemmelsene 4.2 og 4.3. innebærer at eksisterende vegetasjon skal søkes bevart og at det ved gjennomføring av tiltak skal tas hensyn til terreng og vegetasjon. I tillegg setter 5.2. krav til at skjæringer og fyllinger skal ha en maks høyde på 1,5 m til eksisterende terreng. Med unntak av bestemmelsen i 5.2. er reguleringsbestemmelsene knyttet til vegetasjon og terreng skjønnsmessige. Reguleringsbestemmelsene er tilnærmet like som i plan fra 2010, og også flere av de eksisterende tomtene er bratte. Kommunen må selv tolke og følge opp reguleringsbestemmelsene i byggesak. Fylkesmannen har ikke merknader til dette. LNF- med spredt bebyggelse For felt 4 er det anført at området er avsatt til LNF-område med spredt fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Kommunen kan vedta reguleringsplan som avviker fra formål i kommuneplanen. Etter plan- og bygningsloven 1-5 vil da den nyeste planen gå foran. Ved vedtakelse av plan som avviker fra kommuneplan stilles krav til en mer omfattende planbehandling med blant annet konsekvensutredning. Det følger av planbeskrivelsen at de avsatte tomtene ligger mellom eksisterende hyttetomter som ligger innenfor punktformål satt av i kommuneplanens arealdel. Videre sier planbeskrivelsen at med dagens praksis ville disse punktformålene blitt utformet som sammenhengende byggeformål. Det er vurdert at virkningene er godt nok beskrevet i reguleringsplanens virkningskapittel og at det følgelig ikke er nødvendig med konsekvensutredning. Området er allerede avsatt til flere enkelte fritidsboliger (punkter) i kommuneplanens arealdel. Kommunen skriver at tomtene ligger langs eksisterende vei, og mellom byggeområde i kommuneplanen og en rekke med eksisterende hytter. Fylkesmannen har ikke anmerkninger til kommunens vurdering i forhold til endring av planformål i forhold til formålet i kommuneplanen. Fylkesmannen har vurdert klagers øvrige anførsler, men finner etter en samlet vurdering at disse ikke kan føre frem. Konklusjon Fylkesmannen har kommet til at reguleringsplan for Skrikarlia/Gvitsteinåsen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og har ikke merknader til kommunens saksbehandling eller det utviste skjønn.

5 Side 5 av 5 Etter fullmakt Rune Fredriksen fagsjef Linda Boldvik Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Kopi til: Lene Frank og Steinar Stjernø Lilleakerveien 34 A 0284 OSLO