Samarbeid mellom kommunen og private. «Bedre reguleringsplaner» Møre og Romsdal

Transkript

1 Samarbeid mellom kommunen og private «Bedre reguleringsplaner» Møre og Romsdal

2 Hvem utarbeider reguleringsplan? Kommunen: 1) Områderegulering utarbeidet av kommunen selv 2) Detaljregulering utarbeidet av kommunen selv 3) Områderegulering utarbeidet av private/offentlige aktører sammen med kommunen 4) Detaljregulering utarbeidet av private/offentlige aktører sammen med kommunen Private og andre offentlige aktører: 1) Detaljregulering utarbeidet og sendt inn til behandling som privat reguleringsplan etter 12-11

3 Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Stedets befolkning Myndigheter med innsigelseskompetanse Interessegrupper Kommunen Utbygger/ grunneiere Naboer Andre

4 SAMARBEID VED PRIVAT DETALJREGULERING

5 Hva er et privat forslag til reguleringsplan? Detaljregulering Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-2 andre ledd. Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige.

6 Behandling av private reguleringsplanforslag Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og Kommunen kan samtidig fremme alternative forslag til regulering av arealet. Finner ikke kommunen grunn til å fremme forslaget, skal forslagsstilleren underrettes ved brev. Er forslaget i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan avslaget kreves forelagt kommunestyret.

7 Prosesskrav Obligatorisk oppstartsmøte med kommunen Alle høringsperioder for planer er minimum 6 uker

8 Oppstartsmøtet Reguleringsplanarbeid skal utføres av fagkyndige 12-3 andre ledd Forhåndskontakt med kommunen anbefaling av oppstart eller ikke Avtale oppstartsmøte Underlag til møtet fra forslagstiller tilpasset plansak og kommunens rutiner/maler: Formålet med reguleringsplanarbeidet forholdet til kommuneplanen Reguleringsområdet (kartfestet) Hvem som berøres (eiendommer) Forventede problemstillinger som skal løses i planarbeidet Antatte utredningsbehov Om planen omfattes av bestemmelsene om konsekvensutredninger slik forslagstiller ser det Om det er behov for utbyggingsavtale slik forslagsstiller ser det Kontaktopplysninger

9 Tema til diskusjon og referat fra oppstartsmøtet 1) Forholdet til kommuneplanen og eventuelt andre overordnede føringer som statlige planbestemmelser/retningslinjer 2) Er planspørsmålet av en slik karakter at det bør legges fram til politisk behandling 3) Forutsetninger for utforming av planløsninger gitt de overordnede føringene 4) Forslag til hvordan medvirkning skal ivaretas 5) Særlige behov for kontakt med berørte myndigheter 6) Avklaring om planen er KU-pliktig eller ev hvordan dette skal avklares 7) Særskilte utredningstema og krav til innhold i planbeskrivelse og planleveranse (andre underlag som illustrasjonsplan, skisser, visualisering mv) 8) Utbyggingsavtale eller ikke

10

11

12

13 SAMARBEID OM OMRÅDEREGULERING

14 Hvorfor samarbeid om områderegulering 12-2 Private dekker kostnadene til planarbeidet Kommunens gjenytelse er forutsigbare rammer gjennom områderegulering. Områdeløsninger som ofte er nødvendig for utbygging Større forutsigbarhet i forhold til 5 årsregelen

15 Forutsetninger for samarbeidet Politisk forankring Tillit mellom utbyggere som finansierer planarbeidet og kommunens administrasjon Plankonsulent som skjønner hva slags planprosess dette er «må oppfatte både kommunen og betalende utbygger som oppdragsgiver»

16 Når kommunen og private samarbeider om områderegulering Kommunen styrer planarbeidet Private sender ikke inn forslag til 1.gangsbehandling selv om de betaler og utfører planarbeidet. Reglene om private planer i kommer ikke til anvendelse (tidsfrister mv) Kommunens administrasjon legger saken fram til 1.gangsbehandling når planen anses god nok

17 Arbeider og kostnader de private dekker Utarbeide planforslag med nødvendige utredninger og illustrasjoner fram til høring og offentlig ettersyn (Planjuss nr.1/2012) Prosesskostnader (møter) Har vært praktisert: Bearbeiding av plankart og underlag etter instruks fra kommunen etter høring og offentlig ettersyn. Støtte saksbehandling for eksempel ved at høringsuttalelser har blitt systematisert.

18 Skriftlig avtale eller ikke? Skriftlig avtale Overenskomst (enighet om hvem som gjør hva) I praksis ikke behov for avtale for å sikre at private betaler når det er reelle utbyggingsinteresser det samarbeides med. Alternativet er at prosessen stopper eller trekker ut i tid.

19 Momenter innhold samarbeidsavtale om områderegulering Avgrensning av planområdet Framdrift Organiseringen av arbeidet Kostnadsfordeling All dokumentasjon som kreves til den offentlige planprosessen tilfaller kommunen. Gjør det enkelt!! Husk!, dersom avtalen berører gjennomføringsspørsmål omfattes den av bestemmelsene om utbyggingsavtaler i 17.

20 Momenter til diskusjonen Har kommunen gode rutiner for å møte private forslagsstillere? Hva er utfordringene i forhold til å sikre gode og effektive planprosesser og kvalitet i reguleringsplanene? Når og hvordan bør det samarbeides med berørte myndigheter? Kommunens rolle som planmyndighet ved samarbeid med private om regulering hvordan ivaretas den på en god måte?