Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Transkript

1 Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

2 Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold Loven erstatter naturvernloven (1970) og deler av viltloven og lakse- og innlandsfiskloven Loven regulerer: - Forvalting av arter - Områdevern - Fremmede organismer - Utvalgte naturtyper - Prioriterte arter Informasjonsfilm om NML: u8bcvvq

3 Naturmangfoldlovens innhold, 1 Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal også gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden. Loven knesetter kunnskapsbasert forvaltning som et grunnprinsipp

4 Naturmangfoldlovens innhold, 2 Kapittel to omhandler alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk. Det fastsetter forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og det lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.

5 Naturmangfoldlovens innhold, 3 Kapittel tre om artsforvaltning fastsetter et forvaltningsprinsipp som gjelder naturlig viltlevende dyr og viltlevende planter og sopp. Kapitlet om artsforvaltning gir også hjemmel for å utpeke nærmere angitte arter som prioriterte. Det er kongen i statsråd som vedtar slike prioriterte arter. I forbindelse med vedtaket kan det bli gitt regler om forbud mot uttak og skade av arten, samt regler om å beskytte økologiske funksjonsområder.

6 Naturmangfoldlovens innhold, 4 Kapittel fire om fremmede organismer er ikke trådt i kraft. Det skal utarbeides utfyllende forskrifter før bestemmelsene om fremmede organismer trer i kraft.

7 Naturmangfoldlovens innhold, 5 Kapittel fem om områdevern fastsetter generelle mål for områdevern og regulerer saksbehandling og erstatning som følge av opprettelse av verneområder. Naturmangfoldloven angir fem vernekategorier for områdevern: - Nasjonalparker - Landskapsvernområder - Naturreservater - Biotopvernområder - Marine verneområder

8 Naturmangfoldlovens innhold, 6 Kapittel seks om utvalgte naturtyper gir hjemmel til å fastsette forskrifter som angir bestemte naturtyper som utvalgte i hele eller deler av landet. Utvalgte naturtyper kan omfatte både små områder, som for eksempel hule eiker, eller større sammenhengende områder, som for eksempel kystlynghei.

9 Naturmangfoldlovens innhold, 7 Kapittel sju regulerer tilgangen til og utnyttingen av genetisk materiale. Det blir slått fast at genetisk materiale fra naturen er en felles ressurs som tilhører fellesskapet i Norge, og som skal forvaltes av staten.

10 Naturmangfoldlovens innhold, 8 Kapittel åtte inneholder bestemmelser om tilsyn, gransking og opplysningsplikt. Tilsynsmyndigheten etter disse bestemmelsene er delegert til Direktoratet for naturforvaltning. Kapittel ni inneholder bestemmelser om håndheving og sanksjoner.

11 Rødlista (2006) Norsk Rødliste lages av Artsdatabanken Direktoratet for naturforvaltning har siden 2005 begynt å lage handlingsplaner for enkelte trua arter og naturtyper Per september 2010 er det laget handlingsplaner for arter og et 20-talls naturtyper Ny Rødliste for arter skal presenteres på et seminar i Stjørdal 9/ Første Rødliste for naturtyper kommer i 2011

12 Prioriterte arter, 1 NML 23: Kongen i statsråd kan ved forskrift utpeke nærmere angitte arter som prioritert. Ved avgjørelsen legges vesentlig vekt på om a) arten har en bestandssituasjon eller bestandsutvikling som strider mot målet i 5 første ledd [målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder], b) arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge, eller c) det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten

13 Prioriterte arter, 2 DN har så langt utarbeidet forskifter til 12 arter som prioriterte etter NML, og oversendt til MD 20. august 2010 etter en bred høringsrunde Når en art er prioritert kan det iverksettes tiltak for å beskytte arten. Hvilke tiltak som gjelder går frem av forskriften for hver art. Tiltakene er blant annet : - forbud mot uttak, skade eller ødeleggelse av en prioritert art - bestemmelser om at reglene om høsting og annet uttak ( 15 til 22) i naturmangfoldloven bare gjelder så langt det følger av forskriften - regler om økologiske funksjonsområder - krav om å klarlegge følger av planlagte inngrep i funksjonsområder

14 Prioriterte arter, 3 De 12 første artene som har fått egen forskrift som prioritert art er: - Fjellrev - Rød skogfrue - Elvemusling - Stor salamander - Elvesandjeger - Sinoberbille - Dverggås -Eremitt - Honningblom - Klippeblåvinge - Svarthalespove - Dragehode

15 Prioriterte arter, 4 1. oktober 2010 skal DN oversende til MD utkast til forskrifter for ytterligere 12 arter: Strandtorn Svartkurle Jærtistel Skredmjelt Narreglye Storporet flammekjuke Trøndertorvmose Mnemosynesommerfugl Bredøreflaggermus Skjeggflaggermus Hortulan Hubro

16 Utvalgte naturtyper, 1 NML 52: For å fremme målet i 4 [om forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer] kan Kongen i statsråd fastsette forskrift som angir bestemte naturtyper som utvalgte i hele eller deler av landet. Ved avgjørelsen av om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges særlig vekt på om a) naturtypen har en utvikling eller tilstand som strider mot målet i 4, b) naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter, c) naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, eller d) det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen

17 Utvalgte naturtyper, 2 DN har så langt utarbeidet forskifter til fem utvalgte naturtyper etter NML, og oversendt til MD 20. august 2010 etter en bred høringsrunde: - Slåttemark - Slåttemyr -Kalksjøer - Kalk-lindeskog - Hule eiker Innen 1/ skal DN oversende utkast til forskrift for: - Kystlynghei - Ålegraseng

18 Svartelista (2007) Lages av Artsdatabanken Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 2483 arter er listet, av disse er 217 arter risikovurdert. Av disse er 93 arter plassert i kategorien høy risiko, 41 arter i kategorien lav risiko og 83 arter i kategorien ukjent risiko Ny svarteliste forventes i 2011

19 Fremmede organismer, NML kap. 4 To forskrifter er utarbeidet av DN, disse har vært på høring og skal oversendes til MD for anbefaling 1/ : 1. Forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer (med bl.a positivlister og negativlister ) 2. Forskrift om utsetting av utenlandske treslag

20 Fremmede organismer, case (1) Arten legepestrot Petasites hybridus står oppført i Svartelista (2007) som en fremmed art med høy økologisk risiko Hvordan kom den til landet? Hvorfra kom den? Hvor har den spredt seg siden da? Hvor raskt har den spredt seg? Hvordan sprer den seg? Hva slags potensiale har den for å spre seg videre? Hvilken beredskap har vi for å følge artens spredning over tid?

21 Fremmede organismer, case (2) Arten kom antagelig inn til Norge som legeplante til klosterhagene i Middelalderen, og kan ha forvillet seg derfra og overlevd enkelte steder i Norge helt siden da Arten er i dag til dels svært vanlig i store deler av Trøndelag, og synes stadig å spre seg, ikke minst ved Vegvesenets hjelp Første belegg av arten i TRH er først fra Charlottenlund (9/5-1920, Ralph Tambs Lyche)

22 Fremmede organismer, case (3) Men innlagt i legepestrot- mappa i TRH har tidligere kurator Ove Arbo Høeg lagt inn et håndskrevet notat: Konsul Erling Jenssen fortalte 24/1-1938: Planten er kommet til stedet [ved Grilstad] i 1882, muligens De bodde da på Grilstad, som fremdeles er i familiens eie, og hans mor, som var tysk, fikk sendende frukttrær fra slektninger i Posen. Trærne var innpakket bl.a i røtter av Petasites for å holde seg passe fuktige. Fru Jenssen kjente ikke disse, men plantet dem ved en grotte, hvor de utviklet seg voldsomt og spredte seg, etter hvert alt for villig. Røtter som ble kastet ned i fjæra utviklet seg også der. Å få planten utryddet lot til å være ugjørlig. Kreaturene hadde aldri villet ha bladene, men sist sommer [1937], som var meget tørr, hadde konsul Jenssen sett kuer ta til seg av bladene. Og fra Grilstadfjæra, der arten fortsatt er ekstremt tallrik, har nok det aller, aller meste av arten spredt seg vegetativt med rotbiter utover i Trøndelag, - alt basert på pakkematerialet i én forsendelse av frukttrær fra Posen i daværende Tyskland på 1880-tallet, og som vi kjenner til gjennom at en museumsansatt hadde tatt seg bryet med å arkivere opplysningene i herbariet