Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway. Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

Transkript

1 Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway Spredning og «spredningstiltak» Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap

2 Spredning: Sitkagran og europeisk lerk Spredning fra bestand Spredning fra allé Spredning fra enkeltrær «Spredningstiltak» Areal differensiering : Verneområder Truete naturtyper Fornminner Produktivt skogareal Utmark 2

3 3

4

5 Skala og oppskalering rom og tid? Hvordan få et best mulig mål på spredning? 5

6 «Middels invasjonsegenskaper» Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr Miljømessige effekter av ulike behandlingsmetoder for hogstavfall ved hogst av sitkagran 6

7 Spredning av foryngelse fra bestandskant

8 Steiro-NW Norway

9 Steiro-NW Norway Max distance from edge 78 m Zero-square percentage 66.9

10 Strandafjellet, SW Norway Max distance from edge 508 m Zero-square percentage 79.7

11 Store Karlsøy, SW Norway Max distance from edge 996 Zero-square percentage 97.

12 Haramsøy, SW Norway Max distance from nearest edge: 227 m Zero-square percentage: 95.8

13 Hogstfelt Snaumark

14

15 Scatterplot of Sitka spruce (n=3461) Box-and-Whisker Plot of Sitka spruce saplings Distance from edge (m) Distance from edge (m) Median distance 41.1 m Mean distance 73.7 m

16 Sandvikslerka : Et eksempel på spredning 16

17 The avenue at Sandvika in 1918 The avenue at Sandvika in

18 18

19 19

20 20

21 21

22 22

23 23

24 50% < 343 m 95% < 1320 m Avstand (m) 24 Tetthet m

25 25

26 26

27 Norges eldste lerk (?) : Solum prestegård Plantet 1772 (Schotte, G Lärken och dess betydelse för svensk skoghushållning.) 27

28 Oppsummering Sitka sprer seg med ca. 5m /år i åpent landskap Bare unntaksvis er det «langdistansespredning» Foryngelsen er klumpvis fordelt og begrenset arealmessig. Nullruteprosent > 90% Invaderende? Etableringa er for liten for naturlig foryngelse Spredningskilden: Plantefelt, allè, grupper av trær

29 Kunnskapsbasert forvaltning eller? Sitkagran må utryddes Arealendring Arealdifferensiering? Hvis ikke sitkagran? SITKA SPRUCE Hva skjer etter hogst? Forvaltningsplan IT S NON-NATIVE Kostnadsanalyse Grunneiere/økonomi 29

30 Kystlynghei mange trusler: Opphørt bruk : gjengroing (furu, bjørk, einer) Skogplanting : spredning sitkagran (DN 2012: Faggrunnlag for kystlynghei) Det at kystlynghei båndlegges - utfordringer

31 Uttak av sitkagran (Picea sitchensis) i det norske kystlandskapet Frøpoduksjonen er stor og den sprer seg svært godt i norsk natur. Dette er tydelig langs kysten hvor det tradisjonelt åpne kystlandskapet ofte domineres av sitkagran. Samtidig frør den seg kraftig inn i nye områder. Dette fører både til økologiske- og Landskapsmessige endringer. I årene etter rydding er det viktig å følge med slik at ikke nye sitkagranplanter får etablere seg fra eksisterende frøbank, eller ved spredning med frø fra omkringliggende områder. I flere år blir det antakelig behov for å luke småplanter av sitka både der skogen har stått og i områdene rundt. Det vil om kort tid bli satt i gang forsøk med brenning av områder etter at sitka er tatt ut. Dette for å få bedre innsikt i om sitkafrø overlever brann. (Fra SNO` s hjemmeside)

32 Blomstring Frøsetting Frømodning Frøspredning Spiring Etablering Egenskaper ved voksestedet Abiotiske og boiotiske filtre

33 Er brenning et godt tiltak mot sitka? Brenne frøbank? Frø er ferskvare! Brenne etablert foryngelse? Brenne hogstavfall? 33

34 Hvis brenning er aktuelt må vi vite: Avstand til nærmeste bestand? «Minsteavstand 300 m» men lokaltopografi må vurderes Frøprognoser: godt eller dårlig frøår? Frøfellefangst før brenning? 34

35 Er biomasse fra sitka å betrakte som spesialavfall? Det er de samme næringsstoffene i sitka som i bjørk Næringstap (biologisk forsuring) Hogstavfall hindrer utvikling av småplanter Estetisk kortvarig problem Kost-nytte betraktning 35

36 Nedbrytingsundersøkelser for ulike treslag furu < gran < sitka < lerk < bjørk 300 Litterbags with needles Strength (Newton) Mass loss (%) birch larch sitka spruce lodgepole pine 0 Norway spruce Sitka spruce 36

37 Blomstring : juni Frømodning: september Frøspredning tørre episoder oktober februar Luking av spireplanter og småplanter: kostnadskrevende Fjerne foryngelse 0,5-2m : motormanuelt Avvirkning av plantinger? Tid for avvirkning for å unngå spredning: Mai-Aug Men en sårbar periode i et verneområde(hekking, flora) Hkl 3? Vente år? Økonomi i forhold til risiko Jo mer «forstyrrelser» jo mer foryngelse (spredning) 37

38 Utfordring for FMLA Hva skal dere si nei til? Hvilke kriterier skal legges til grunn? 38