Kommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog.

Transkript

1 Drammen Martin Lindal Bråtan Drammen. E-post: tlf: Kommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog. Viser til vedtak fra (ref. 2019/21232), hvor Naturvernforbundets klage på hvordan hogst av rik sumpskog er vurdert i forhold til lovverket. Her opprettholder Fylkesmannen Øvre Eiker kommune sitt vedtak av 17. oktober Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Naturvernforbundet ønsker allikevel å komme med noen kommentarer og spørsmål til avgjørelsen, fordi vi mener dette er en viktig sak. Vi merker oss at det aktuelle hogstområde nærmest med meters presisjon følger arronderingen til en nøkkelbiotop (MiS figur gamle trær), som ikke ble utvalgt. Hogsten har ødelagt funnstedet og livsmiljøet til to forekomster av truede arter. Videre at det er Nortømmer som er ansvarlig for driften. Hogsten er utført i perioden etter at informasjon om at det skal gjøres naturkartlegging i område (NiN) og før resultatene fra denne kartleggingen er blitt publisert. Fylkesmannen sin vurdering etter naturmangfoldloven, kunnskapsgrunnlaget. Fylkesmannen anser kunnskapsgrunnlaget (jf. naturmangfoldloven 8) som godt i område. Her vises det til MiS kartleggging i området, samt naturtypekartlegging etter DN håndbok 13. Når det gjelder naturtypekartleggingen (etter DN håndbok 13) i Eiker kommunene, så mener Naturvernforbundet at disse er svært gamle og mangelfulle- spesielt for naturtyper i skog. Til tross for at det er gjort noen få nye registreringer de siste årene. Vi regner med at Fylkesmannen er klar over dette? Når det gjelder MiS registreringene er Naturvernforbundet svært kritisk til hvordan disse har fanget opp viktige livsmiljøer. Her kan vi vise til flere eksempler på hvordan områder med åpenbart store naturverdier ikke er tatt med i MiS kartleggingen. Det kanskje beste og nyeste eksempelet er nettopp fra Eiker, det gjelder særlig kalkskog (rik bakkevegetasjon). Her har det helt nylig blitt publisert resultater fra NiN kartlegging i område. Og vi ser at i det er betydelige arealer her som nå er utfigurert som viktige områder for naturmangfoldet, men som ikke er registrert i det hele tatt gjennom MiS kartleggingen. Selv om kartleggingsmetodikken ikke er helt identiske, så burde en stor del av de utfiguererte NiN områdene også ha vært godt innenfor inngangsverdiene til MiS. Vi ser at avviket her er så omfattende og stort at vi spør om MiS registreringen i det hele tatt kan legges til grunn når det gjøres skogbrukstiltak (jf. Forskrift om bærekraftig skogbruk, 4).

2 Ny rapport fra Biofokus ( 24.6),konkluderer med at bare ca.14 % av naturverdiene blir fanga opp av MiS- registreringene. Det er også vært utført NiN kartlegging i det aktuelle område, man kan spørre seg hvorfor dette er gjort dersom man anser kunnskapsgrunnlaget som godt? Og i lys av dette spør vi hvordan Fylkesmannen her kan mene at kunnskapsgrunnlaget er godt? En del av kunnskapsgrunnlaget er også stedfestet artsinformasjon som foreligger i offentlige databaser. I det aktuelle hogstområde var det særlig ett funn som skulle vært tatt hensyn til ved hogst (jf. Forskrift om berekraftig skogbruk, 5). I dette tilfellet skulle det ha vært en biolog i felt, som da også kunne fanget opp/registrert nøkkelbiotopen/sumpskogen før hogst. Det ble ikke gjort. Til dette konkrete funnet er det også en beskrivelse av biotopen, " Eldre grandominert skog, rik sumpskogpreg, endel dødved, Lågurt/Kalkgranskog". Vi spør her hvorfor Fylkesmannen ikke har vurdert denne informasjonen som en del av kunnskapsgrunnlaget? Det mest kritikkverdige ved Fylkesmannen sin vurdering i denne saken er hvordan trusselbilde for naturtypen rik gransumpskog blir vurdert etter naturmangfoldloven. Denne naturtypen er av artsdatabanken nå vurdert som sterkt truet. Dette må anses som vitenskapelig kunnskap som offentlige beslutninger skal (så langt er er rimelig) bygge på, jf. naturmangfoldloven 8. Vi ser her at Fylkesmannen overprøver vurderingene gjort av artsdatabanken og indirekte sier at naturtypen ikke er sterkt truet. Dette er oppsiktsvekkende. " Fylkesmannen mener at miljøverdiene i sumpskog generelt ivaretas godt gjennom skogbrukslovgivningen og private sertifiseringsordninger. Truslene mot naturtypen rik gransumpskog i fremtiden anses som liten." "Siden det er tillatt å gjennomføre grøfterensk og suppleringsgrøfting anser Fylkesmannen at det følger at skog på tidligere grøftede arealer kan avvirkes uten at det må tas spesielle hensyn på grunn av sumpskogen." Videre gjør Fylkesmannen er vurdering av den samlede belastningen på økosystemet, jf. naturmangfoldloven 10. Poenget her er at det i rødlistevurderingen allerede er gjort en vurdering av den samlede belastning, som har ført til at naturtypen er blitt vurdert som sterkt truet. Vurderingene fra artsdatabanken er også gjort etter, sitat fra artsdatabanken : "Den presenterer hvilken risiko naturtypene i Norge har for å gå tapt, hvis de rådende forhold vedvarer" Videre ser vi at det særlig åpne hogster (biotisk forringelse) har vært utlagsgivende for at naturtypen er blitt vurdert som sterkt truet, D- kriteriet: "D-kriteriet: Drenering/grøfting som hoved-påvirkningsfaktor er her primært vurdert som en abiotisk miljøforringelse, da dreneringen primært endrer tilførsel av (i) fuktighet og (ii) næring. Flatehogst vurderes her som en biotisk forringelse. Høyproduktiv, fuktig granskog i form av høgstaudeskog og rikere sumpskog er de skogtypene som er mest påvirket av bestandsskogbruk og åpen hogst, og det er i dag en meget liten andel ikke-flatehogd gammelskog innenfor disse kategoriene (jf. f.eks. Landsskogtakseringen 2011). Rik sumpgranskog er en skogtype som svært sjelden blir påvirket av skogbrann, og samfunnene her er tilpasset et lukket tresjikt med gamle trær.

3 En del konkurransesvake arter forynger seg i åpninger dannet av vindfall, mens gran og enkelte andre arter har «kadaverforyngelse» på råtne læger. Typen blir derfor sterkt forringet ved åpen hogst. Til sammen vurderes areal tapt (pga. grøfting og utbygging) pluss areal betydelig forringet av åpen hogst å overskride 50 %. Dette gir EN etter D-kriteriet." Naturvernforbundet spør her om det er vanlig praksis at Fylkesmannen overprøver/gjør en annen vurdering enn det som gjøres av artsdatabanken? Og har Fylkesmannen anledning til å gjøre dette? Fylkesmannen mener altså at miljøverdiene i sumpskog generelt ivaretas godt gjennom skogbrukslovgivningen og private setifiseringsordninger, og legger dette til grunn når de i denne konkrete saken åpner opp for at det er greit å både avvirke og grøfte på nytt. Dette blir selvmotsigende. Man viser her til lovverket som de selv skal håndheve, men unnlater å bruke det. Og dette får den konsekvens at det åpner opp for at arealet med rik gransumpskog i samme sak blir redusert. Altså det motsatte av det de legger til grunn for vedtaket, og det i samme sak. På samme måte vises det til skogsertifiseringen om at sumpskog blir godt ivaretatt der. Samtidig som man her "har et levende bevis" på at det her ikke skjer. Naturvernforbundet har endel erfaring fra hvordan kantsoner blir ivaretatt i skogstandarden. Og trolig blir sumpskoger enda dårlig ivaretatt gjennom skogsertifiseringen, dette fordi sumpskoger er noe vanskeligere å identifisere, og ikke minst, så er det vanskeligere å oppdage at standarden brytes. Et ferskt eksempel er en sak fra nærområde hvor Viken skog SA var medvirkende (og ansvarlig sammen med skogeier, for deres sertifikat de har sammen). Også her ble rik sumpskog snauhogd. Dette bagatelliseres av skogselskapet.de skriver at hogsten hadde et lite minus ved at det skulle vært spart noen småtrær av lauv i et fuktig område. Denne vurderingen deles også av skogbrukssjef. Dersom dette er vanlig praksis og forståelse av hvordan verdiene i sumpskog skal ivaretas (gjennom PEFC skogstandard), så er dette et betydelig problem. Merk at dette også er en vurdering som ble gjort av en av de størtse tømmerkjøperne i distriktet. Det er selvsagt ikke greit å tilnærmet snauhogge sumpskogene. Et lukket skogbilde må selvsagt opprettholdes, endel gamle trær spares, det må være samme dominerende treslag før og etter hogst, og man må unngå dype kjørespor fra skogsmaskiner. Først da kan man si at sumpskogen økologiske funksjon opprettholdes. Det kan virke som det er en sterk uvilje hos tømmerkjøperne og forvaltningen i å erkjenne dette. Hva mener Fylkesmannen skal til for å ivareta sumpskogers økologiske funksjon ved hogst? Fylkesmannens vurdering etter skogloven og forskrift om bærekraftig skogbruk. Det er riktig at grøfterensk og suppleringsgrøfting er tillatt, men det skal selvsagt ikke være i strid med naturmangfoldloven. Videre står det også i skogbruksloven 4: "Skogeigaren skal sjå til at alle tiltak i skogen blir gjennomførte i samsvar med lov og forskrift. Skogeigaren skal ha oversikt over miljøverdiane i eigen skog og ta omsyn til dei ved gjennomføring av alle tiltak i skogen. Slike omsyn kan føre til at nokre tiltak i skogen ikkje kan gjennomførast."

4 En så sjelden, viktig og høyt truet naturtype skal ivaretas. Hadde det vært snakk om grøfterensk av en mer "vanlig" sumpskog kunne kanskje vurderingen vært riktig. Det å ødelegge en kjent sterkt truet naturtype ved å regrøfte den må være i strid med naturmangfoldloven, og derfor ikke tillat. Dette burde da også være i strid vært skogbruksloven 4 og 8, samt bærekraftforskriften 3. Nortømmer sin biolog har jo nå avgrenset et parti med rik sumpskog. Da er dette kjent kunnskap skogeier må legge til grunn. Det står også i PEFC skogstandard: "Nygrøfting av myr og sumpskog skal ikke skje. Grøfterensk og suppleringsgrøfting kan skje så sant det ikke er behov for restaurering av nøkkelbiotoper på denne marktypen på eiendommen. Når det gjennomføres grøfterensk/suppleringsgrøfting på et areal, skal vannet ikke ledes rett ut i bekker, elver og vann." Dette er for det første et typisk eksempel på en noen "ullen" å lite konkret krav som man gjerne finner igjen i lovverket og miljøstandarder, og som ofte kan brukes til å gjøre næringsmessige prioriteringer på bekostning av naturverdiene. Men som gjerne "flagges høyt " når politikere og næringene skal vise til hvor " miljøvennelige" de er. Dersom dette er per definisjon en rik gransumpskog, en viktig, sjelden og høyt truet naturtype, så skulle selvsagt konklusjonen vært at det er behov for restaurering. Man kan jo spørre seg dersom det ikke behov her, når skal det da være det? Kan Fylkesmannen svare på hvilke tilfeller de mener det skal være behov for restaurering av sumpskog? Det blir argumentert for at det ikke er behov for å restaurere sumpskogen(eller egentlig beholde) fordi det finnes så mange MiS figurer med typen rik bakkevegetasjon i nærområde. Naturverforbundet har forsøkt å poengtere at dette ikke er tilfelle for rik sumpskog "Når det allikevel vises til at naturtypen er (sumpskog) er ivaretatt i andre nøkkelbitoper i område medfører ikke dette riktighet. Det finnes flere Mis-figurer med rik bakkevegetasjon i område. Rik sumpskog ville således falle inn under denne større samlesekken, rik bakkevegetasjon. Men poenget er at det meste av disse nøkkelbiotopen befinner seg i bratte områder med naturtypen lågurt-kalkskog. Dette er ikke rik sumpskog. Unntaket er et lite parti sør for Knerten hvor det er funnet Myrtelg. Man kan derfor heller ikke si at naturtypen er godt dekket i område. De viktigste partiene med rik sumpskog finnes rundt her, nord for Sandsåsen og noen partier ved Kølabonn. Alle utenfor MIS." Hvorfor vil ikke Fylkesmannen legge vekt på dette i saksbehandlingen, eller i det minste kommentere dette forhold? Dette må jo være helt vesentlig. Det er vel også intensjonene med forskrift om bærekraftig skogbruk at miljøverdiene skal sikres, jf. 1. Altså at det ikke bare er et utvalg som skal sikres slik MiS legger opp til. Fylkesmannen skriver at de og kommunen ikke behandler klager for mulig brudd på PEFC standard. Allikevel sier loverket tydelig at det skal tas hensyn til miljøverdiene ved skogbrukstiltak, selv om lovverket ofte ikke er så konkret på hva det innebærer. Men 5 i bærekraftforskriften er ganske tydelig, og det kan virke som at det er kun den som gjelder når det gjøres vurderinger om mulige brudd på lovverket, og at f.eks ikke andre øvrige krav som man f.eks finner i PEFC skogstandard.

5 Vi spør her om dette er riktig tolkning av lovverket? Hvorfor ikke brudd på PEFC skogstandard ofte også vil være et brudd på 3 i forskrift om bærekraftig skogbruk? Er dette noe som er tatt litt ut av "løse lufta", som en sannhet vedtatt av skogbruksnæringen? Finnes det f.eks. noe i forarbeidene til lovverket som sier noe om dette? Det fremstår som underlig at ikke de kravpunkten som står under overskriften " Særskilte miljøverdier" i PEFC skogstandard også må være retningsgivende for hvordan 3 i berekraftforskriften skal forstås. Dersom man ikke følger disse kravpunktene så kan det vel heller ikke sies at skogeier har tatt nødvendig hensyn til biologisk mangfold ved gjennomføring av skogbrukstiltak, jf. 3 i bærekraftforskriften. Naturvernforbundet stiller seg undrende til konklusjonen fra Fylkesmannen, som vedtaket er begrunnet i: "Vedtaket begrunnes med at grøfterensk og suppleringsgrøfting er tillatt jf. bærekraftforskriften 5 og forskrift om skogfond 11." At det generelt er tillatt med grøfterensk og suppleringsgrøfting kan ikke bety at det i alle tilfeller er lov dersom det bryter med andre lovparagrafer, hvilket vi mener det gjør i dette tilfellet. Vennlig hilsen Naturvernforbundet i Buskerud Martin Lindal - leder.