Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket

Transkript

1 Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket Magnus Johan Steinsvåg Alle foto M.J.S. Miljøvern og klimaavdelinga 1

2 Føredraget o Biologisk mangfald og det store biletet o Raudlista 2015 Relevant for skogbruket? o Eksempelsak skogsveg og naturmangfaldlova

3

4 Biologisk mangfald i skog 60% av alle artar i Noreg lever i skog (skogkledd areal 38%) Stor variasjon i naturtypar og livsmiljø Dynamisk, «levande miljø» i stadig endring: skogbrannar, vindfall, ras m.m. skapar variasjonen i levestader Yddal naturreservat, Fusa kommune 24. april

5 Arealbruk viktig påverknad på biomangfald 90 % av raudlisteartane truga av arealendringar Faktorar som trugar artar i Noreg (frå Norsk Raudliste 2015) 5

6 Arealendringar som trugar artsmangfaldet Skogbrukslov PBL Arealendringer er angitt som den viktigste påvirkningen mot truete arter i Norge 6

7 Tal trua artar påverka av ulik skogbrukaktivitet (Norsk raudliste 2015) 7

8 Indirekte påverknader 8

9 Miljøomsyn i skogbruket Skoglova ( 1) «Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen». Landbruksvegforskrifta ( 1) Formålet med denne forskriften er å sikre at planlegging og bygging av landbruksveier skjer på en måte som skal gi landbruksfaglige helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier som naturmangfold, landskap, kulturminner og friluftsliv, hensynet til fare for flom, erosjon og løsmasseskred, samt andre interesser som blir berørt av veiframføringen. Forskrift om berekraftig skogbruk ( 3) Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sjå til at det blir teke nødvendige omsyn til biologisk mangfald, friluftsliv, landskap og kulturverdiar i samsvar med føresegnene i skogbrukslova. Skogeigar skal sjå til at også dei som gjer arbeid i skogen tek slike omsyn. 9

10 Naturmangfaldlova (i kraft 1. juli 2009) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.

11 Miljørettsprinsippa ( 8-12) Skal vere med saksvurderinga ( 7)! Kunnskapsgrunnlag ( 8) Kva kunnskap har vi og kva er konsekvensane av tiltaket? Føre-var-prinsippet ( 9) veit ein nok til å fatte positivt vedtak? Er ein usikker på konsekvensane av tiltaket? Økosystemtilnærming og samla belastning ( 10) Kor stor belastning har «området» frå før? kva vert sumeffekten av tiltaket? Og eventuelt nye planlagde tiltak i området? Kostnadane ved miljøøydelegging skal dekkast av tiltakshavar ( 11) - t.d. krav om førebyggande tiltak, tilpassingar i prosjektet, og eventuelt meir kartlegging m.m. Miljøforsvarlige teknikkar og driftsmetodar ( 12) kan effektane av tiltaket reduserast ved anna teknikk, lokalisering eller tidspunkt for gjennomføring? I så fall set vilkår i vedtaket! 11

12 Hypotetisk eksempel: Søknad om skogsbilveg Skogsbilveg klasse meter Dekningsområdet utgjer eigedom med skog 12

13 Naturmangfald: Naturtype rik sumpskog A-verdi Mis figurar (gamle tre og bekkekløfter) Trua lavartar Små eigedomar sårbare og lite fleksible 13

14 Eksempel: Kommunen si vurdering Case 1: Avslag pga naturmangfald Store delar av dekningsområde til den omsøkte skogsvegen er registrert som naturtype rik sumpskog av nasjonal verdi. Det er registrert xx lokalitetar i xxx kommune. Av trua artar er mellom anna stjernerurlav (sterkt trua), kranshinnelav (sårbar) registrert. Det er også registrert 3 MiS figurar i dekningsområdet til skogsvegen, 2 bekkekløfter og ein figur som viser store gamle tre med særleg verdi for biologisk mangfald. Sumpskog er særleg sårbar for drenering og endringar i vassnivå, noko som er kritisk faktor for naturkvalitetane der. Hogst og vegframføring i naturtypen vil sterkt redusere og truleg øydelegga naturtypelokaliteten (jf naturmangfaldlova 8 om kunnskapsgrunnlaget). Ved å gjere tilpassingar og endringar i prosjekt i tråd med naturmangfaldlova 12 om miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar, kunne kommunen ha satt vilkår mot skogsdrift i naturtypen. Men ved å utelata arealet med naturtypen frå skogsdrifta og dermed også som økonomisk grunnlag for skogsvegen, vil ikkje bygginga av vegen vere økonomisk føremålstenleg. Dette gjer at kommunen vel å avslå søknaden. Med bakgrunn i konsekvensane av tiltaket vi ha på nasjonalt viktig naturmangfald, finn xxx kommune å måtte avslå søknaden (heimel i landbruksvegforskrifta 3-2). 14

15 Eksempel: Kommunen si vurdering Case 2: Endring i tiltak pga naturmangfald (1) Store delar av dekningsområde til den omsøkte skogsvegen er registrert som naturtype rik sumpskog av nasjonal verdi. Det er registrert x lokalitetar i Tysnes kommune. Av trua artar er mellom anna stjernerurlav (sterkt trua), kranshinnelav (VU) registrert. Det er også registrert 3 MiS figurar i dekningsområdet til skogsvegen, 2 bekkekløfter og ein figur som viser store gamle tre med særleg verdi for biologisk mangfald. Det er få andre relevante påverknadsfaktorar på naturtypen, og heller ikkje andre framtidige planar i området som kan påverka naturmangfaldet i området jf naturmangfaldlova 10 om samla belastning. Sumpskog er særleg sårbar for drenering og endringar i vassnivå, noko som er kritisk faktor for naturkvalitetane der. Hogst og vegframføring i naturtypen som skildra i søknaden, vil sterkt redusere, og truleg øydelega naturtypelokaliteten (jf naturmangfaldlova 8 om kunnskapsgrunnlaget.

16 Eksempel: Kommunen si vurdering Case 2: Endring i tiltak pga naturmangfald (2) Skogdata i søknaden viser at det står mykje skog i nordlegare delar av eigedomen. Ved å endre vegklasse til traktorveg klasse 7, og samstundes redusere lengd på vegen vil ei slik justert alternativ framleis vere gå i pluss. Søkjar er orientert om dette alternativet. Kommunen legg stor vekt på føre var prinsippet (jf naturmangfaldlova 9), og godkjenner derfor berre delar av det den omsøkte vegen. Vegklassen vert også justert frå skogsbilveg klasse 3 til traktorveg klasse 7. For å sikra dei nasjonalt viktig naturkvalitetane, vedtek kommunen vidare at det ikkje skal hoggast i naturtypen (jf landbruksvegforskrifta 3-2). Sakshandsamar hjå kommunen har vore på synfaring på staden og vurderer det slik at det må også inkluderast ein buffer på 10 meter til naturtypen for å sikra at vegframføring og anna skogsaktivitet ikkje kan påverke vassnivået i naturtypen jf naturmangfaldlova om føre var- prinsippet ( 9) og miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar ( 12). Kommunen godkjenner veg på 650 meter og klasse 7 slik det går fram av kartvedlegg. Det skal ikkje gjerast skogtiltak/hogst innafor naturtypeførekomst inkludert buffersone markert i vedlagt kart. 16

17 eksempelet i større perspektiv Større einingar for skogbruksplanlegging: Større fleksibilitet, meir forteneste og rikare naturmangfald! Små eigedomar er sårbare og lite fleksible 17

18 Alternativ 3: Frivillig skogvern 18

19 Foto: M.J.S.