Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Transkript

1 Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD

2 Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak skogbruk og naturmangfold generelt og rødlistearter spesielt utrydder skogbruket truede arter? kan vi drive skogbruk i verneverdig skog? saksbehandling etter naturmangfoldloven skogbruk og INON prioriterte arter, utvalgte naturtyper, naturtyperegistring etc etc etc 2

3 Landbruks- og matmeldinga Regjeringen vil: økt bruk av tre og av skogråstoff til bioenergi økt bærekraftig avvirkning og uttak dersom etterspørselen øker gi bedre adkomst til skogressursene styrke oppbyggingen av skogressursene ta vare på og utvikle karbonlageret på norske landarealer økt bruk av skogen som arena for styrket helse og velferd mer målrettet miljøinnsats i skogbruket 3

4 Landbruks- og matmeldinga Et politisk dokument hvor vil Regjeringen gå? hva blir retningen framover Men Også faktainformasjon om skogressurser, skogbruksaktivitet, miljøspørsmål og miljøstatus Les skogkapitlet én gang til og enda en gang 4

5 Målrettet miljøinnsats i skogbruket Skogens bidrag til å løse klimautfordringene skal styrkes Økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket Tilstanden og utviklingen til miljøverdiene i skog skal kunne dokumenteres og gjøres offentlig tilgjengelig Årlig rapport om Bærekraftig skogbruk næring og miljø 5

6 Meld S nr 9 kap 6 om skog I økende volum i alle dimensjoner, aldersklasser og treslag mengden død ved øker i norsk skog - mer enn 3 mill m 3 /år samlet har vi mill m 3 død ved... grunnlaget for en positiv utvikling for mange rødlistearter i skog ikke noe tyder på at det har vært en forverring i situasjonen for våre truete og nær truete arter fra 2006 til 2010 ingen av hakkespettene er nå rødlistet alle har livskraftige bestander - hønsehauk nedgradert fra sårbar til nær truet selv på små arealer vil det være en eller flere rødlistearter, og generelt vil sannsynligheten for å finne en rødlisteart øke med størrelsen på arealet. gammelskogarealene har økt i lang tid - økning av arealene på alle boniteter og i alle regioner 6

7 Meld S nr 9 kap 6 om skog II Omtale av rødlista IUCN sin metode for rødlistevurderinger er i utgangspunktet kvantitativ, og vurderingen bør ideelt sett være basert på en direkte analyse av risikoen for utdøing I tilfeller der det ikke finnes nok kunnskap om artene til å utføre direkte kvantitative analyser, baserer analysene seg på ekspertvurderinger. Imidlertid finnes det svært sjelden nok kunnskap om artene til å utføre slike direkte kvantitative analyser Vurderinger må derfor for de aller fleste artene basere seg på mindre presis kunnskap IUCN har åpnet for at det kan brukes et vidt spekter av kvalitet på kunnskap for å gjøre rødlistevurderinger 7

8 Meld S nr 9 kap 6 om skog III Omtale av naturindeks Naturindeksen for skog er vurdert ut fra en referansetilstand som er lite menneskepåvirket naturskog Store deler av skogarealet har imidlertid ikke hatt denne tilstanden i nyere tid Fordi referansetilstandene er definert på forskjellig måte for ulike indikatorer og økosystemer, må man være varsom med å sammenligne tilstanden i de ulike økosystemene direkte ut fra indekstallet Store deler av naturindeksarbeidet er basert på ekspertvurderinger Det er et mål at andelen basert på reelle data og målt utvikling utgjør en større andel i neste runde 8

9 Meld S nr 9 kap 6 om skog IV Skogvern skal sammen med styrkede miljøhensyn i skogbruket i tråd med St.meld. nr. 39 ( ) danne basis for god balanse mellom skogbruk, klimatiltak og hensynet til biologisk mangfold i skog, slik at avvirkning og uttak av biomasse fra skog kan økes dersom etterspørselen øker For å lette tilgjengeligheten til slike skogbruks- og miljødata, vil departementet ta initiativ til å sammenstille dokumentasjon om dette i en årlig rapport Bærekraftig skogbruk næring og miljø Departementet vil gi Norsk institutt for skog og landskap i oppdrag å sammenstille og utgi denne rapporten, med bidrag fra relevante aktører og kilder i skog- og miljøforvaltningen Målsettingen er å utgi den første rapporten i

10 Naturtyperegistrering og UN To vidt forskjellige ting Naturtyperegistreringer organiseres av Fylkesmannen ulike metoder ulik kvalitet tilfeldige observasjoner Forekomster gjerne gammelskog legges inn i Naturbasen Kanskje bare én registrant kanskje kartfesting på telefon Forslag om skjøtsel Bevares urørt oppfattes som DNs holdning Slik info har stoppet skogbruk i enkelte områder pga formuleringer i miljøstandarden DN har ingen fullmakt til å si Bevares urørt MiS-registreringer for skogbruket naturtyperegistreringer for annen arealdisponering og kanskje info til skogbrukets miljøhensyn Utvalgte naturtyper fastsettes av Kongen i statsråd noe ganske annet enn disse mer tilfeldige naturtyper 10

11 Oppgaver framover Vi skal følge opp klimameldinga som sier nesten det samme som Landbruks- og matmeldinga mer skogreising og mer skogbruk skogreisingsstrategi og miljøkriterier Ny landbruksveiforskrift Mer jobb med INON Kan vi blåse liv i Levende Skog? Mer penger til vei og mer penger til skogkultur? Etc Kunnskapsgrunnlaget er vårt sterkeste kort 11

12 Velbekomme! Takk for oppmerksomheten 12