Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Transkript

1 Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap

2 Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale Skranker for bruk av lukkede hogster Sentrale faktorer for vellykkethet: Stabilitet og skader Foryngelse Produksjon Driftskostnader Pluss og minus, prioriteringer

3 Hvorfor lukket hogst? Av hensyn til friluftsliv og biologisk mangfold Norsk PEFC Skogstandard: «Der forholdene økonomisk og biologisk ligger til rette for det, skal det brukes lukkede hogster ved foryngelse av gran» Forutsetninger: god stabilitet hos gjenstående trær tilfredsstillende foryngelse Foto: K. Andreassen

4 Lukkede hogster En hogstform som i stor grad bevarer mikroklimaet i skogen, og i større eller mindre grad kontinuiteten i tresjiktet Åpninger < 2 dekar, eller mer enn 15 gjenstående trær pr dekar Gruppehogst. Foto: A. Barth Hogstformer: Skjermstillingshogst Gruppehogst Selektive hogster (bledning m.m.) Fjellskoghogst Bledningshogst. Foto: INAs arkiv

5 Resultatkontroll skogbruk/miljø: Arealfordeling hogstformer Annet = vindfallhogst o.l.

6 Ulik lukket hogstform, ulike problemstillinger Felles kriterier for bestand som skal hogges med lukkede hogster: Stabilitet i restbestand God naturlig foryngelse Gruppe-/småflate-/kanthogst Skjermstilling Ikke sjiktet struktur Nokså «skjematisk» hogst Selektiv hogst Fjellskoghogst Sjiktet struktur Mindre skjematisk mht trevalg

7 Selektive hogster «den mest lukkede lukkede hogsten» Uttak av enkelttrær eller små grupper av trær, etter bestemte kriterier Utvikler eller bevarer en sjiktet skogstruktur Vanligvis basert på naturlig foryngelse

8 Antall pr ha Antall pr ha Hvor store arealer er aktuelle for selektiv hogst? En selektiv hogst-indeks (SHI) ble utviklet av Lexerød & Eid i 2004, i samarbeid med KONTUS-prosjektet Godt biologisk egnet for selektiv hogst: God stabilitet Stor diameterspredning Høyt tilvekstpotensial Gode forhold for foryngelse Sjiktet skog, lang grønn krone, lettforyngelige vegetasjonstyper JA Diameter i brysthøyde (cm) NEI Diameter i brysthøyde (cm)

9 Arealer for selektiv hogst 10 % 6 % 11 % 13 % 60 % Ikke vurdert Ikke egnet Sannsyligvis ikke egnet Sannsynligvis egnet Egnet Lexerød & Eid Rapport fra skogforskningen 7/04. Andel (%) av produktivt skogareal i h.kl. III-V med forskjellig egnethet for selektive hogster. Basert på Landsskogtakseringens prøveflater. Ikke vurdert = arealer med lauv- og blandingsskog og driftsteknisk vanskelige arealer

10 Hva setter skranker for bruk av lukkede hogster? Få arealer oppfattes som godt biologisk egnet Liten sjiktning og diameterspredning Lav stabilitet For dårlige foryngelsesforhold Noen dårlige erfaringer (tilvekstrespons, foryngelse, vindfall) har gjort at man er mer forsiktig Usikkerhet rundt økonomien i tiltaket Manglende tilveksteffekter Mer usikkert foryngelsesresultat (og gode økonomiske ordninger ved ordinær planting) Driftsutgifter ved hogst Skader på gjenstående trær ved hogst, og etterpå «Business as usual» er enklest manglende kunnskap og tradisjon for lukket hogst?

11 Sentrale faktorer for vellykkethet av lukkede hogster Stabilitet og skader i restbestandet Foryngelsen Produksjonen i restbestandet Driftsutgifter

12 Stabilitet: står bestandskanten ved gruppe-/ småflatehogst? Undersøkelse av stabilitet i kant etter småflatehogst i Oslo og Akershus Mange småflater gir mer kantsoner enn én stor flate = noe mer vindfall og tørrgran Velge bestand med høy enkelttrestabilitet og lav vindrisiko Årlig prosentvis avgang for gran i h.kl. 4-5, basert på Gjennomsnittlig antall tørrgran pr daa vs. avstand til ny kant. Basert på Landsskogstakseringens prøveflater i Oslo og Akershus flybildetolkning av fire utvalgte områder i Nordmarka, Oslo. Solberg et al Oppdragsrapport fra Skog og landskap 15/2012

13 Skader Typiske skader på gjenstående trær etter lukket hogst: barkskader, rotskader, toppbrekk Andel skadde (større) trær ligger gjerne mellom 5 og 15 % (Dale 1993, Fjeld 1992, Fjeld & Granhus 1998, Modig et al 2012) Avgang i foryngelsen: 5-50 % Større uttak gir mer skader Størst skader nær kjøreveiene Små trær mer utsatt for skade enn større

14 Skader: Tett eller bredt mellom stikkveiene ved selektiv hogst? 20 m 40 m «T20» «T40» Modig et al. 2012: 20 m eller 40 m avstand mellom stikkveiene, samme uttak (10-20 % av volumet) Like stort skadenivå etter hogst (ca 5 %) Men: stammevolumet i uttaket var 1,5 ganger større i T40 = bedre økonomi i T40

15 Foryngelse: Blir det nok, og overlever den? Foto: K. H. Hanssen

16 Foryngelse: Resultat etter lukkede hogster i Oslo og Akershus 106 flater med forskjellig type lukket hogst undersøkt 7-12 år etter avvirkning Småflatehogst (< 2 daa) og forskjellige typer selektive hogster dominerte 18% Tilfredsstillende (anbefalt eller mer) Bonitet G11 G14 G17 G20 G23 Lovens minstekrav Anbefalt plantetall For selektive hogster er kravet satt til 50 % 58% Delvis tilfredsstillende 24% Ikke tilfredsstillende (under minstekrav) Hanssen, K.H Foryngelsesresultat etter lukkede hogster i Oslo og Akershus. Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2007

17 Høyde etter 6 vekstsesonger (cm) Høyde etter 8 vekstsesonger (cm) Foryngelse: Høydeveksten er avhengig av konkurransen fra de større trærne Hogstuttak 25 % Hogstuttak 45 % Hogstuttak 65 % 25 x 25 m gruppehogst 50 x 50 m småflate Høyde etter 6 vekstsesonger for naturlig foryngelse av gran etter flekkmarkberedning. Selektiv hogst og gruppe-/småflatehogst. Etter Hanssen et al ,1 0,3 0,5 0,7 0,9 Lystilgang (fullt lys = 1) Høyde etter 8 vekstsesonger for gran plantet i åpninger av ulik størrelse etter selektiv hogst.

18 Volumtilvekst (m 3 pr ha og år) Produksjon ved lukkede hogster Volumproduksjonen vil vanligvis være noe lavere (5-20 %) i sjiktet «bledningsskog» sammenliknet med ensaldret Vanligvis positiv sammenheng mellom produksjon og gjenstående volum etter selektiv hogst Men: negativ sammenheng mellom foryngelsens vekst og gjenstående volum = avveining Årlig volumtilvekst første 10 år etter selektiv hogst i to forsøksfelt i Sverige. = utynnet kontroll = tynnet nedenfra = tynnet ovenfra Lundqvist et al Stående volum (m 3 pr ha) etter hogst

19 Produksjon: Reaksjon etter hogst «Utradisjonell skogbehandling»: Selektiv hogst («tynning fra toppen» i ) i sjiktede granbestand på Østlandet, med forskjellig uttaksstyrke. Trærne viste god reaksjon på uttaket. 1: Utynnet kontroll 2: Uttak 25 % av grunnflata 3: Uttak 45 % 4: Uttak 65 % Andreassen, Granhus og Thunes 2006

20 Driftsutgifter ved selektive hogster Driftsutgiftene kan forventes å øke med mellom 10 og 25 %, fordi Prestasjonene ved hogst og (særlig) utkjøring reduseres Kostnader til administrasjon og planlegging øker Produksjon (m 3 /E 0 -time) Produksjonen i m 3 pr virketime (E 0 ) ved varierende trevolum og uttaksprosent. Etter Dale et al. 1993

21 Skogbruksmessige pluss og minus Lukkede hogster/selektiv hogst* + «Gratis» foryngelse Større sagtømmerandel* Større gjennomsnittsdimensjon i uttaket* Bedre virkeskvalitet? - Økte driftskostnader (10-25%) Lavere prestasjon ved hogst (?) og utkjøring Mer administrasjon Lavere produksjon (10-20 %) Økt fare for skader og kalamiteter? Bestandsskogbruk + Sikrere foryngelsesresultat Kan bruke foredla frømateriale Høy prestasjon ved hogst og utkjøring Mindre administrasjon Høyere produksjon - Kostnader ved foryngelse Lavere sagtømmerandel Mindre gjennomsnittsdimensjon i uttaket

22 Hvilke bestand bør prioriteres for lukkede hogster? Bestand hvor man bør ta særlig hensyn til friluftsliv eller biologiske verdier God sjiktning og stabilitet Lite utsatt for vind- og snøbrekkskader Muligheter for god naturlig foryngelse Nær vei (kort driftsveilengde) Hvis ønsket er å skape større arealer egnet for lukkede hogster bør man starte tidlig, med yngre bestand. Tynn og stell med hensyn på god enkelttrestabilitet, og sjiktning (hvis mulig)

23 Oppsummering Relativt små arealer egner seg til lukket (ikke minst selektiv) hogst Omfanget er i praksis lite. En kombinasjon av biologiske og økonomiske årsaker ligger bak. Sjikta bestand gir best forutsetninger for lukkede hogster Tenk foryngelse og kombiner lukket hogst med frøår (gran) Der forholdene ligger til rette for det kan lukket hogst gi et brukbart økonomisk resultat Å øke bruken av lukkede hogster vil kreve spesielt fokus (og kanskje litt idealisme) fra skogeiere, skogeierforeninger, entreprenører og forvaltning

24 Takk for meg! Vi sees ved Skog og landskap sin stand for spørsmål og diskusjon i kommende pause skogoglandskap.no