Praktisk bruk av temakart til planlegging av landbruksvei og skogsdrift. Steinar Lyshaug

Transkript

1 Praktisk bruk av temakart til planlegging av landbruksvei og skogsdrift Steinar Lyshaug

2 Landbruksvei Bygging eller opprustning av landbruksveier etter Landbruksveiforskriften

3 Virkeområde Nybygging og ombygging av landbruksveier og etablering av massetak Kan ikke iverksettes uten skriftlig tillatelse fra kommunen Forskriften gjelder ikke for jf. 1-3, 2., 3. og 4. ledd. 3

4 Ikke søknadspliktig tiltak, 1-3, andre ledd Tiltak som medfører bare ubetydelig terrenginngrep *. Enkle og midlertidige driftsveier - planering med samlet omfang inntil150 m Planering med samlet omfang på inntil 450 m 2 (standplass, lunneplass) Vedlikehold, punktutbedring, enkel opprustning av eksisterende vei (innenfor skjæringstopp og fyllingsfot). *Skjæring og fylling ikke mer enn 1 meters avvik fra opprinnelig terrengnivå. 4

5 «Eksisterende landbruksvei» Streng tolking; «innenfor skjæringstopp og fyllingsfot.» Skjæringstopp og fyllingsfot Breddeutvidelse søknadspliktig tiltak (Spørsmål og svar) 5

6 Flom og løsmasseskred Vurderes/tas hensyn til i; Planleggingen Saksbehandlingen Som vilkår; Bruk av veiplanlegger/geoteknisk kompetanse i planleggingen. Høring; Statens Vegvesen; fylkesveier/riksveier Jernbaneverket FM: ved nybygg 6

7 Vedtakets innhold Landbruks- og miljøfaglige vurderinger (.) blant annet legges vekt på: 1. Helhetsløsning for landbruksvirksomhet og andre formål som vegen tjener 2. Konsekvenser bygging/bruk har for miljøverdier 3. Faren for flom erosjon og løsmasseskred 7

8 Profesjonell vegplanlegger I 2016 har Skogkurs på oppdrag av Landbruksdirektoratet og LMD laget et opplegg for å profesjonalisere dagens dyktige veiplanleggere 14 planleggere får status «profesjonelle veiplanleggere i løpet av flere på landsbasis i 2017 som ikke kom gjennom nåløyet i 2016

9 Vurdering av vann

10 Vurdering av vann

11

12

13 Kf = Klimafaktor X Kf

14

15

16 Fungerende veiforeninger Viktigste ledd for at veivedlikehold skal gjennomføres regelmessig!

17 Skogsdrift Hva bruker en skogbruksleder av temakart og annet materiale i sin planlegging og hvilke reglement arbeider han/hun etter?

18 Økt fokus på vann og vann på avveie i lovverket Norsk PEFC Skogstandard Bærekraftforskriften 5, 2. og 3 ledd Skogloven 12 Vernskog, 1. ledd Vannressursloven 5, 7 og 11 EU s vanndirektiv

19 Planlegging av skogsdrift PEFC og lovverkene ligger bak alt som gjøres Planleggingen starter med kontakt mellom skogeier og skogbruksleder Ved bruk av har skogbrukslederne tilgang til alle relevante temakart skogressurser, biologisk mangfold, kulturminner, naturreservater, markfuktighetskart m.m

20 Skogeiers kart er det samme!

21 Skogeiers kart

22 Sporløs kjøring! Bruk av markfuktighetskart i planlegging av skogsdrift

23

24 Sporløs kjøring

25 Sporløs kjøring

26 Sporløs kjøring

27 Foto: Anders Flugsrud Kavlelegging

28 Legge basvegen høyt i terrenget

29 Bru, skjematisk

30 Tenk etterarbeider

31 Nye vannveger

32 Sporløs kjøring

33 Foreløpige konklusjoner Det som gir mest skader er: Kjøring i småbregne- og høgstaudeskog På områder med høy markfuktighet (nedbør og temperatur) Ved planlegging : Valg av årstid Bruke markfuktighetskart Høyt fokus på bæreevne utfra vegetasjonstype og markfuktighet Gjennomføring: Legge basvegen høyt i terrenget Bygge broer ved kryssing av vannveger Kavlelegging Frakte bar for å armere ekstra dersom det er nødvendig (og mulig) Bli kvitt vannet Klima Frost og tele, usikker venn å satse på?

34 Foreløpige konklusjoner Det som gir mest skader er: Kjøring i småbregne- og høgstaudeskog På områder med høy markfuktighet (nedbør og temperatur) Ved planlegging : Valg av årstid Bruke markfuktighetskart Høyt fokus på bæreevne utfra vegetasjonstype og markfuktighet Gjennomføring: Legge basvegen høyt i terrenget Bygge broer ved kryssing av vannveger Kavlelegging Frakte bar for å armere ekstra dersom det er nødvendig (og mulig) Bli kvitt vannet Klima Frost og tele, usikker venn å satse på?

35 Foreløpige konklusjoner Det som gir mest skader er: Kjøring i småbregne- og høgstaudeskog På områder med høy markfuktighet (nedbør og temperatur) Ved planlegging : Valg av årstid Bruke markfuktighetskart Høyt fokus på bæreevne utfra vegetasjonstype og markfuktighet Gjennomføring: Legge basvegen høyt i terrenget Bygge broer ved kryssing av vannveger Kavlelegging Frakte bar for å armere ekstra dersom det er nødvendig (og mulig) Bli kvitt vannet Klima Frost og tele, usikker venn å satse på?

36 Foreløpige konklusjoner Det som gir mest skader er: Kjøring i småbregne- og høgstaudeskog På områder med høy markfuktighet (nedbør og temperatur) Ved planlegging : Valg av årstid Bruke markfuktighetskart Høyt fokus på bæreevne utfra vegetasjonstype og markfuktighet Gjennomføring: Legge basvegen høyt i terrenget Bygge broer ved kryssing av vannveger Kavlelegging Frakte bar for å armere ekstra dersom det er nødvendig (og mulig) Bli kvitt vannet Klima Frost og tele, usikker venn å satse på?

37 Takk for meg!