Gnr. 205 bnr. 2 Tordenhaugveien - Vedtak om bygging av landbruksvei

Transkript

1 ETAT FOR LANDBRUK Nygårdsgaten 114 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon: Trond Ole Hjortland Hjortlandsvegen FLAKTVEIT Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato ESARK juni 2016 HAMO Gnr. 205 bnr. 2 Tordenhaugveien - Vedtak om bygging av landbruksvei Hva saken gjelder: Etat for landbruk mottok den søknad om bygging av landbruksvei fra Trond Ole Hjortland. Veien som er planlagt er et ca. 370 meter langt nyanlegg og går over innmarksbeite hos naboen på gnr. 205 bnr. 3, med tillatelse fra rettshaver. Veien skal bygges som landbruksvei klasse 4. Byggekostnaden er beregnet til å være ca. kr ,-, mens transportgevinsten er beregnet til ca. kr ,-. Søker har oppgitt at interessene i veien er 100 % skogbruk. Dekningsområdet for veien er 60 dekar produktiv skog som omfatter 3000 m 3 hogstmoden skog. Saken har vært oversendt for høring til Hordaland fylkeskommune og Grønn etat i Bergen kommune. Formålet med landbruksveien: Formålet med veien er å ta ut tømmer. Rettslig grunnlag: Etat for landbruk skal vurdere saken på grunnlag av skogbruksloven 7 og naturmangfoldloven 7-12, samt forskrift for planlegging og godkjenning av landbruksveier. Saksutredning: Det følger av skogbruksloven 7 første ledd at «[b]ygging og ombygging av vegar til skogbruksformål kan berre gjennomførast etter løyve fra kommunen». Av andre ledd skal tiltaket gjennomføres på en måte som tar «omsyn til viktige miljøverdiar og som sikrar landbruksfaglege heilskapsløysingar». Videre skal det legges vekt på om en oppnår et rasjonelt veinett, og det skal tas hensyn til om veien også får nytte for annen næringsvirksomhet knyttet til landbrukseiendommene. Den planlagte veien starter fra Hjortlandsvegen og går i nordvestlig retning over gnr. 205 bnr. 3 på et område som i kommunens arealressurskart er angitt som innmarksbeite og

2 overflatedyrket jord. Idet veien krysser grensen over til gnr. 205 bnr. 3 er det lagt inn en skarp venstresving og veien fortsetter i retning sør/sørøst på jorddekt fastmark langs skoggrensen. Etat for landbruk har vært på befaring på stedet for å få et bedre inntrykk av hvordan området er utformet og hvilken virkning tiltaket vil ha for arealressursene. Starten til den omsøkte veien er like ved siden av en eksisterende traktorvei som følger den planlagte traséen i ca. 75 meter. Av 7 skal det sikres «landbruksfaglege heilskapsløysingar». Dette momentet er også nevnt i landbruksveiforskriften 3-2 første ledd bokstav a. Den planlagte veien vil føre til at innmarksbeite/dyrket jord på gnr. 205 bnr. 3 deles i to. Dette anses å være en ulempe for anvendelsen av arealet til beite/dyrking, spesielt da det allerede finnes en vei som går parallelt på deler av området. Landbruksinteressene på dette punktet er ikke begrenset til den nåværende situasjon og eier, men må vurderes i et langsiktig perspektiv. Dette taler imot å godkjenne bygging av veien. Neste moment i 7 er om det oppnås et rasjonelt veinett. I tillegg til traktorveien som ble nevnt i forrige avsnitt, går det en vei i sørlig retning fra parkeringsplassen hvor den omsøkte veien skal starte. Den sørgående veien går inntil skoggrensen etter omtrent 150 meter. Etat for landbruk har vært i kontakt med søkeren og foreslått at en av disse eksisterende veiene kan utbedres og påbygges slik at de oppnår samme dekningsområde som den omsøkte veien. I svaret har søkeren tatt stilling til forslagene fra kommunen. Kvaliteten på den eksisterende traktorveien ble vurdert som så dårlig at det var mer hensiktsmessig å lage en ny vei. Vedrørende den sørgående veien har søkeren anslått at det vil kreve betydelig arbeid for å utbedre denne veien for tømmerbiler. Det er også opplyst om at kostnadene ved dette alternativet vil overstige inntjeningen fra hogstfeltet. Søkeren ønsket dermed søknaden behandlet slik den opprinnelig ble innsendt. Hensynet om å oppnå et rasjonelt veinett, som ble søkt fremmet ved forslagene til kommunen, taler dermed også imot godkjenning av veien. Vurderingen skal også baseres på forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier, hvor det av 3-2 første ledd bokstav a-c blant annet skal legges vekt på: a) helhetsløsninger for landbruksvirksomhet og andre formål veien tjener, uavhengig av eiendomsgrenser. b) konsekvenser som bygging, ombygging og bruk av veien vil ha for miljøverdier c) faren for flom, erosjon og løsmasseskred Saken har vært på høring hos Fylkeskonservatoren i Hordaland fylkeskommune, som kom med følgende uttalelse: Vi viser til brev datert i høve høyring landbruksveg klasse 4 på gnr. 205, bnr. 2, Tordenhaugvegen, Bergen kommune. Hordaland fylkeskommune har vurdert saka som regional sektorstyresmakt innan kulturminnevern. Vi har i dag ikkje kjennskap til automatisk freda kulturminne eller andre verneverdige kulturminne langs traseen. Vi har derfor ingen avgjerande merknader i saka, utover at ein under opparbeiding av vegen søkjer å unngå inngrep i/skade på eventuelle kulturlandskapstrekk som steingardar, eldre vegar/stiar, bakkemurar, tufter m.m. Vi minner og om at dersom det skulle framkomme funn som kan vere eldre enn 1537, og dermed automatisk freda, må arbeidet stansast og Fylkeskonservatoren varslast, jf. kulturminnelova 8 anna ledd. Side 2 av 5

3 Den planlagte traséen vil krysse steingarden som går langs skogkanten, og deler av denne må dermed fjernes for å bygge ny vei. I 3-2 tredje ledd heter det at «[d]et skal framgå av vedtaket at det er gjort vurderinger i samsvar med naturmangfoldloven 7». Av naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfoldet. Disse vurderingene skal fremgå av beslutningen. Det stilles i 8 første ledd et krav om kunnskapsgrunnlaget ved offentlige beslutninger, og at «beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger». Av 10 skal det foretas en vurdering av påvirkningen av økosystemet «ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for». Bestemmelsen åpner for en helhetlig vurdering der positive og negative påvirkninger på økosystemet vektlegges, både fra tiltaket selv og fra andre kilder. Sett i sammenheng med føre-var prinsippet i 9 innebærer dette at en samlet belastning også må vurderes i lys av mulige fremtidige påvirkninger som kan gi uønskede virkninger for naturmangfoldet. Saken har vært på høring hos Grønn etat i Bergen kommune, som kom med følgende uttalelse: Grønn etat viser til oversendelse datert vedrørende søknad om bygging av landbruksveg. Planlagte veg er nyanlegg landbruksveg, bilveg klasse 4, på ca. 370 meter. Vegen skal benyttes til skogbruksformål. Det er ikke registrert verdifullt naturmangfold innenfor området som berøres av planlagt landbruksveg i eget temakart for grønnstruktur, Naturbase eller Artskart. Det er liten sannsynlighet for at tiltaket vil medføre vesentlige negative konsekvenser for verdifullt naturmangfold. Deler av omsøkte veg ligger innenfor byfjellsgrensen for sentrale byfjell (H530), og vil knytte seg til eksisterende sti inn i byfjellsområdet. Dette vurderes som positivt for friluftslivet. Grønn etat forutsetter at det tas hensyn til eksisterende sti, og at det tilrettelegges for krysningspunkt slik at stien fortsatt kan benyttes. I forvaltningsplan for sentrale byfjell (2000) er området vist som brukssone LNF, og tiltaket er således i tråd med formålet i forvaltningsplanen. Grønn etat har utover dette ingen merknader til bygging av landbruksveg, bilveg klasse 4. Det er i denne saken ikke noen andre tiltak som påvirker de samme naturtypene i området, og kommunen har ikke noen kommende arealplaner i området og er ikke kjent med private planinitiativ eller andre tiltak. Prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning har dermed blitt vurdert og vektlagt. Samlet vurdering: Etat for landbruk har foretatt en helhetsvurdering av de ulike momenter som gjør seg gjeldende. De positive sidene av tiltaket i form av skoghogst anses ikke å oppveies av ulempene det kan ha for landbruket i området på sikt, spesielt da hogstfeltet er av mindre størrelse. Det legges her avgjørende vekt på en hensiktsmessig utnyttelse av arealressursene Side 3 av 5

4 på gnr. 205 bnr. 3, og at en ny vei i samme område som de eksisterende veiene ikke vil skape et rasjonelt veinett. Vedtak: Med hjemmel i skogbruksloven 7 avslår Etat for landbruk søknad fra Trond Ole Hjortland om bygging av 370 meter lang landbruksvei klasse 4 på gnr. 205 bnr. 2. Med hilsen ETAT FOR LANDBRUK Det er anledning til å klage på vedtaket. Klagefrist er 3 uker fra denne meldingen er mottatt. Klagen sendes Bergen kommune, Etat for landbruk, pb 7700, 5020 Bergen. Klagen legges frem for Byråd for klima, kultur og næring før den eventuelt sendes til fylkesmannen i Hordaland som er klageinstans. For nærmere orientering om klagerett, viser vi til vedlagt klageskjema. Hans Christian Mork - saksbehandler Helene Dahl - etatsleder Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Side 4 av 5

5 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak Klagerett Fvl. 28 Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Hvem kan det klages til Fvl. 28 Klagefrist Fvl. 29, 30, 31 Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Grønn etat, Postboks 7700, 5020 Bergen Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse Fvl. 24 og 25 Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. Klagens innhold Fvl. 32 I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Utsetting av gjennomføring av vedtaket Fvl. 31 og 42 Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning Fvl. 11 Kostnader ved klagen Fvl. 36 Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Grønn etat på telefon Man kan også få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 5 av 5