Arealplanlegging som verktøy i forebygging av naturskader. Steinar Schanche, NVE, seksjon for areal og sikring

Transkript

1 Arealplanlegging som verktøy i forebygging av naturskader Steinar Schanche, NVE, seksjon for areal og sikring

2 Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling) 2. Hold deg unna farene hvis du kan (arealplanlegging) 3. Beskytt deg best mulig hvis du ikke kan eller klarer å vike unna (sikringstiltak) 4. Ta hensyn til at sikringstiltak aldri er helt sikre (beredskapsplanlegging) 2

3 Før 1995: Fysiske sikringstiltak, særlig for jordbruket Paradigmeskifte etter 1995-flommen: Forebyggende virkemidler ses i sammenheng. Stortingsmelding 42 ( ) Tiltak mot flom 2009: NVE har fått samme ansvar for skred som for flom 3 Glomma under storflommen 1995

4 4 NVE - ansvar for statens oppgaver for forebygging av skredulykker Stortingsmelding nr 22 ( ) Samfunnssikkerhet Statlige oppgaver innen skredforebygging skal ivaretas av NVE Endrer ikke kommunenes og tiltakshaveres ansvar NVEs modell for forebygging mot flom er hensiktsmessig også for skred Ved valg av NVE vil en kunne bygge videre på eksisterende organisasjon, oppgaver, rutiner, kompetanse og kontaktflater NVE må tilegne seg skredfaglig kompetanse Det forutsettes bruk av eksterne kompetansemiljøer i gjennomføringen av oppgavene

5 Helhetlig tilnærming NVEs modell Oppdrag: forebygging av skader og tap ved flom og skred Arbeidsområder: Kartlegging Arealplanlegging Sikring Varsling Beredskap og krisehåndtering Kommuner og tiltakshavere har ansvaret NVE gir retningslinjer og bistand 5

6 Hva sier St.prp.nr. 1 ( )? Kartlegging 6 NVE har ansvaret. NGU vil være rådgiver og fortsatt sentral i gjennomføringen. NVE vil utarbeide en plan for statlig skredkartlegging Ambisjonsnivå: Nasjonal dekning av aktsomhetskart Fare- og risikokartlegging i prioriterte områder med høy risiko. Medvirke til utvikling av metodikk og veiledere for gjennomføring

7 Status kartlegging av fareområder Prinsipp: Oversiktskartlegging/ aktsomhetskart, detaljkartlegging (bare) av høgrisikoområder 7 Skred: Steinsprang - aktsomhetskart: - nytt landsdekkende datasett levert mai 2009 Snøskred - aktsomhetskart: nye landsdekkende kart kommer snart Jordskred: aktsomhetskart metodeutvikling Kvikkleire: Faregrad og risikoklassifisering - videreføres Fjellskred og skredskapte bølger regional kartlegging pågår i S&Fj, MR og Troms. Detaljkartlegging knyttet til høyrisikoobjekter. Flom: Flomsoner (detaljkartlegging). Oversvømt areal + dybde Aktsomhetskart kommer, risikoanalyse Flomskred: aktsomhetskart metodeutvikling Skrednett hendelser og kartlagte soner Flomdatabase flomhendelser

8 Arealplanlegging Arbeidsområde/ tema utvidet, rollen uendret..ein prioritert oppgave ved oppbygginga av det nye ansvaret innan skredførebygging. NVE vil i 2009 styrkje kapasiteten og kompetansen sin innan arealplanarbeid og skredfare, utvikling av retningslinjer og tekniske standarder. 8

9 St. meld 42 ( ) : En fornuftig bruk av flomutsatte områder er et av de viktigste virkemidler for å holde samfunnets sårbarhet for flom på et forsvarlig nivå. Kjøpesenter ved Lillehammer under Storflommen 1995 Riktig arealbruk reduserer faren for skader på naturens premisser 9

10 NVEs rolle i arealplanleggingen NVE utvikler retningslinjer for hvordan kommunene skal ta hensyn til fareområder. NVE kartlegger fareområder til et visst nivå. Kan gi bistand/tilskudd til videre kartlegging/utredning i områder med høy risiko NVE gir innspill, uttalelser og ev. innsigelser til de enkelte planer 10

11 Hva samfunnet anser som akseptabel risiko er et politisk valg Sannsynlighet Politisk utfordring: Kostnadene ved forebygging, f.eks. å unnlate å bygge ut ellers attraktive arealer, er ofte store og kommer raskt. Gevinsten kan la vente lenge på seg. Stor Uakseptabel risiko Akseptabel risiko Liten 11 Små Store Konsekvenser

12 Krav til sikkerhet mot skred (TEK 7-32) Sikkerhetsklasse Arealbruk, bygg, anlegg Største nominelle årlige sannsynlighet S 1 Små konsekvenser 1/100 S 2 S 3 Middels konsekvenser Store konsekvenser 1/1000 < 1/1000 Fastsettes i det enkelte tilfellet Sikkerhetsklasse 4 (særlig store konsekvenser): 0-risiko ( Byggverk i sikkerhetsklasse 4 skal ikke plasseres i skredfarlig område.) 12 Unntak for skredgenererte bølger - overvåkning og beredskap kan erstatte byggeforbud

13 Sikkerhetskrav mot naturfarer gitt i teknisk forskrift (TEK), for flom i NVEs retningslinjer Sikkerhetskravene mot flom vil bli innarbeidet i ny TEK (2010) NVEs retningslinjer vil bli revidert Utvikling av tekniske veiledere for utredning av skredfare er igangsatt 13

14 Krav til sikkerhet mot kvikkleireskred (NVEs retningslinjer) Faregradklasse før utbygging Tiltaksklasse Lav Middels Høy K1: Små tiltak uten tilflytting av mennesker. Ingen negativ påvirkning på stabiliteten. Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller ikke forverring Vanlig kontroll K2: Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av mennesker. Negativ påvirkning på stabiliteten. Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller ikke forverring Vanlig kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller forbedring Vanlig kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller forbedring Vanlig kontroll 14 K3: Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Bygg og anlegg for viktige samfunnsfunksjoner Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller forbedring Skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller vesentlig forbedring Skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: Sikkerhetsfaktor 1,4 eller vesentlig forbedring Skjerpet kontroll

15 Sikkerhetskrav i områder med fare for flom (NVEs retningslinjer) Sikkerhetsklasse Arealbruk, bygg, anlegg Største nominelle årlige sannsynlighet F 1 F 2 F 3 Mindre garasjer, naust, lagerskur Boliger, hytter, industri, kontor, viktig infrastruktur m.v. Sykehus, beredskapsinstitusjoner, kritisk infrastruktur 1/20 1/200 < 1/ Sikkerhetskravene vil bli innarbeidet i ny TEK

16 Sikkerhetssone mot erosjon (NVEs retningslinjer) Sikkerhetssonen kan reduseres når det kan dokumenteres at skråningene ikke er erosjonsutsatt (f.eks. dersom de består av fjell eller de er erosjonssikret). 16

17 NVEs retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag Gjelder farer knyttet til prosesser i vassdrag. Kan også brukes for utredning av andre faretyper. Gir prosedyrer for utredning/ dokumentasjon av fare i kommuneplan, reguleringsplan og byggesak. Gir eksempler på planbestemmelser og retningslinjer som kan ivareta krav til sikkerhet. Gir sikkerhetsnivåer mot flom og kvikkleireskred Vedlegg: Geoteknisk veilederfor stabilitetsutredning i områder med skredfarlig kvikkleire 17

18 Hvordan utrede og ta hensyn til fareområder i arealplanleggingen generelle anbefalinger Fareutredninger må skje tidlig i planleggingen. Fareutredningene må være tilstrekkelige til å avgjøre om planen er gjennomførbar. Kommunene må styre arealbruken: Unngå utbygging i fareområder dersom det er mulig, sikring er nest beste alternativ. Der det er aktuelt å bygge til tross for fare: Bestemmelser som ivaretar sikkerheten. Kostnader ved sikringstiltak bør vurderes før plan vedtas Faremomenter kan ligge utenfor planområdet. Dette må sjekkes! 18

19 Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer Kommuneplan: Hvor kan det være fare for naturskader? Kartlegging av potensielle fareområder. Aktsomhetskart som en del av ROS-analysen Reguleringsplan: Hvor er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til sikkerhetskravene. Sikringstiltak og kostnader ved sikring bør være utredet. Byggesak: Utbyggingen skal være tilstrekkelig sikker. Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at byggegrunnen er tilstrekkelig sikker 19

20 Kartlegging av fareområder tilpasset ulike formål Aktsomhetskart Kommuneplan Faregradskart (faregradsklasser) Faresonekart (med årlig skredsannsynlighet) Reguleringsplan Konsekvenskartlegging Risikokart Prioritering av sikringstiltak. 20

21 21 Aktsomhetskart steinsprang - Tokke

22 Utredning av skred- og flomfare, kommuneplan Avmerking av kartlagte aktsomhets- og faresoner Vurdering av potensiell fare utenom kartlagte områder. Avklaring av arealbruk i fareutsatte områder. Unngå ny utbygging i fareområder der det er mulig. Kartlagte fareområder og potensielle faresoner avmerkes på plankart. Det gis bestemmelser og retningslinjer som ivaretar sikkerheten 22

23 Planformål og bestemmelser til kommuneplaner Potensielle og kartlagte fareområder: Hensynssoner ( 11-8) med bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter Vilkår om regulering Vilkår om gjennomføring av sikringstiltak før utbygging 23

24 Utredning av skred- og flomfare i reguleringsplan Identifisering og vurdering av potensielle fareområder dersom dette ikke er gjort i kommuneplanen Farekartlegging (med sannsynlighet/gjentaksintervall ev. sikkerhetsfaktor) for aktuelle byggeområder. Vurdering av aktuelle sikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet i forhold til sikkerhetskravene, i og utenfor planområdet. Avklaring av planformål, f.eks. i forhold til muligheter for og kostnader ved sikring. Fareområder avmerkes på plankart. Ved utbygging i områder med uakseptabel fare: Det gis bestemmelser/vilkår som ivaretar sikkerheten 24

25 25 Faresonekart Florø

26 Hele faresonen må vurderes, også arealer utenfor planområdet Aktuelt sikringstiltak ligger ofte utenfor planområdet 26 Krav til sikkerhet også i LNF-områder.

27 27 Ofte nødvendig med restriksjoner på arealer utenfor planlagt byggeareal

28 Arealformål og bestemmelser, reguleringsog bebyggelsesplaner Hensynssoner, jf 12-6, videreført fra kommuneplanen eller nye Vilkår for bruk av arealer og bygninger, f.eks. sikringstiltak Krav om rekkefølge, f.eks. at sikringstiltak skal være gjennomført før utbygging 28

29 29 Arealplanlegging og fareområder noen problemstillinger Hva bør og hva må kreves av dokumentasjon på de ulike plannivåene og i byggesak? Hvem har ansvaret for å ta hensyn til skredfare som følge av skjæringer, fyllinger og andre inngrep? Vil sikringstiltak alltid bety friskmelding av arealer for ny utbygging? I hvilken grad bør en godta beredskapstiltak som erstatning for byggeforbud? Hvilke sikkerhetskrav bør gjelde ved påbygg og fornyelser i fareområder? Hva bør legges ut som hensynssoner?

30 Konsekvenser av klimautviklingen scenarioer: Flere og større vinterflommer særlig på Vestlandet Flere regnflommer sensommer-høst Mindre vårflommer på Østlandet Flere og større flommer i mindre elver og bekker. Flere flomskred Flere og større overvanns-/nedbørsflommer Havstigning 30

31 Modellerte flomverdier i Viksdalsvatn, Gaular Sogn og Fjordane. Nedskalert modell fra ett klimascenario (Deborah Lawrence, NVE) Vannføring (m3/s) GEV fra årsmaks GEV fraårsmaks hendelser hendelser Framtidens 30-årsflom X Gjentaksintervall (år) X I dag 200-års flom 31 Dagens 200-års flom er framtidens 30-årsflom Usikkerhet vist med stiplete linjer (Bare ett klimascenario (ECHAM/NorCLIM HIRHAM med IS92a-utslipp) er brukt. Andre scenarioer kan gi andre resultater)

32 Hensyn til klimautviklingen i arealplanleggingen Nødvendig med kartlegging av og økt aktsomhet mot flomfare og masseføring i bekker og mindre elver, særlig i bratte områder Nødvendig å innarbeide håndtering av overvann i arealplaner for byer og tettsteder. Ta i bruk LODmetoder Nødvendig med sikkerhetsmargin i flomsonekartene? Nødvendig å ta hensyn til havstigning (og stormflo/bølger) 32

33 Innarbeid sikker håndtering av overvann i arealplaner Lokal overvannsdisponering (LOD): 1. Fang opp og infiltrer 2. Forsink og fordrøy 3. Etablere trygge overvannsveier 33

34 Aktuelle LOD-tiltak Sikre vannveier. Regnbed Permeable 34 flater Mulig oversvømming. Fordrøyning av vannet

35 Bistand til sikringstiltak Økonomisk tilskudd. Kommunen (ev. andre) er ansvarlig planlegger og utfører. Hjelp til planlegging og gjennomføring av tiltak. NVE er ansvarlig planlegger og utfører, kommunen formell tiltakshaver. I begge tilfeller: krav om distriktsandel, minimum 20% Retningslinjer for sikrings- og miljøtiltak er gitt i styrende dokument 1.56 skred- og vassdragsavdelingens kvalitetshåndbok 35

36 Bistand til sikring avgrensninger St.prp.nr. 1 ( ) Bistand primært til kommuner/ fylkeskommuner Risikobasert tilnærming, prioritere etter nytte/kost med særlig vekt på faren for tap av menneskeliv Sikring av eksisterende bebyggelse - ikke til sikring av nybygg (kommunens og tiltakshavers ansvar) Samferdselssektoren har ansvar for sikring av både eksisterende og nybygg I utgangspunktet bare skred i naturlige skråninger Distriktsandel ved sikringstiltak og detaljkartlegging og overvåking/ varsling av enkeltobjekter 36

37 NVE kan gi bistand til: Planlegging og gjennomføring av permanente tiltak for å øke sikkerheten for eksisterende bebyggelse og andre verdier Overvåknings- og varslingsopplegg Kartlegging og utredninger som er nødvendige for prioritering og planlegging av tiltak Midlertidige krisetiltak for å avverge eller dempe skader under og like etter skadeflommer Flytting/kondemnering av fareutsatte bygninger når dette gir vesentlig høyere nytte/kost enn sikring 37

38 NVE gir i utgangspunktet ikke bistand til: Sikringstiltak som skal tilrettelegge arealer for ny utbygging. Dette er kommunens/utbyggers ansvar Sikring mot skredfare knyttet til byggetomter, skjæringer fyllinger og andre terrenginngrep Forbedring av kommunaltekniske anlegg (avløpsanlegg, overvannsanlegg, kulverter o.l.) Tiltak som dekkes av naturskadeerstatninger Tiltak som kan gis som pålegg etter vannressursloven eller andre lover Sikring av veg, jernbane og kraftanlegg som statlige myndigheter eller statlige/private kraftselskaper har ansvar for 38

39 39

40

41 Forebygge kartlegging av flomfare Manns minne er kort! Kart er et visuelt og slående virkemiddel Farekart er et verktøy underlag for beredskapsog arealforvaltning av fareområder 41

42 Detaljert flomsonekartlegging, NVE Pågått i 10 år, kartlagt ca 120 strekninger Detaljkartlegging av vassdrag med stort skadepotensial Kystområder: Sjø pr i dag ikke NVEs forvaltningsområde Stormflo kartlagt der elv har utløp i sjø 42 Kostbar kartlegging streng prioritering

43 Metode - flomsonekart Flomberegning - beregner vannføring - 6 flommer; 10-, 20-, 50-, 100-, 200- og 500-årsflom Vannlinjeberegning beregner hvor høy vannstand de ulike flommene gir langs elva. GIS-analyse flomflate blir generert med lineær interpolasjon mellom tverrprofilene 43

44 44 Forklaring flomsonekart

45 45 Eksempel på nedbørsflom. Tromdheim, høsten 2004

46 Hva flomsonekartet ikke svarer på Flom pga. ras, utglidninger og erosjon som gir endringer i elveleiet Problemer med massetransport i sidebekker Oversvømmelse som følge av tilstopping av inntaksrister og kulverter Problemer i forbindelse med isgang 46

47 47 Kartlegging av arealer med potensiell flomfare i områder uten flomsonekart. Metodeutvikling

48 Aktsomhetskart flom Eksempel

49 Krav til forbedring av stabilitet ved utbygging i områder med skredfarlig kvikkleire 1.5 Materialkoeffisent, Vesentlig forbedring Forbedring Minimumskrav til %-vis forbedring ved topografiske endringer 49

50 Urbane skadeflommer Kjennetegnes ved: Intensiv nedbør (over små areal) Rask avrenning Utbygging har ikke tatt hensyn til flomvann Mangelfull bortledning av flomvannet lokalt Overflata ikke formet for bortledning Overvannsrør underdimensjonert, dårlig vedlikeholdt, mangler Utbygging har økt flommene Mulige tiltak 50

51 Kartlegging av områder med fare for sterkt masseførende flommer - NVE Hurtig flomstigning i små, bratte og masseførende vassdrag, såkalte flomskred Mål: Kartlegge utsatte områder som et grunnlag for riktig arealbruk 51

52 Kartlegging og risikoklassifisering av kvikkleireområder Kart som viser kvikkleiresonenes utstrekning, faregrad, konsekvens og risiko Supplerende undersøkelser for soner i høyeste risikoklasse (ca 200 soner) Ny evaluering av faregrad Stabilitetsundersøkelser i soner som fortsatt har høy faregrad 52 Resultater: Se

53 LOD-tiltak Unngå utbygging i fareområder Redusere den raske avrenningen - samle, forsinke og fordrøye vannet. Grønne tak, regnbed (dammer/ våtmarker), permeable flater, fordrøyningsmagasiner Sørge for sikker bortledningen av flomvann Redusere bruken av rør. Avsette arealer og forme overflata for bortledning Sørge for at bekkeløp har tilstrekkelig kapasitet Ha orden på overvannsrør Behov for bedre arealplanlegging og ny byggeskikk. Bruk av LOD - teknikker. 53

54 Arealplanlegging og fareområder - problemstillinger Hva bør og hva må kreves av dokumentasjon på de ulike plannivåene og i byggesak? Hvem har ansvaret for å ta hensyn til skredfare som følge av skjæringer, fyllinger og andre inngrep? Vil sikringstiltak alltid bety friskmelding av arealer for ny utbygging? I hvilken grad bør en godta beredskapstiltak som erstatning for byggeforbud? Hvilke sikkerhetskrav bør gjelde ved påbygg og fornyelser i fareområder? 54

55 Beregnet middelhavstigning for norske kystbyer i år 2050 og 2100 i forhold til år 2000 ved ulike klimascenarioer. Drange et al (2007) År 2050 År 2100 Landheving (cm) Midlere havstigning (cm) Landheving Midlere havstigning (cm) (cm) A2 A1B B1 A2 A1B B1 Bergen Bodø Kirkenes Mosjøen Narvik Sandnessjøen Svolvær Tromsø Trondheim Vadsø

56 56 Kvikkleire faregrad - risikoklassifisering

57 57 Fjellskred

58 Potensielle fjellskred i Møre og Romsdal basert på geologi Molde Ålesund Sunndalen Stranda Romsdalen Geiranger 58

59 59 Fjellskred - klassifisering