Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Transkript

1 Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss

2 Disposisjon: Introduksjon - Litt om Norsk klimaservicesenter - Klimaendringer, virkninger og responser: Hva er temaet her? Klimascenarier for Østlandet - Temperatur og vekstsesong - Nedbør og snø - Flom og tørke Norwegian Meteorological Institute

3 Norsk klimaservicesenter (KSS) ble etablert i Meteorologiske og klimatologiske data og produkter Norges vassdrags- og energidirektorat - Hydrologiske data og produkter UniResearch - Klimamodellprodukter 3

4 Formål: Fremskaffe og formidle relevant klimainformasjon for å bidra til at samfunnet er best mulig tilpasset klimaet

5 og det har vi jo MET og NVE alltid gjort

6 Bakgrunnen for etablering av KSS NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring

7 NOU klimatilpasning stadfester at vi må ta høyde for klimaendringer Nedbør i Norge, % av Temperatur i Norge, o C

8 og at vi ikke engang alltid er tilpasset «dagens klima»!

9 Det kan skyldes For dårlig observasjonsgrunnlag For dårlig formidling At klimaet allerede er i endring

10 Maksimum timesnedbør, Oslo (mm)

11 Antagelig > 80 mm pr. time

12 Norsk klimaservicesenter vil Samordne våre tjenester og gjøre dem lettere tilgjengelige I samråd med bruker videreutvikle observasjonssystem og klimaprodukter Ta høyde for klimaendringer Betjene også klimaeffektforskning

13 CO2 - utslipp Klimaendringer (temperatur, nedbør, vind, strøm ) og CO 2 -konsentrasjon in atmosfære og hav (forsuring) Endringer i hydrologiske variable (avrenning, risiko for flom og tørke, snøforhold ) Klimatilpasning Fysiske effekter på naturen (erosjon, jordskred, snøskred, havnivå) Effekter på terrestriske, akvatiske og oseane økosystem Effekter på samfunn (infrastrukur, helse, menneskelig oppførsel, ) Norwegian Meteorological Institute

14 Klimascenarier for Østlandet: Temperatur og vekstsesong Nedbør og snø Flom og tørke Norwegian Meteorological Institute

15 Årsmiddeltemperatur ( o C) i normalperioden

16 Temperatur er framskrevet for 6 regioner for år og årstider Østlandet, dette århundre, o C Årsmiddel 2.3 til 4.8 (3.4) Vinter 2.8 til 6.5 (4.5) Vår 1.9 til 4.6 (3.2) Sommer 1.5 til 3.8 (2.5) Høst 2.5 til 5.1 (3.6)

17 T, grader C Årstemperatur, Flisa 9 8 Observert

18 T, grader C Årstemperatur, Flisa Observert Obs-F10 Obs-F

19 T, grader C Årstemperatur, Flisa Observert Obs-F10 Obs-F30 M H L

20 T, grader C Årstemperatur, Flisa Observert Obs-F10 Obs-F30 M H L HA2 MB2 M92

21 T, grader C Vintertemperatur, Flisa Observert Obs-F10 Obs-F30 M H L HA2 MB2 M92

22 T, grader C Vårtemperatur, Flisa Observert Obs-F10 Obs-F30 M H L HA2 MB2 M92

23 T, grader C Sommertemperatur, Flisa Observert Obs-F10 Obs-F30 M H L HA2 MB2 M

24 T, grader C Høsttemperatur, Flisa Observert Obs-F10 Obs-F30 M H L HA2 MB2 M92

25 «Varme dager» og «vekstsesong»: Eksempelprojeksjoner med 1x1 km oppløsning for endringer i varme dager og vekstsesong. Varme dager: Middeltemp. over 20 o C. Vekstsesongens lengde: Antall dager med middeltemperatur over 5 o C.

26 Antall dager med middeltemperatur over 20 C

27 Eksempelprojeksjon, Vekstsesong

28 Eksempelprojeksjon, vekstsesongendring Østlandet: 1-2 mnd. lengre i lavlandet

29 Eksempelprojeksjon, Vekstsesong

30 Midlere årsnedbør (mm) i normalperioden

31 Nedbør er framskrevet for 13 regioner for år og årstider Østlandet (Reg 2), 2100, % Årsmiddel +5 til +20 (+12) Vinter +15 til +50 (+29) Vår +5 til +30 (+14) Sommer -20 til +10 (-4) Høst 0 til +25 (+15)

32 Årsnedbør, Østlandet i % av "normal" Observert

33 Årsnedbør, Østlandet i % av "normal" Observert Utjevnet

34 Årsnedbør, Østlandet i % av "normal" Observert Utjevnet M H L

35 Årsnedbør, Østlandet i % av "normal" Observert Utjevnet M H L Had-A2 MPI-B2 MP-IS92a

36 35 Antall tilfeller av timesnedbør > 4 mm, Oslo Foto: Mai-Linn Finstad

37 Stor døgnnedbør, region 2 a) Østlandet, hyppighet: Årsverdi 1.3 til 1.9 (1.7) Vinter 2.2 til 4.4 (2.9) Vår 1.3 til 3.0 (1.9) Sommer 1.1 til 1.8 (1.4) Høst 1.5 til 2.5 (2.0) b) Østlandet, mengde, % Årsverdi +10 til +20 (+14) Vinter +15 til +35 (+23) Vår +5 til +30 (+17) Sommer 0 til +20 (+11) Høst +10 til +25 (+17)

38 Hydrologisk modellering: En eksempelprojeksjon med 1x1 km romlig oppløsning er brukt som inngangsdata i en hydrologisk modell. Dette er brukt til å beregnet endring i snøforhold og markvannsunderskudd.

39 Endring i årlig max for snøens vannekvivalent til og

40 Endring i snøsesongens lengde til og

41 Markvannsunderskudd Endring til Økt fare for tørke

42 NVE produserer kart med returverdier for flom i dagens klima 42

43 NVE produserer kart med returverdier for flom i dagens klima Ved hjelp av nedbør og temperaturscenarier beregnes signaler om hvordan f. eks. 200-års flommen vil endre seg 43

44 Utviklingstrekk Varmere alle årstider; lengre vekstsesong Mer nedbør bortsett fra muligens om sommeren Flere dager med høy nedbørintensitet alle årstider Kortere snøsesong Mindre snø i lavlandet Øket risiko for tørke om sommeren Flere/større regnflommer Mindre smeltevannsflommer

45 Takk for oppmerksomheten!