Saksframlegg. Lillehammer kommune TILTAKSPLAN FOR FLOMSIKRING AV BÆLA

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: X53 &58 16/ Dato: TILTAKSPLAN FOR FLOMSIKRING AV BÆLA Vedlegg: 1. Rapport tiltaksplan for Bæla 2. Flomberegninger 3. Kart/tegninger 4. Oppsummering tiltak i Bæla 5. Kostnadsestimater 6. Sammendrag av uttalelser Sammendrag: Lillehammer kommune har fått utarbeidet en tiltaksplan for flomsikring i Bæla. Tiltaksplanen foreslår tiltak for å sikre bebyggelse og redusere massetransport. Rådmannen anbefaler at Lillehammer kommunen starter opp arbeidet med prosjektering og gjennomføring av tiltak fra og med Bakgrunn: Flom i bynære vassdrag har ved flere anledninger ført til skader i Lillehammer. Etter flom i juli 2014 ble det igangsatt et prosjekt for å koordinere og følge opp tiltak. I møte i kommunestyret ble det gjort vedtak om at det skal utarbeides tiltaksplaner for vassdragene Askjellrudbekken, Åretta, Skurva og Bæla. Fullførte tiltaksplaner med prioriterte tiltak og økonomiske konsekvenser skal legges fram for kommunestyret for endelig behandling. Fakta: Bæla har sitt utspring i Gropmarka og har løp ned gjennom Balbergskaret og landbruksområdene i Nordre Ål. Her finnes også bebyggelse langs vassdraget, næringsarealer og viktig infrastruktur før elva har utløp i Lågen ved vannverket i Korgen. Bæla sitt nedbørsfelt omfatter også sikringssone 1, 2 og 3 for Korgen vannverk. I juli 2014 førte stor nedbør til utgraving av skogsbilveger og kulverter i øvre deler av nedbørfeltet til Bæla. Massetransport, erosjon og for liten kapasitet på bru i Turthaugvegen førte til at vannmasser tok veg inn i bebyggelse i øvre deler av Kringsjåvegen. Videre nedover vassdraget ble det skader på bebyggelse, blant annet i Bælafaret. Bru og kulvert i hhv. Gamlevegen og Bælafaret ble ødelagt. Ved E6 førte gjentetting av kulvert til overtopping og vannmasser over vegen. Vann som tok veg ned langs Kringsjåvegen førte også til at

2 Lundebekken fikk tilført ekstra vannmengder, noe som førte til oversvømmelser ved Lillehammer helsehus, samt skader på veg og bebyggelse. Tiltaksplan for Bæla er utarbeidet av Norconsult AS. Tiltaksplanen (Vedlegg 1) foreslår flere tiltak for å redusere skadeomfanget ved en flom. Disse er blant annet: - Opprydding og rensk av vassdraget. - Sikring av de spesielt utsatte lokalitetene i øvre del av Kringsjåvegen og oppstrøms Gudbrandsdalsvegen, for å forhindre vann på avveie med spesielt stort skadepotensial. - Etablering av flere mindre sedimentbasseng og drivgodssperrer oppstrøms kryssinger for å redusere fare for gjentetting, og ved andre gunstige lokaliteter for kontrollert oppfang av masser og drivgods. - Erosjonssikring av utvalgte områder. Tiltaksplanen har vært på høring til sentrale grunneiere og regionale myndigheter i Februar-mars Vurdering: Tiltak Tiltaksplanen foreslår flere tiltak for å redusere risikoen for skader som følge av flom i Bæla, samt anbefalinger om hvilke tiltak som kommunen bør prioritere. Tiltak for å redusere risiko for bebyggelse er prioritert høyest i planen. Ved siden av dette er det tiltak som enten kan vurderes på lengre sikt, eller hvor ansvar i første rekke bør ligge på grunneiere å gjennomføre. Ved en større flom vil masser og trestokker som er avlagret langs vassdraget kunne bli transportert videre nedover i vassdraget. Dette vil kunne skape utfordringer både ved bruer og ved boligeiendommer ved at masser reduserer kapasiteten på løpet. Etter flommen i 2014 har enkelte grunneiere fjernet noe masser og trestokker på egen eiendom. I tillegg har kommunen, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Eidsiva fjernet noe masser og vegetasjon i tilknytning til infrastruktur langs vassdraget. Fortsatt gjenstår det et behov for å ta ut masser i flere partier. En generell opprydning og rensk av vassdraget er derfor anbefalt som et tiltak på kort sikt. Dette innebærer opprydning i vegetasjon i form av nedfalne trær som ligger i og langs vassdraget, samt uttak av masser langs partier hvor det har blitt avlagret mye. Av øvrige tiltak er det pekt på relativt omfattende tiltak for å sikre bebyggelsen og offentlig infrastruktur i øvre deler av Kringsjåvegen bedre. I 2014 tok Bæla nytt løp ved bru i nedre deler av Turthaugvegen. Selv om det etter 2014 er gjennomført plastring av elvebredd for å sikre bedre mot at elva tar nytt løp, er det et klart behov for å gjennomføre mer omfattende tiltak mot store flommer. Dette innebærer utskifting av dagens bru og etablering av nytt og sikrere elveløp ved nedre deler av Turthaugvegen. På oversiden av Gudbrandsdalsvegen er det for øvrig bebyggelse hvor det er behov for sikringstiltak. Elveløp er smalt og det er til dels erosjonsutsatte bredder. Det er ikke vurdert i detalj hvordan en kan sikre bedre i dette området, men liten plass mellom bebyggelsen gjør at dette vil kunne være utfordrende. Det er likevel sannsynlig at det er mindre tiltak i form av opprydning i vegetasjon og plastring av enkelte skråninger mot erosjon og overtopping vil kunne bidra positivt. Etter flommen i 2014 utførte NVE i samarbeid med kommunen tiltak i Bælafaret for å sikre bebyggelse der bedre. Det er imidlertid stilt spørsmål ved om sikringsarbeidene som er utført

3 gir tilstrekkelig god sikring. Ved en mindre flom i 2017 oppstod det skader på erosjonssikringen. I løpet av våren 2018 vil skader bli utbedret, og på kort sikt anbefales det ikke å gjennomføre flere tiltak, da det er et betydelig behov for grunnleggende tiltak andre steder i vassdraget. Vinteren 2018 har kommunen bygget ny bru i Bælafaret, noe som i tillegg til å sikre fremkommelighet også vil kunne redusere risikoen for at vannmasser tar veg inn mot enkelte boligeiendommer. Ved siden av bru i Bælafaret har kommunen bygget ny bru i Gamlevegen, slik at situasjonen her er vesentlig bedre enn før flom i Tiltaksplanen foreslår videre å etablere flere fangdammer/bassenger for å fange opp masser som transporteres med vassdraget. Tiltaksplanen foreslår i første omgang å iverksette et forprosjekt som utreder mulighetene for fangdammer/bassenger nærmere. Både jernbane og E6 kan være utsatt for skader i forbindelse med flom. Statens vegvesen og BaneNor vil her på selvstendig grunnlag måtte vurdere eventuelle tiltak for å sikre infrastruktur. Der disse har overlappende interesser med kommunen vil det være aktuelt å se på om et samarbeid om tiltak vil kunne være aktuelt. Vannverket i Korgen vurderes ikke å ha en kritisk beliggenhet mhp. oversvømmelse ved flom i Bæla. I dette området har flom i Lågen vært regnet som et større problem, og det er med bakgrunn i dette utført tiltak for å sikre vannkilden bedre mot flom i Lågen. Flom i Bæla kan imidlertid føre til forurensning av vannkilden, for eksempel dersom flom fører til ledningsbrudd eller at maskiner/kjøretøy som blir tatt av flom fører til utslipp av drivstoff/olje. For Korgvegen og en bolig i området kan det ikke utelukkes at svært store flommer i Bæla kan være problematisk. Det er likevel ikke foreslått spesielle tiltak med tanke på dette. I 2014 startet problemene med erosjon og massetransport langs Turthaugvegen langt oppe i nedbørfeltet. Vegen er i privat eie som skogsbilveg og forvaltes av et veiselskap bestående av grunneiere med interesser i skogbruket. Ideelt sett burde vegen på deler av strekningen vært etablert i ny trasé lenger bort fra Bæla. Gjennom arbeidet med tiltaksplanen er det gjort grunnleggende vurderinger av dette, men en foreløpig vurdering er at dette vil innebære et svært omfattende tiltak og ikke synes å være realistisk ut fra dagens situasjon. Dersom flom på nytt fører til omfattende skader på vegen bør det likevel sees på om hele vegen skal bygges opp på nytt på samme sted eller om deler av den bør flyttes. I mellomtiden vil det være svært viktig å redusere skadepotensialet i form av å plastre skråninger og grøfter, etablere flere stikkrenner, bedre grøfter og avskjærende renner. Ansvar Langs Bæla er det i hovedsak private grunneiere. Kommunen har uavhengig av hvem som er grunneier et drift- og vedlikeholdsansvar for enkelte veger (Kringsjåvegen, Gamlevegen, Bælafaret, Hovemovegen, Korgvegen). Statens Vegvesen er ansvarlig for Gudbrandsdalsvegen og E6, og BaneNor for jernbanen som krysser Bæla ovenfor E6. I forbindelse med tiltak som vil kunne ha vesentlig betydning for fylkesveg/riksveg og jernbane vil det være naturlig at både Statens vegvesen og BaneNor blir involvert. Selv om kommunen i liten grad er grunneier langs vassdraget har kommunen betydelige interesser knyttet til nedbørfeltet fordi det omfatter sikringssonen til vannverket i Korgen. Flom kan medføre risiko for forurensning, og opprydningsarbeid etter flom med bruk av

4 maskiner etter flommer utgjør i tillegg en betydelig risiko i form av uhell med utslipp av drivstoff eller hydraulikkolje. Olje vil kunne følge elva ned mot utløpet ved Korgen, trenge ned i løsmasser og grunnvann og forurense drikkevannskilden. Det er derfor viktig at kommunen har god kontroll med bruk av maskiner i og langs vassdraget. Dette kan tilsi at kommunen bør prioritere enkelte sikringstiltak med begrunnelse i at dette kan sikre vannkilden bedre. Det er fortsatt et betydelig behov for opprydning langs vassdraget. Kommunen har svært begrenset hjemmel for å pålegge grunneiere å gjennomføre sikringstiltak, med mindre det allerede er utført tiltak som kan medføre en risiko for områder nedstrøms. Der det har oppstått flomskader som følge av rene naturgitte årsaker og det ikke er utført vassdragstiltak, vil grunneier normalt ikke kunne pålegges tiltak, selv om skadene som er oppstått (for eksempel erosjon eller masseavlagring) vil kunne medføre risiko for nedenforliggende områder ved fremtidige flommer. Selv om huseiere og grunneiere har et selvstendig ansvar for å sikre seg mot skader, vil det ofte være økonomisk utfordrende å gjennomføre tiltak for den enkelte huseier. I noen tilfeller kan det være nødvendig å vurdere om det offentlige bør innvilge støtte til tiltak. Ut fra sivilbeskyttelsesloven og risiko for skader på bebyggelse kan det ellers være punkter hvor kommunen kan ha et ansvar for å gjennomføre tiltak der den enkelte huseier ikke vil kunne foreta seg noe for å redusere risikoen. Etter naturskadeloven 21 kan kommunen kreve avstått fast eiendom eller rett over fast eiendom når det er nødvendig for å gjennomføre tiltak til sikring mot naturskade. Selv om lovhjemmel er til stede for å ta i bruk eiendom for gjennomføring, må det på enkelte punkter vurderes å gi noe kompensasjon til grunneiere for ulemper som følge av tiltak. Høring Tiltaksplanen har vært sendt ut på en høring i februar-mars 2018 slik at grunneiere og regionale myndigheter har fått anledning til å uttale seg til planen. Kommunen har mottatt 12 uttalelser. Sammendrag av merknader og kommentarer finnes i vedlegg 2. Merknadene er i hovedsak positive til foreslåtte tiltak. Det er imidlertid pekt på usikkerhet rundt tiltakene som er utført i Bælafaret, samt at skissert løsning i Turthaugvegen ikke er gunstig for en del av brukerne og må justeres før gjennomføring. Rådmannen mener de fleste synspunktene på tiltaksplanen er i samsvar med kommunens egne vurderinger og tar innspillene til etterretning. Fra regionale myndigheter er det påpekt at mer miljøvennlig erosjonssikring bør tilstrebes, både av hensyn til naturmangfold og estetikk. Imidlertid er det erfaringsvis ofte begrenset med plass til tiltak og ofte en utfordring å sikre tilstrekkelig robusthet. I Lillehammer-området er eksempelvis tilgang på stein med god kvalitet til muring og plastring en stor utfordring, noe som fører til at en kan bli nødt til å velge betong eller svært langtransport stein i noen tilfeller. Så langt det er mulig vil innspillet likevel bli lagt til grunn for videre arbeid med løsninger. Økonomi og gjennomføring Rådmannen foreslår at området ved nedre del Turthaugvegen vies særlig oppmerksomhet og at tiltak i dette området prioriteres først. Bru og veg er i utgangspunktet privat, men da skadepotensialet er stort (bebyggelse, infrastruktur, vannverk) og det ikke er realistisk at grunneiere og vegeiere alene gjennomfører sikringstiltak, bør kommunen ta et medansvar for

5 å bekoste og gjennomføre tiltak her. Ut over dette kritiske punktet bør grunneier/veglag forplikte seg til å gjennomføre mindre tiltak lenger oppe langs vassdraget. Videre bør det sees på mulighetene for opprydning med fjerning av masser på problematiske punkter langs vassdraget. Også på oversiden av Gudbrandsdalsvegen anbefaler Rådmannen at iverksettes tiltak for å sikre bebyggelse bedre. På samme måte som i Turthaugvegen og i Bælafaret, hvor det allerede er gjort tiltak, er det ikke realistisk at huseiere alene kan bekoste gjennomføring. Etter lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) 24 kan kommunen kreve utgifter til sikringstiltak mot naturskader refundert. Utgiftene skal betales av de som eier eller fester eiendom innenfor det område sikringstiltaket har virkning for. De utgifter som kan kreves refundert, er begrenset til den samlede verdiøkning tiltaket har medført for grunn og bygninger. Rådmannen kan ikke se at de foreslåtte tiltakene gir vesentlig verdiøkning for grunneiere og huseiere langs vassdraget, og kommunen har derfor et begrenset grunnlag for å kreve refusjon av utgifter. Ingen tiltak er detaljprosjektert og det er betydelig usikkerhet knyttet til kostnader ved gjennomføring for hvert enkelt tiltak. Selv om en har erfaringstall med kostnader med for eksempel utskifting av kulverter, vil mulig behov for tiltak på VA-ledninger og kabler i bakken kunne bidra til å øke kostnadene på flere punkter. Det er også et spørsmål om hvor omfattende erosjonssikring som må gjennomføres, om arbeider må gjennomføres som betongarbeider eller tørrmurer, om det er fjell eller løsmasser i grunnen etc. Med bakgrunn i tiltaksplanen og vurderinger av hvilke tiltak som er mest kritisk å få gjennomført anbefales følgende prioritering av prosjekter (Tabell 1): Tabell 1. Tiltak Kostnadsoverslag Prioritet Kommentar Ny bru og sikring av elveløp i nedre del av LK og veglag/grunneiere Turthaugvegen Sikringstiltak ved Gudbrandsdalsvegen LK og grunneiere Opprydning og rensk på kritiske punkter LK og grunneiere langs vassdraget Ytterligere sikringstiltak/erosjons-sikring LK og grunneiere Bælafaret Forprosjekt massefangdammer LK Sum: (*) Inkl. prosjektkostnad og mva, svært grovt overslag (*) Enhetspriser er basert på snittpris for tilsvarende arbeid, både enhetspriser og mengder er usikre og representerer resultater som må betraktes som et svært grovt overslag. Eventuelle massefangdammer og omfang av dette må vurderes nærmere gjennom et eget prosjekt. Rådmannen anbefaler derfor at det gjøres en nærmere vurdering av hvor i vassdraget slike bør etableres for å gi mest mulig effekt, hvilken utforming de bør ha, samt at det gjøres grundigere vurderinger av kostnader ved bygging og drift. Prioriteringene som er gjort kan deles inn i faser hvor den første fasen omfatter tiltakene med høyest prioritet. Kostnadene ved denne fasen vurderes å være ca. 24 mill. kr.

6 Rådmannen mener videre at oppfølging av gjennomføring av tiltak må plasseres på et ansvarlig tjenesteområde, slik at det enkelte tjenesteområde kan avsette ressurser til oppfølging og gjøre prioriteringer i forhold til gjennomføring av andre prosjekter og tiltak. Naturmiljø Før gjennomføring av tiltak må det gjøres konkrete vurderinger ut fra prinsippene i Naturmangfoldloven (NML) Lillehammer kommune mener å ha generelt god kunnskap om området. Bæla har i nedre deler først og fremst verdi som grønnstruktur og vassdragsnatur inneklemt mellom bebyggelse og landbruksområder. I Naturbase er partier langs Bæla vist som viktig naturtype. Disse områdene er imidlertid sterkt preget av flom og hogst i tilknytning til høyspentrasé, og kvalitetene vurderes å være relativt begrensete. Oppover langs vassdraget dominerer barskog, uten at det er sannsynlig at det er betydelige kvaliteter knyttet til miljøer som vil kunne bli berørt. Ut over forekomst av noe alm og ask (begge rødlistet som VU sårbar) i nedre deler er det ikke kjent rødlistearter langs vassdraget. Potensialet for rødlistearter vurderes som begrenset. I nedre del av Bæla er det oppgang av fisk (ørret og harr) fra Lågen. Vannkvaliteten er imidlertid ikke tilfredsstillende og økologisk tilstand er klassifisert som «moderat», både som følge av forurensning (landbruksavrenning), men også tekniske inngrep. For vannlevende organismer vil det kunne være negativt med fjerning av kantvegetasjon og omfattende plastring og bruk av betong. For tiltak i nedre deler må det tas hensyn til fisk, og ved gjennomføring av tiltak vil det være viktig og ikke forverre forholdene for fisk, og om mulig å forbedre forholdene noe. Før inngrep må det gjøres konkrete vurderinger av virkninger på naturmiljø, samt gjøres en avklaring i forhold til forskrift om fysiske tiltak i vassdrag. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at tiltaksplan for Bæla og prioritering av tiltak, slik det framgår av saken jf. Tabell 1, legges til grunn for videre detaljprosjektering og gjennomføring av sikringstiltak. Kostnader ved detaljprosjektering og gjennomføring av tiltak fordeles over to faser, prioritet 1 og prioritet 2, og det anslås en totalkostnad på ca. 30 millioner kroner. Kostnadsoverslagene er usikre og kan først konkretiseres og kvalitetssikres gjennom en detaljprosjektering for hvert enkelt tiltak. En stor andel av kostnadene må forventes dekket av kommunen som grunneier i deler av området, eier av infrastruktur og med hensyn til sikring av kritisk infrastruktur. Det vil være nødvendig å avklare kostnadsfordeling mellom kommunen, private grunneiere og andre aktører før gjennomføring av tiltak. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til

7 I N N S T I L L I N G: 1. Tiltaksplan for flomsikring av Bæla, datert , legges til grunn for videre arbeid med flomsikring i Bæla. 2. Følgende tiltak prioriteres for prosjektering og gjennomføring: a. Ny bru og sikring av elveløp i nedre del av Turthaugvegen (prioritet 1) b. Sikringstiltak ved Gudbrandsdalsvegen (prioritet 1) c. Opprydning og rensk på kritiske punkter langs vassdraget (prioritet 1) d. Ytterligere sikringstiltak/erosjonssikring, Bælafaret (prioritet 2) e. Forprosjekt massefangdammer (prioritet 2) 3. Kommunal egenandel tilknyttet prosjektering og gjennomføring av prioriterte tiltak finansieres gjennom investeringsmidler avsatt i budsjett og økonomiplan til flomsikring Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef