Ny veileder for drenering av veg og bane

Transkript

1 Ny veileder for drenering av veg og bane Teknologidagene 2014 Joakim Sellevold, Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet

2 NIFS Naturfare, infrastruktur, flom og skred Som en del av etatsprogrammet NIFS jobbes det med en ny veileder for drenering av infrastruktur. Veilederen skrives i samarbeid mellom NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen. Arbeidet utføres av en arbeidsgruppe fra NIFS-etatene, og har en referansegruppe for høringer i skriveprosessen

3 Hvorfor ny veileder? Etatsprosjektet «Klima og transport» viste klare behov for utvikling og bedre data for hydrologi og drenering av infrastruktur De siste årene har flere flommer og ekstreme nedbørshendelser ført til store skader og økt fokus på drenering

4 Hvorfor ny veileder? Det er snart 50 år siden prof. Nordals «Drenering for Vegar» kom ut. Siden den gang har det kommet frem nye materialer, byggemetoder og problemstillinger.

5 Hvorfor ny veileder? Hva er vi mer opptatt av nå enn på 60-tallet? Trafikksikre løsninger Håndtering av erosjon og massetransport Transport av forurenset vann og sedimenter Unngå skader på 3. part Konsekvenser av utbygging av infrastruktur Hensyn til naturmiljø Vedlikeholdsvennlige løsninger

6 Hvorfor ny veileder? I tillegg har vi i dag nye klimaprognoser og muligheter for detaljert og rask datainnhenting. Det gjør det mulig å gjennomføre mer detaljerte analyser etter behov

7 Hvorfor ny veileder? En veileder er en god måte å sikre at resultatene kan brukes direkte etter at etatsprogrammet er ferdig Veilederen vil ta form av en rapport med anbefalinger for sikkerhetsfilosofi, planlegging og dimensjonering av dreneringsløsninger

8 Hvorfor ny veileder? Veilederen er under utarbeidelse, og skal ferdigstilles innen utgangen av 2015 I det følgende er en del grunnleggende tanker som legger grunnlaget for veilederen

9 Hovedfokus i veilederen Konsekvensklasse og dimensjonering Drenering i planprosessen Helhetlig vannhåndtering

10 Konsekvensklasse og dimensjonering Veilederen kommer til å anbefale en hydraulisk dimensjonering basert på diagrammer I tillegg til vannkapasitet bør dimensjoneringen også ta hensyn til massetransport, erosjon, trafikksikkerhet, maskinell drift og naturmiljø

11 Konsekvensklasse og dimensjonering Mer detaljerte analyser kan gjennomføres med programvarer som f.eks. HEC15 Veilederen vil (trolig) anbefale programvare og bruksmetode

12 Konsekvensklasse og dimensjonering Dimensjoneringskrav skal avhenge av konsekvensklasser: Større konsekvens ved overbelastning av dreneringen skal gi strengere krav til dimensjonering

13 Konsekvensklasse og dimensjonering Konsekvens Klasse 1: Redusert fremkommelighet Klasse 2: Redusert vegkvalitet over tid Dimensjoneringskrav Enkel dimensjonering ut fra tabell Sidemannskontroll Dimensjonering ut fra dimensjonerende vannføring Vurdering av skadepotensial (veg/bane og 3. part) Sidemannskontroll Klasse 3: Brudd i veg-/banefylling Detaljert dimensjonering ut fra dimensjonerende vannføring Vurdering av skadepotensial (veg/bane og 3. part) 3.partskontroll

14 Konsekvensklasse og dimensjonering Målet med konsekvensklassene er å sikre robust infrastruktur. Med hensyn til drenering vil det si veger og banestrekninger som tåler intense flomhendelser

15 Konsekvensklasser Hvordan definerer vi konsekvensklassene? Økonomisk tap under og etter flommen? Sannsynlighet for personskader? Redusert framkommelighet? Redusert regularitet? Redusert framkommelighet for livsviktig trafikk og isolasjon av lokalsamfunn? Forvitring av infrastrukturen? Hvordan skal dette vektes?

16 Konsekvensklasse og dimensjonering Redusert regularitet (stenging av veg) bør ha stor vekt, ettersom det medfører store samfunnsøkonomiske kostnader Redusert fremkommelighet (kjørehastighet) er trolig mindre problematisk og forbundet med lavere kostnader Fare for trafikkulykker må vektlegges, i samsvar med nullvisjonen Fare for skader på infrastrukturen og tredjepart må vektlegges Kostnader ved bygging av dreneringstiltak er trolig mye mindre enn de samfunnsøkonomiske kostnadene av skader, og derfor også mindre viktige Konsekvensklassene bør ha betydning for valg av returperiode og detaljeringsgrad i planlegging og dimensjonering

17 Returperioder for hendelser Faktorer som bør bestemme returperiode: Konsekvensene av en uønsket hendelse Vegens viktighet ÅDT Isolasjon av lokalsamfunn Kritisk infrastruktur (sykehus, kommunikasjon osv.) Konsekvens/ÅDT >4000 Klasse 1: Redusert fremkommelighet Klasse 2: Redusert vegkvalitet over tid Klasse 3: Vegbrudd 10 år 25 år 25 år 25 år 50 år 100 år 100 år 200 år 200 år

18 Planprosessen Dreneringsforholdene påvirkes av mange faktorer, både knyttet til vegen/jernbanen og terrenget rundt Bestemmelsen av disse faktorene legger rammene for videre arbeid med drenering i planprosessen Veilederen gir oversikt over en anbefaling for dreneringsplanlegging som beskriver forskjellige grader av detaljering gjennom de forskjellige planfasene

19 Forslag til arbeid gjennom planprosessen Kommunedelplan Kartlegging av sårbare områder Høydenivåer Inngrep i vassdrag Rensebehov Fare for erosjon og massetransport Byggeplaner for området Grunnvann Biologi Krav til utredninger og undersøkelser Reguleringsplan Arealinngrep skal være fastlagt Alle høydenivåer er fastlagt Dimensjoner og høyder for gjennomløp Vegutforming Erosjonsikring utenfor vegområdet Byggeplan Fastsetting av tekniske detaljer

20 Helhetlig vannhåndtering I tillegg til dimensjonering av stikkrenner og kulverter vil veilederen gi anbefalte løsninger for en rekke andre tiltak for å håndtere stor vannføring, erosjon og massetransport i nedbørsfeltet og nedstrøms for veg/bane I tillegg til gjennomløp vil det være anbefalinger for (bl.a.): Overløpsrør/alternative flomveier Nedføringsrenner Sedimenteringsløsninger Grøfter Trafikksikker utforming

21 Overløp og alternative flomveger Ekstra kapasitet ved stor vannføring, samt sikring mot gjentetting på grunn av is og/eller sedimenter

22 Overløp og alternative flomveger

23 Nedføringsrenner Målet er å utvikle nye dimensjoneringskriterier: Beregning av kapasitet ut fra hydraulisk teori Reservekapasitet for å ta vare på pulsstrømmer og sprut I tillegg må nedføringsrenner erosjonsikres!

24 Nedføringsrenner Viktige momenter ved utforming: Kontroll av hastighet og energinivå Robusthet med hensyn til erosjon

25 Sedimenteringsløsninger De fleste veg- og banebruddene skyldes sannsynligvis at stikkrennene tettes med sedimenter og vegetasjon i flomperioder For gjennomløp der det er gjentettingsfare må sedimenter stanses før inntak eller i nedbørsfeltet

26 Sedimenteringsløsninger Man kan enten fysisk blokkere sedimentene, med rister, nett o.l. eller man kan reduseres vannhastigheten ved slak gradient, fall eller ved å tvinge frem et vannstandsprang

27 Vedlikehold og drift Det er åpenbart at dreneringstiltak må driftes for å sikre funksjon Viktige tiltak bør lages med tilgang for maskiner slik at de kan driftes både før og under flomhendelser

28 Trafikksikkerhet og drenering Trafikksikkerhet er et viktig fokus for Statens vegvesen, og legger i stor grad føringer for utforming av vegens sideterreng Dreneringsløsninger må utformes slik at de i størst mulig grad er trafikksikre og ikke utgjør farlige sidehindre

29 Forholdet til 3.part Det er ikke uvanlig at dreneringstiltak tilknyttet veg og bane medfører store skader nedstrøms, ettersom de fører mye vann til ett sted 3.part kan være annen infrastruktur, bebyggelse, jordbruksarealer o.l. Skadene er forbundet med store samfunnsøkonomiske kostnader

30 Forholdet til 3.part Konsekvensene av å endre vannveier og avrenningsforhold, og å endre arealbruken krever stor grad av aktsomhet og ansvar Ansvaret for hvordan man sender dreneringsvannet videre vil vektlegges

31 Forholdet til 3.part Vi bygger infrastruktur innenfor grensene til reguleringsplanen Hvor langt opp og ned kan vi gjøre tiltak for å sikre både infrastrukturen og 3.part etter at reguleringsplanen er bestemt Bør reguleringsplanen dermed ta mer hensyn til drenering, f.eks. ved å omfatte oppstrøms og nedstrøms områder langs vannveier?

32 Avslutningsvis Drenering vil alltid være en kompromiss mellom optimal vannhåndtering og andre hensyn til sikkerhet og praktiske hensyn Veilederen vil anbefale løsninger for drenering og vannhåndtering, men vil ikke stille krav, jfr. Håndbokserien Ferdigstilles innen utgangen av 2015, vi blir glade for tilbakemeldinger, erfaringer og spørsmål

33 Takk for oppmerksomheten Spørsmål? Dersom du har innspill kan du gjerne sende dem til meg på For mer informasjon om etatsprogrammet NIFS, se