Utfordringer med flomskader og vann på ville veier. Håndtering av flom og vann på avveie ved Hydrolog Steinar Myrabø, Norconsult AS
|
|
- Martin Berntsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utfordringer med flomskader og vann på ville veier Håndtering av flom og vann på avveie ved Hydrolog Steinar Myrabø, Norconsult AS 1
2 NVE 2
3 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3
4 Jernbaneverket 4
5 NIFS invitasjon, program og påmelding - 12 april
6 Noen oppsummeringer fra NIFS Hovedårsakene til at vi opplever flom- og skredrelaterte skader på infrastruktur og bygninger: Hyppigere ekstremvær, etterslep i vedlikehold infrastruktur og dårlig ettersyn kombinert med menneskelige inngrep/aktivitet i nedbørfeltene Mål: Utvikle kunnskap og gode fremtidsrettede løsninger for å håndtere ulike naturfarer gjennom samarbeid på tvers av etater og ansvarsområder Utfordringer: Arealendringer og menneskelig påvirkning i hele/deler av nedbørfeltet kan innebære betydelig fare for flom- og skredhendelser, og kan gi økt risiko for flom og skred som kan ramme både bebyggelse og infrastruktur Uklare ansvarsforhold og manglende samhandling mellom ulike offentlige og private aktører knyttet til et nedbørfelt og terrengavrenningen gir utfordringer for å oppnå mer helhetlig tilnærming for å redusere risiko knyttet til flom og skred Naturfare er komplisert og ressurskrevende å håndtere, med stort behov for samspill mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer 6
7 Noen anbefalinger fra NIFS Dreneringsveier og flomproblemer bør tas inn i alle planfaser Risiko- og sårbarhetsanalyser bør omfatte hele nedbørfeltet Felles innhenting og lagring av data relevant for naturfarevurdering bør videreføres Samfunnsøkonomiske analyser gjennomføres for alle værhendelser med skader Det bør utvikles en helhetlig metodikk for å vurdere samfunnskonsekvenser Utbedringstiltak bør gjøre mer klimarobust 7
8 Videre satsing etter NIFS Nasjonal strategi for håndtering av flom og skred Helhetlig forvaltning av nedbørfelt Datasamordning Bedre målinger Bedre registreringer knyttet til hendelser Bedre oversikt over tiltak Samarbeid om kartlegging av fare Samfunnsøkonomi Oppfølging etter hendelser Kompetanseheving Nasjonalt forum for flom- og skredforebygging 8
9 Utfordring 1: Endringer i klimaet og endringer i avrenningsfeltet Mer intensivt lokal nedbør; stor usikkerhet i nedbør-avrenning for små felt Menneskelig påvirkning, f.eks. skogsdrift, jordbruk og bebyggelse/urbanisering (endrer/ødelegger ofte de naturlige dreneringsveiene, samt fører til raskere avrenning og større flomtopp) Sidedrenering og stikkrenner med utilstrekkelig kapasitet Sediment og avfall som blokkerer stikkrennene Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen de siste tiåra (mangel på menneskelig aktivitet) 9
10 Utfordring 2: Unngå skade på bebyggelse og holde infrastrukturen åpen Mange vannrelaterte hendelser de siste åra Nesten hver annen måned fra april til november har det vært flomhendelser som har påført jernbane, veier og bebyggelse store ødeleggelser og økonomiske kostnader Flom, vann på avveie, erosjon, utvasking og skred 10
11 Ulike årsaker til hendelser og det store skadeomfanget vi nå opplever Erfaringer fra befaringer ved de siste års hendelser 11
12 Hogstfelt (fører til mye mer avrenning) og skogsdrift (nye dreneringsveier og vann på avveie) 12
13 Traktorveier og skogsbilveier uten eller med minimale grøfter I øvre del av enkelte bekker var store deler av skogsbilveinettet erodert og utvasket, og de fungerte som dreneringsveier: stikkrenner og bruer nedstrøms ble da tettet og vannet tok andre veier 13
14 14
15 15
16 16
17 Utilstrekkelig stikkrennekapasitet og overflateavrenning på jordbruksareal => erosjon, utvasking og utglidning nedstrøms => store ødeleggelser på jernbanen over en strekning på ca. 1km 17
18 Lokalveier uten eller med minimale grøfter og dårlige dreneringsløsninger, samt inntak til stikkrenner med rist som gikk tett. => Alt for dårlig dimensjonert og for dårlig vedlikeholdt. => Mye erosjon og vann på avveie med store mengder sedimenter mange nye flomveier «på kryss og tvers» 18
19 19
20 Dårlig lokal veidrenering Vannet rant inn gjennom kjeller 20
21 => Gjennom hagen 21
22 Ofte tette stikkrenner på lokale veier: her bekk på avveie gjennom boligområde 22
23 => Kolaps av veidrenering gjentetting (ingen alternativ flomvei) => Ny flomvei over jordbruksareal 23
24 => Jernbanefyllinga utvasket 24
25 Bebyggelse med enkeltboliger eller boligfelt, hvor en ofte fjerner all vegetasjon, fyller løsmasser ut i/mot bekkedaler og utvider plen ol. helt ut i bekken for å få størst mulig areal. 25
26 Noen boliger virket faktisk som grunnmuren var bygget helt nede i bekkefaret slik at det ble innsnevret. Dette er ofte et av de største problemene (sammen med lokalveiene) i tettsteder, som her i Lillehammer 26
27 Drenering fra private boliger => overflateavrenning 27
28 => Utglidning/jordskred ned på jernbanen 28
29 Hovedveier og Jernbane har ofte de samme problemene, med dårlig dimensjonering og dårlige dreneringsløsninger og ikke minst for dårlig vedlikehold (stort etterslep pga for dårlige bevilgninger). Men det største problemet er ofte at de som regel ligger nedstrøms hogstfelt, traktorveier, skogsbilveier, lokalveier og bebyggelse, slik at en i mange tilfeller ikke har noe stikkrenner eller bruer der vannet kommer på avveie ned mot vei og bane, samt ikke har gode nok løsninger for å håndtere store mengder med sedimenttransport som kommer ovenfra. 29
30 Utilstrekkelig vannhåndtering i utbyggingsfasen fra bygging av ny vei oppstrøms => Nye vannveier til lokal vei og jernbane 30
31 31
32 32
33 33
34 Hovedårsaker til hendelsene/de omfattende skadene Menneskelig påvirkning i hele nedbørfeltet Vann på avveie, samt større og mer intens avrenning, erosjon og massetransport Se på hele feltet: Hva vi gjør oppstrøms påvirker det som skjer nedstrøms Inngrep, som skogsdrift, jordbruk, lokalveier, bebyggelse/urbanisering, samt hovedveier og jernbane. Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen og drensveiene. Utløsningsmekanismer for lokale hendelser: Største nedbørintensitet og snøsmelting i løpet av en time eller mindre, samt initialfuktigheten. 34
35 Strategier for å møte disse utfordringene - 1 Forbedre grunnlaget for riktigere dimensjonerings-beregninger for stikkrenner og dreneringsveier i små felt Store usikkerheter Personer med ulik faglig bakgrunn og erfaring - ulike vurderinger og beregninger/beregningsmetoder Mangelfulle vurderinger av usikkerheten i datagrunnlaget og de ulike beregningene/antagelsene Ikke tilstrekkelig datagrunnlag for å få tilfredsstillende resultater, bl.a.: 1. Tidsserier for timesverdier må oppdateres (nedbør og avrenning) 2. IVF-kurver/tabeller (10 min. time) må oppdateres 3. Flere nye stasjoner med korttidsdata, med bl.a. vannføring og nedbør i samme felt 4. «Regionale» vurderinger av IVF-kurver og flomfrekvenser (ta hensyn til feltegenskaper) 5. Usikkert anslag for å ta hensyn til klimaendringer ved beregninger i små felt 35
36 NIFS DP5 resultater 36
37 Strategier forts: Inspeksjon av sårbare områder/strekninger og forbedring av drenerings systemene osv. Gjøre de mer robust nye løsninger! o o o Selvrensende rister i bekkeinntak - faktaark Forbedring av inntaksløsninger til stikkrenner i veigrøfter - faktaark Kvistdammer/terskeldammer; bruk av stedegne materialer for flomdemping og sedimenthåndtering faktaark 37
38 NIFS Faktaark 38
39 Terskeldammer ved Minnesund 39
40 40
41 41
42 Bygging av kvist og stokkdammer i Soknedal i samarbeid med studenter ved NTNU 42
43 Strategier forts: Kartlegging av høyrisiko-/sårbare områder og anslå årsak (i hele dreneringsfeltet): Kunnskap om hvor vannet renner ved flomsituasjoner samt kjennskap til hvor de mest kritiske punktene er vil danne grunnlag for tiltak og forebygging av fremtidige hendelser Flomveisanalyse 43
44 Strategier for å møte disse utfordringene Samarbeid mellom problemeiere i hele dreneringsfeltet Vei og jernbane Kommune Grunneiere Osv. - Vurdere ulike tiltak Redusere flomtoppen, erosjon og sedimenttransport. Forbedre drensveiene 44
45 Unikt tverretatlig samarbeid innen vann-, flomog skredforvaltning i Gudbrandsdalen. Alle hendelsene og spesielt de omfattende skadene i Gudbrandsdalen i forbindelse med flommene i 2011, 2013 og har med all tydelighet vist behovet for et bredt samarbeid på tvers av etater og sektorområder; FMO, OFK, JBV, SSV, NVE, kommunene og grunneierne Opprettet tre små pilotfelt i tre ulike kommuner: Avholdt mange møter og forankret problemstillingen hos alle stor enighet Kartlagt alle skadene, dreneringsveiene og stikkrennene store utfordringer Alt måtte registreres/samles og koordinatfestes for å få oversikt og visualiseres på kart Kjørt modell for å vise både de naturlige og menneskeskapte flomveiene Finner da de sårbare punktene hvor en bør starte å gjøre tiltak Inngå partnerskapsavtaler i de enkelte områdene mht tiltak, vedlikehold og drift Utføre/bygge ulike typer tiltak tilpasset lokale forhold («verktøykasse») 45
46 Igangsatt samarbeid ved utbygging og drift Valgt Gudbrandsdalen som pilotområde; Godt samarbeid mellom JBV og SVV, spesielt mht ny E6 Biri-Otta Samarbeide med en ny Regionalplan for Lågen (i regi av FMO) om vannhåndtering i sidevassdragene til Lågen og avrenningen i dalsidene for å få kontroll på drenering og massetransport som fører til vann på avveie, erosjon og skred, slik at en kan få mindre hendelser og skader ved neste flomsituasjon. - laget registreringsløsning for skadedata - utkast til registrering av kommunale stikkrenner (forslag til SOSI standard) - forslag til Flomveiskart for Hedmark og Oppland (både regional og lokal skala) Innspill til og medvirkning til at DSB sin rapport av myndighetenes forebyggende arbeid og håndtering av flommen i 2013 har fokus på problemene i sidevassdragene og dalsidene, og at det må gjøres kartlegging og tiltak for å minske sårbarheten 46
47 Flomveiskart Manipulering av terrengmodell. «Åpne og lukke» stikkrenner. Analysering (validering) av flomveiene med hjelp av skadepunkter. 47
48 Flomveisanalyse Finne kritiske punkter der tiltak bør iverksettes 48
49 Kvitfjellveien - Sagstua 49
50 Vannet fra et stort område drenerte inn i et annet felt ved å følge denne grøfta alle stikkrennene var tette. 50
51 51
52 Erosjon/utvasking og store mengder sediment over jernbanen 52
53 53
54 Unngå bruk av kumrist med liten lysåpning og sandfangskum 54
55 Løsning: Best praksis 55
56 Brandrudåa 56
57 57
58 58
59 Augla
60 Kloppa 60
61 Traktorvei oppe i Kloppafeltet 61
62 62
63 63
64 64
65 Bæla 65
66 Skogsbilvei i Bæla, Lillehammer
67 67
68 Skurva 68
69 Åretta 69
70 70
71 71
72 72
73 73
74 74
75 Planleggingsprosessen Når kommer vandhåndtering inn og hvem sørger for det? Egne planer (Nybygging og Fornyelse? hva med hastesaker? ) Andres planer Regional- / Kommunal- / Regulerings- / Byggeplan Dreneringsplan og ROS-analyse bør være utgangspunkt for all planlegging Ulik detaljeringsgrad i de forskjellige planfasene Uansett må nødvendig fagkompetanse/fagpersoner være med i alle faser 75
76 Hva er det viktigste å få med? Kommuneplan Reguleringsplan Byggeplan Dreneringsplan Flomveiskart (kan benyttes som aktsomhetskart) Arealbruk og inngrep i vannveiene Kartlegging av eksisterende stikkrenner og andre dreneringstiltak Kartlegging av tidligere hendelser og skader Lage oversikt over de mest sårbare områdene Valg av tekniske løsninger og dimensjonering av dreneringstiltak Helhetlig vannhåndtering Tekniske detaljer for de ulike typer løsninger 76
77 Hva kreves: «nøkkelord» - KOMPETANSE Bruke kompetansen i egen organisasjon F.eks. er bestiller kompetanse er helt avgjørende Få mest mulig inn i veiledere og teknisk regelverk Utvikle/bygge kompetanse Egenkompetanse hos de enkelte fagpersoner Tverrfaglig kompetansebygging Saksbehandlere Resten av organisasjonen også hos ledelsen Hos andre etater, fylkesmenn, kommuner,. Bruke konsulenter med god kompetanse 77
78 Utfordringer Hvilke fokus er det på vannhåndtering i byggeprosjekter i alle faser? Prosjektering Bygging Drift Hvordan sørge for at det blir robuste løsninger, best mulig tilrettelagt for drift og vedlikehold (ev. «vedlikeholdsfritt»)? Hvem skal ha ansvar for å kontrollere/godkjenne en plan uten at den blir endret i etterkant og hvem skal gjennomføre kvalitetssikringen av de ulike løsningene? Hvor langt opp- og nedstrøms kan en gjøre tiltak for å sikre et område og 3. part nedstrøms, og hvilke muligheter er det ev. i de ulike planprosessene? Hvem skal betale - hvordan finansiere tiltakene? 78
79 Samarbeid med andre partnere Takk for meg! 79
80 Hvordan få tilfredsstillende drift og beredskap i et helt nedbørfelt JBV, SVV og kommuner har ansvar for sine egne dreneringstiltak Grunneiere må ansvarliggjøres Veilag Grunneierlag Lokalt samarbeid mellom de ulike aktørene i de aktuelle feltene 80
81 Lokaltilpassede tiltak Hovedfokus: Gjenskape den naturlige fordrøyningen i feltet Grønne tak Infiltrasjon Fordrøyningsdammer og restaurering av våtmarker (MDir) Ha kontroll på flomvannet - unngå vann på avveie I opprinnelig dreneringsvei (f.eks. ekstra stikkrenner) Lage egne flomveier Ha kontroll på erosjon og sedimenttransport 81
82 82
83 Thank you
Naturfare; Utfordringer med flomskader og
Naturfare; Utfordringer med flomskader og vann på ville veier Eksempel på dreneringstiltak i små nedbørfelt Steinar Myrabø, Hydrolog i Norconsult AS 1 www.naturfare.no 2 Noen oppsummeringer fra NIFS Utfordringer:
DetaljerSamarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier
Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og Teknikk Miniseminar Samfunnsøkonomi
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte på Helsfyr i samarbeid med Vannforeningen og Hydrologirådet
DetaljerSamarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Leder for Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Norconsult AS
Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Leder for Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Norconsult AS NIFS sluttseminar 12. april 2016 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO
DetaljerNaturfare; Utfordringer med flomskader og
Naturfare; Utfordringer med flomskader og vann på ville veier Samarbeid om håndtering av flom og vann på avveie Steinar Myrabø, Hydrolog i Norconsult AS 1 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3 Jernbaneverket
DetaljerSamarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier
Samarbeid for håndtering av flom og vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Teknologidagene
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Møte med etatslederne 19. mars 2014 Dp 5 - Håndtering av flom og
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte i Skien 7. april 2014 Dp 5 - Håndtering av flom
DetaljerJernbaneverkets arbeid med klimatilpasning og vannhåndtering
Jernbaneverkets arbeid med klimatilpasning og vannhåndtering Tiltak for håndtering av flom fra sideterreng Steinar Myrabø Hydrolog - Jernbaneverket Plan og Teknikk RIF Kurs Klima og overvann 6. mai 2015
DetaljerNaturfare Helhetlig håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie
Naturfare Helhetlig håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie Steinar Myrabø Hydrolog i Norconsult AS i Lillehammer 1 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3 Jernbaneverket 4 Avisoverskrifter
DetaljerNaturfare Samarbeid ved håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred
Naturfare Samarbeid ved håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred Steinar Myrabø Norconsult AS på Lillehammer 1 Naturfarevurderinger i forhold til aktsomhetskart 2 Gjeldende retningslinjer Krav
DetaljerNaturfare Samarbeid ved håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie
Naturfare Samarbeid ved håndtering av flom, overvann og vannrelaterte skred unngå vann på avveie Steinar Myrabø Norconsult AS på Lillehammer 1 NVE 2 Jordforsk/Bioforsk/NIBIO 3 Jernbaneverket 4 Naturfarevurderinger
DetaljerHelhetlig håndtering av flomfare, overvann og vannrelatert skredfare
Helhetlig håndtering av flomfare, overvann og vannrelatert skredfare Viktigheten av å se sammenhenger i nedbørfeltet Steinar Myrabø Hydrolog i Norconsult AS i Lillehammer 1 www.naturfare.no 2 Noen oppsummeringer
DetaljerSamarbeid og felles fokus gir gode løsninger
Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Transportforskning 2014 sesjon D: Sikkerhet og beredskap UBC Ullevaal stadion torsdag 5. juni Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva NATURFARE, infrastruktur,
DetaljerVann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget
Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Temaer Innledning Utfordringer Hvorfor Dp 5 - noen hendelser og
DetaljerVann på ville veier. NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred. Steinar Myrabø
Vann på ville veier NIFS - Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Teknologidagene
DetaljerDp. 5: Håndtering av flom og vann på avveie
Dp. 5: Håndtering av flom og vann på avveie Leder: Steinar Myrabø Deltakere: Ole Erik Almenningen, Eirik Traae, Agathe A. Hopland, Per Viréhn, Per A. Glad, Joakim Sellevold, Sverre Husebye, Tone Israelsen,
DetaljerNy veileder for drenering av veg og bane
Ny veileder for drenering av veg og bane Teknologidagene 2014 Joakim Sellevold, 07.10.2014 Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet joakim.sellevold@vegvesen.no NIFS Naturfare, infrastruktur, flom og skred
DetaljerJernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011
Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket, BTU Outline Inledning Oversikt hendelser, 2011 Eksempler Gudbrandsdalen Sangelia Notodden Urdland Voss
DetaljerVann og løsmasser på ville veier
Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-
DetaljerMer ekstremvær Hva gjør vi?
Mer ekstremvær Hva gjør vi? Ibsenhuset, Skien Mandag 26. mai 2014 Bjørn Kristoffer Dolva Prosjektleder Hvilken nytte kan byene ha av erfaringene fra NIFSprosjektet? Ifølge Ibsen: Om fremtiden! Men herre
DetaljerPlanlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS)
Planlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS) Multiconsult, 06.05.2015 Joakim Sellevold Seksjon for geoteknikk og skred, Vegdirektoratet joakim.sellevold@vegvesen.no NIFS Delprosjekt
DetaljerRegional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag
Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag herunder også tiltak mot flom og skredskader Mulighetenes Oppland Mulighetenes Oppland Mulighetenes Oppland Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen
DetaljerFlomberegninger og fordrøyningsmuligheter i Bæla - Lillehammer
Til: Fra: Norconsult AS v/ Steinar Myrabø Dato 2016-12-05 Flomberegninger og fordrøyningsmuligheter i Bæla - Lillehammer Håndtering av flom og overvann lar seg ikke løse lokalt nede i bebyggelsen innenfor
DetaljerForebygging av flomskader i Lillehammer kommune
Forebygging av flomskader i Lillehammer kommune Anders Breili Prosjektleder 1. Erfaringer med flom i mindre vassdrag i Lillehammer kommune. 2. Hvordan har Lillehammer kommune valgt å møte utfordringene?
DetaljerErfaringer fra tre pilotfelt i Gudbrandsdalen
Naturfareprosjektet Dp. 5 Flom og vann på avveie Erfaringer fra tre pilotfelt i Gudbrandsdalen Steinar Myrabø, Per Viréhn og Maria Hetland Olsen 39 2016 R A P P O R T Rapport nr 39-2016 Naturfareprosjektet
DetaljerKunnskapsgrunnlag for tilpasning
Kunnskapsgrunnlag for tilpasning hvem skal hjelpe oss å skaffe den Steinar Myrabø Hydrolog Sluttseminar 10. mai 2011 Klima og transport 1 Temaer Følgene av klimaendringer for infrastruktur Kunnskapsgrunnlaget
DetaljerRevidert håndbok N200
Revidert håndbok N200 Nytt regelverk for vannhåndtering Joakim Sellevold, Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Nytt regelverk - N200 (juli, 2018) Bakgrunn Endringer fra tidligere N200 Ny veiledning V240
DetaljerKonsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom
Konsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Fagtreff i Vannforeningen 14. mai 2012
Detaljermøter etatslederne i JBV, NVE og SVV
møter etatslederne i JBV, NVE og SVV Onsdag 19. mars 2014 kl. 09:00 11:00 Auditoriet 1.etg. i Vegdirektoratet Prosjektleder Bjørn K. Dolva 7 Delprosjekt Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom
DetaljerHåndtering av flom og vann på avveie. Per Alve Glad, Hydrolog Seksjon for vannbalanse NVE
Håndtering av flom og vann på avveie Per Alve Glad, Hydrolog Seksjon for vannbalanse NVE 18.5.2016 Bakgrunn NIFS -> Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Tverretatlig samarbeid mellom Jernbaneverket,
DetaljerFlom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune. Sektor for By- og samfunnsutvikling
Flom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune Flom 2014 - Lillehammer Store nedbørsmengder 7-8. juli førte til at vassdragene Bæla, Skurva, Åretta (og til dels Mesnaelva) med sidebekker
DetaljerFlom Lillehammer. Sektor for By- og samfunnsutvikling
Store nedbørsmengder 7-8. juli førte til at vassdragene Bæla, Skurva, Åretta (og til dels Mesnaelva) med sidebekker ikke klarte å ta unna vannmassene. Nedbør med påfølgende flom kun tilknyttet vassdrag
DetaljerSkogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?
Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte
DetaljerKulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport
Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport 2004 1 Innhold Stikkrennens rolle Pilotprosjekt ROS analyse anbefalt prosedyre Sammendrag Krav til dreneringen
DetaljerFlom- og skredhendelsen Frida på Sørlandet 2012. Naturfareprosjektet: Delprosjekt 5.3: Hendelser og kostnader
Flom- og skredhendelsen Frida på Sørlandet 2012 Naturfareprosjektet: Delprosjekt 5.3: Hendelser og kostnader 124 2015 R A P P O R T Rapport nr 124-2015 Flom- og skredhendelsen Frida på Sørlandet 2012 Utgitt
DetaljerNaturfareforum status og vyer
Naturfareforum status og vyer Hallvard Berg, NVE Skred- og vassdragsavdelingen Seminar Finans Norge, 12.oktober 2017 Naturfareforum Samarbeidsforum for forebyggende arbeid i tilknytning til naturfare.
DetaljerFlom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
DetaljerVann på ville veier - samarbeidsresultater og muligheter
Vann på ville veier - samarbeidsresultater og muligheter Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva Fagdag på Høgskolen i Bergen onsdag 22. april 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt
DetaljerKlimatilpasning i Jernbaneverket
Klimatilpasning i Jernbaneverket Vårt ansvar, roller og konkrete tiltak Elin Staurem Miljørådgiver, Avdeling Plan & Utvikling, Jernbaneverket Klimaendringers konsekvenser for jernbane Stadig større klimautfordringer
DetaljerHva er Naturfareforum
Hva er Naturfareforum Bjørn Kristoffer Dolva Geoteknikk- og skredseksjonen Teknologidagene 2017 Trondheim torsdag 26. oktober 2017 30.10.2017 Naturfareforum Samarbeidsforum for forebyggende arbeid i tilknytning
DetaljerStatens vegvesens arbeid med klimatilpasning. 06.05.2015 RIF Overvannskurs
Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, NVE
DetaljerHvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen
Hvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Hvorfor ny veileder? Det er snart 50 år siden prof Nordal utarbeidet sin «Drenering for vegar»
DetaljerArealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
DetaljerKlimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane
Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima
DetaljerKLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
DetaljerKlimaendringer og kritisk infrastruktur.
Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim
DetaljerVerktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
DetaljerInnledning til. resultater.. og litt om veien videre
Innledning til. resultater.. og litt om veien videre 7. oktober 2014 Clarion hotel & Congreess Trondheim prosjektleder Bjørn K. Dolva Hvordan leve med farene stortingsmelding om flom og skred Du er aleine
DetaljerKommunens ansvar for forebygging av naturskader
Kommunens ansvar for forebygging av naturskader Tonje Fjermestad Aase Rådgiver Samfunns- beredskaps- og kommunalavdelinga 12.04.2019 Kommunen er planmyndighet - Grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens
DetaljerJernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.
Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak. (Basert på Roar Nålsunds innlegg på møte med Statens vegvesen 14.02.2007) Kjell Arne Skoglund Siv.ing. geoteknikk, dr.ing. jernbaneteknikk Oppstartsseminar
DetaljerRegional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Mulighetenes Oppland
Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen i Oppland Fylkeskommunen Kommunene i Gudbrandsdalen NVE SVV Jernbaneverket/Bane NOR Kartverket I prosjektgruppa
DetaljerNaturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning
Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,
DetaljerSammenligning av kostnader ved gjenoppretting og forebygging eksempler fra flommene i Gudbrandsdalen (2013) og Lillehammer (2014)
Sammenligning av kostnader ved gjenoppretting og forebygging eksempler fra flommene i Gudbrandsdalen (2013) og Lillehammer (2014) Presentasjon på miniseminar om samfunnsøkonomi i NIFS prosjektet Oslo NVEs
DetaljerVannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann
Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i
DetaljerTeknologidagene, Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer?
Teknologidagene, 22. 9. 2016 Veger og klima Holder vi takt med klimaendringer? Norge Nasjonalt grunnlag for klimatilpasning Statens vegvesen Grunnlag for klimatilpasning av vegnettet Tilgang til meteorologiske
DetaljerHåndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006
Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år
DetaljerFlomberegninger for omkjøringsvei - Jessheim Sørøst
Til: Fra: Ullensaker kommune v/jostein Skjefstad Norconsult AS v/steinar Myrabø Dato 2017-02-02 Flomberegninger for omkjøringsvei - Jessheim Sørøst I forbindelse med reguleringsplan for omkjøringsvei ved
DetaljerNotat. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon
Notat Dato 23.10.2014 Revidert 19.11.2014 Til: Kopi: Fra: Oppdrag: Vedr: Øyer kommune v Bente Moringen NVE v Kristin Hasle Haslestad Fylkesmannen i Oppland v Olav Malmedal Mosetertoppen Hafjell AS v Stein
DetaljerNVEs innsigelse - Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for felt 3 Kringleåslia / Kringelåslia Nedre FB12 og FB13 - Øyer kommune, Oppland
FYLKESMANNEN I INNLANDET Postboks 987 2604 LILLEHAMMER Vår dato: 17.01.2019 Vår ref.: 201842654-2 Arkiv: 323 Deres dato: 13.12.2018 Deres ref.: 17/1696-16 Saksbehandler: Kristin Hasle Haslestad 1 NVEs
DetaljerHva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben
DetaljerEnden er nær - anbefalinger ved reisens slutt
Enden er nær - anbefalinger ved reisens slutt Onsdag 23. September 2015 Clarion hotel & Congress Trondheim prosjektleder Bjørn K. Dolva Mange takk! «Aldri i historien om menneskelig konflikt har så mange
DetaljerHans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet
Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende
DetaljerHYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR
HYDROLOGI Marianne Myhre Odberg odbmar@banenor.no Hydrolog Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til
DetaljerNOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning
NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal
DetaljerKommunen som aktør i nedbørsfeltet lokale utfordringer og løsninger Lars Rudi
Kommunen som aktør i nedbørsfeltet lokale utfordringer og løsninger Lars Rudi Foto Ole Jacob Reichelt Før og etter nedbørhendelse i juli 2014 - Hvordan kommunen tenkte og agerte før 2014. - Hvordan har
DetaljerHYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR
HYDROLOGI Per Lars Wirehn Bane NOR Tema Hydrologi, hva er det? Flom Gjentaksintervall og sannsynlighet Flomberegning og klimatilpasning Hydrologi og jernbane Hensyn til opp- og nedstrøms interesser Jernbanens
DetaljerDrenering og vannhåndtering
Drenering og vannhåndtering Harald Norem, Geoteknikk og skred, TMT Vi har en veg. Vannets effekt på vegen Årsaker til at denne kan bli ødelagt av vann? Klimaendringer Utbygginger i nedslagsfeltet Endret
DetaljerKlima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen
Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen Gordana Petkovic, Statens vegvesen Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 Innhold Tidligere sårbarhetsutredninger
DetaljerSikker samferdsel også i framtida
Sikker samferdsel også i framtida Svenn Egil Finden Klimaendringer i Norge Premiss for klimatilpassingsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet,
DetaljerEndringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
DetaljerPolitiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging
Politiske føringer og nyheter - NVEs rolle innen arealplanlegging Hallvard Berg seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Kommunesamling Sarpsborg, 15.okt 2014 Ny regjering kommunalpolitikk Det er
DetaljerREGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL
REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL Naturbaserte tiltak Kristin Hasle Haslestad NVE Region Øst skred- og vassdragsavdelingen Medlem av arbeidsgruppa i RPL BAKGRUNN kort om RPL Flomsituasjoner med
DetaljerFlomsikring Åretta. Regionalt planforum Sektor for By- og samfunnsutvikling
Flomsikring Åretta Regionalt planforum 15.12.2015 Flomsikring Åretta Prosjekt igangsatt sammen med Jernbaneverket: - Prosjektområde: Høstmælingsvegen utløp Mjøsa - Jernbaneverket: Kulvert jernbane + tiltak
DetaljerPlan og overvann Tonje Fjermestad Aase
Plan og overvann Tonje Fjermestad Aase 28.09.2017 1 Klimaprofil for Rogaland: Mer nedbør og ekstremregn (Norsk klimaservicesenter) Største skadene på bebyggelse og infrastruktur i Rogaland, ifm kraftig
DetaljerTre steg til en blågrønn by
Smarte og bærekraftige byer SEVU OG Naturviterne Oslo 7. mars 2019 Tre steg til en blågrønn by Professor em. i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsarkitektur Smarte og bærekaftige
DetaljerVA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan
Luren, Foldnes GNR. BNR. med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_20140003 VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Straume Mesterbygg AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald Bjørndal
DetaljerROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen
ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene
DetaljerForvaltningens utfordringer
Forvaltningens utfordringer Naturskade-dag dag 27.september 2007 Nils Ivar Larsen Underdirektør Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Forvaltningen - naturskade
DetaljerSårbarhet i infrastruktur. NIFS et samarbeidsprogram i Statens vegvesen, Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat
Sårbarhet i infrastruktur. NIFS et samarbeidsprogram i Statens vegvesen, Jernbaneverket og Norges vassdrags- og energidirektorat Transportforskning 2012 Oslo mandag 3. september Bjørn Kristoffer Dolva
DetaljerVikersund nærsenter Utredning for rammesøknad IVARETAKELSE AV FLOMVANN OG UTVENDIG VA-ANLEGG
VEDLEGG F3 6sider NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 609896-01 Vikersund nærsenter Utredning for rammesøknad 16.08.2016 Rolf Lunde Geir Henning Hansen IVARETAKELSE AV FLOMVANN
DetaljerDimensionering av vegdrenering i fremtiden
Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring
DetaljerNasjonal flom- og jordskredfarevarsling
Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Inger Karin Engen, NVE ike@nve.no Ingeborg Kleivane, NVE ikl@nve.no Utvikling av flom- og jordskredvarslingen 1989: 24/7 operasjonell flomvarslingstjeneste for hele
DetaljerKommunens ansvar! Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder.
Utfordringer med vann og vassdrag i byer og tettsteder. Kommunens ansvar! Seniorrådgiver Tord Smestad Samordnings- og beredskapsstaben Fylkesmannen i Oppland Skjåk flommen! Hva blir neste? Lokalkunnskap
DetaljerFlom- og skredfarevurdering
Johannes Nermo Flom- og skredfarevurdering Engemark og potensielt boligområde (gnr./bnr. 21/3/5) Øyer kommune Oppdragsnr.: 5183243 Dokumentnr.: INGGEO-01 Versjon: J01 2018-06-05 Oppdragsgiver: Johannes
DetaljerHELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA
Oppdragsgiver: Dato: 09.02.2017 Skrevet av: Susanna Grimsæth Kvalitetskontroll: Odd Ivar Kjærås, Rolf Terje Christensen (VA-consult) HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA I forbindelse
DetaljerDrifting og Planlegging av veg under et klima i forandring
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging
Detaljerhttps://www.youtube.com/watc h?v=5ynsy85yc7y
https://www.youtube.com/watc h?v=5ynsy85yc7y Flom og kartlegging. Erfaringer fra Nedre Eiker Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune Seminar Bø hotell 14.12.2105 Nedre Eiker NVE s flomsonekart 2005 Flomsikring
DetaljerFlomvurdering Sigstadplassen
Til: Fra: Gjøvik kommune Norconsult ved Henrik Opaker Dato 2018-06-01 Flomvurdering Sigstadplassen Bakgrunn: Gjøvik kommune skal regulere et område, Sigstadplassen, ved Biri for industriformål. I reguleringsprosessen
DetaljerFLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef
FLOM OG SKRED NVEs rolle Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Status og forventninger - flom og skred Økende krav til sikkerhet Stort behov for kunnskap om fareområder Mange plansaker Flere hendelser Økende
DetaljerOvervann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave
Overvann og flom Vedlegg 2.5.12.1 til kommuneplan for Sørum 2019 2031 Høringsutgave Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn... 3 2. Forholdet til kommuneplanen og andre overordnede dokumenter. 5
DetaljerSaksframlegg. Ark.: 233 K54 Lnr.: 3462/17 Arkivsaksnr.: 16/971-9 PROSJEKTERING AV TILTAK I FOLLEBU - OVERVASSHANDTERING OG HEGGEN BOLIGFELT
Saksframlegg Ark.: 233 K54 Lnr.: 3462/17 Arkivsaksnr.: 16/971-9 Saksbehandler: Jon Sylte PROSJEKTERING AV TILTAK I FOLLEBU - OVERVASSHANDTERING OG HEGGEN BOLIGFELT Vedlegg: Utdrag fra rapporter og presentasjoner
DetaljerRobuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB
Robuste byer i fremtidens klima Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om DSB Hva er utfordringene? Hvordan kartlegge og ta hensyn
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at
DetaljerVannrelaterte skader langs E6 Biri - Otta
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Geoteknikk og skred 15.06.2013 Vannrelaterte skader langs E6 Biri - Otta Befaring etter flom, mai 2013 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 323
DetaljerFLOMFARE OG AVRENNING
Beregnet til Lier kommune Dokument type Utredning, flom og overvann Dato Desember, 2016 KLINKENBERGHAGAN LIER KOMMUNE FLOMFARE OG AVRENNING LIER KOMMUNE FLOMFARE OG AVRENNING Revisjon Rev 2 Dato 16.12.2016
DetaljerHvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet
Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet ROS-analyse av naturfare Kartlegge risikoen for uønskede hendelser og fremkommelighetsbrudd
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde
Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...
Detaljer