Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget

Transkript

1 Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget

2 Temaer Innledning Utfordringer Hvorfor Dp 5 - noen hendelser og årsaker til skadene Strategier for å møte disse utfordringene - Forebyggende tiltak

3 Dp 5 - Håndtering av flom og vann på avveie Konsentrert seg om ulike problemstillinger som skaper vann på avveie og flom-/skredskader i små nedbørfelt, noe som er blitt en stor utfordring de siste åra. Svært viktig med samarbeid mellom alle etatene, utveksling av erfaringer og kompetanseoppbygging.

4 Dette skal gjøres via Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Dp 5.1 Flom- og dimensjoneringsgrunnlag i små felt DP 5.2 Tiltak og samarbeid ved utbygging og drift Dp 5.3 Hendelser og kostnader

5 DP 5.2 Tiltak og samarbeid ved utbygging og drift Initiere samarbeid ved utbygging og drift Samarbeidsmøte på Hamar i desember 2012 med fokus på håndtering av flom og vann på avveie i et helt felt; repr. fra JBV, SVV, NVE, kommune og fylkesmann Valgt Gudbrandsdalen som pilotområde; foreløpig oppnådd godt samarbeid mellom JBV og SVV (drift og ny E6 Biri-Otta) Felles møte til alle problemeiere i tre små pilotfelt, hvor to masterstudenter fra NTNU har startet med sine oppgaver (hendelsesårsaker og GIS) Bidrar via arbeidsgruppa i Forvaltningsplan for Lågen og sidevassdragene Modellforsøk i lab. ved NTNU Modeller er bygd og flere masteroppgaver er allerede utført Utprøving av tiltak i felt Kvistdammer ved Minnesund stasjon + studietur til Slovakia (bygd dammer) Skriftlig rapportering Fortløpende produksjon av faktaark og rapporter Håndbok om drenering

6 Dp 5.3 Hendelser og kostnader Fem hendelser er plukket ut Notodden 2011 Rørosbanen 2011 Ål i Hallingdal 2011 Burud (Frida) 2012 Dovrebanen/Gudbrandsdalen 2011/(2012)/2013 Ulike fagrapporter er skrevet fra hendelsene vi ønsker å lage felles rapporter fra disse hendelsene; en NIFS rapport er skrevet Frida hendelsen Bl.a. vurdere årsaken til skadene basert på meteorologiske og hydrologiske data Kartlegging av menneskelig påvirkning Samfunnsøkonomiske analyser av hendelsene Oppsett av analyser er laget I gang med å skaffe alle aktuelle data

7 Utfordring 1: Endringer i klimaet og i avrenningsfeltet Mer intensivt lokal nedbør; stor usikkerhet i nedbør-avrenning for små felt Menneskelig påvirkning, f.eks. skogsdrift, jordbruk og bebyggelse/urbanisering Sidedrenering og stikkrenner med utilstrekkelig kapasitet Sediment og avfall som blokkerer stikkrennene Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen de site tiåra

8 Utfordring 2: Økende antall hendelser Mange vannrelaterte hendelser de siste åra Nesten hver annen måned fra april til november har det vært flomhendelser som har forårsaket store ødeleggelser og økonomiske kostnader Vann på avveie, erosjon, utvasking og skred

9 Hvorfor Dp 5 Noen hendelser og årsaker til skadene Lokal bekk på avveie gjennom boligområde

10 => Kolaps av veidrenering - gjentetting => Ny flomvei over jordbruksareal

11 => Jernbanefyllinga utvasket

12 Utilstrekkelig/dårlig lokal veidrenering Vannet rant inn gjennom kjelleren

13 => Gjennom hagen

14 Dovrebanen, Espa Mai 2013 Utilstrekkelig vannhåndtering fra bygging av ny vei oppstrøms => Nye vannveier gjennom bebyggelse til lokal vei og jernbane

15

16

17

18 Dovrebanen, Fåvang Mai 2013 Økt feltstørrelse

19 Vannet fra et stort område drenerte inn i et annet felt ved å følge denne grøfta - alle stikkrennene var tette

20 Erosjon/utvasking langs gardsvei og gardstun, samt store mengder sediment over jernbanen

21 Snauhogst av et relativt lite skogsområde Vann på avveie Erosjon og jordskred

22 <= begravd sau

23 Utilstrekkelig stikkrennekapasitet i jordbruksområde

24 Overflateavrenning på jordbruksareal => erosjon, utvasking og utglidning nedstrøms => store ødeleggelser på jorde, lokalveier og over E6

25 Dovrebanen, Kvam Mai 2013 Lokale veier og jordbruksområder utløser jordskred => fyller elva med sediment

26 Oppfylling av elveleiet med sediment => Oversvømmer og vasker ut nedstrøms områder

27 Drenering fra private boliger => overflateavrenning

28 => Utglidning/jordskred ned på jernbanen

29 Utløsningsmekanismer for lokale hendelser Flom, erosjon og jordskred i felt < km 2 : Største nedbørintensitet og snøsmelting i løpet av en time eller mindre Høy initial jordfuktighet reduserer respons tiden og fører til lavere terskelverdi for flom og skred. Frost i bakken gir samme effekt.

30 Hovedårsaker til hendelsene Menneskelig påvirkning i hele nedbørfeltet Vann på avveie, samt større og mer intens avrenning Se på hele feltet: Hva vi gjør oppstrøms påvirker det som skjer nedstrøms Ved inngrep, som skogsdrift, jordbruk, lokalveier, bebyggelse/urbanisering, samt hovedveier og jernbane. Utilstrekkelig vedlikehold av dreneringen og drensveiene.

31 Strategier for å møte disse utfordringene Kartlegging av høyrisiko-/sårbare områder Manuelt og via GIS kartlegging; bl.a. av flomveier Inspeksjon av sårbare områder/strekninger og forbedring av drenerings systemene osv. Gjøre de mer robust! Riktigere dimensjonering og kontinuerlig tilsyn/vedlikehold (bør tåle nedbør med 200 års gjentaksintervall) Trinnvis beredskap Relativt rimelig og viktig bidrag for å redusere skader og ulykker

32 Strategier for å møte disse utfordringene - Samarbeid melom problemeiere i hele dreneringsfeltet - Vei og jernbane - Kommune - Grunneiere - Osv. - Vurdere ulike tiltak Redusere flomtoppen, erosjon og sedimenttransport NIFS ønsker å stimulere samarbeid mellom etatene

33 Viktige innspill fra prosjektet Behov for flere stasjoner med meteorologiske og hydrologiske korttidsdata; f.eks. timesverdier for nedbør og vannføring Behov for mer fagkompetanse hos alle infrastruktureiere mht dreneringsutfordringer Bestillerkompetanse og kontroll ved planlegging, utbygging og fornyelse I forbindelse med drift og vedlikehold Mer robuste tiltak både ved utbygging og fornyelse bl.a. etter flomhendelser Mer samarbeid i sårbare områder/felt for å redusere faren for hendelser pga konsekvensene av klimaendringer og økt menneskelig påvirkning på drensveiene

34 Introduction: The watershed Climate change: Extreme precipitation Management of the landscape: Increased runoff Size of peak flood Holistic approach: What we do upstream influences downstream

35 Precipitation Runoff After Threshold of damage Before Time

36 Restoring the catchment: Possible measures in forest, agriculture and urban environment Forrest

37 Norwegian kvistdammer at Minnesund station Short time precipitation gauge Logger Monitor water dept See Preliminary results: Good sediment catch, more to go on flood peak reduction

38 Restoring the catchment: Possible measures in forest, agriculture and urban environment Agriculture

39 Measures in the agriculture

40 Buffer sone and constructed wetlands Increase the infiltration and sediment retention

41 Restoring the catchment: Possible measures in forest, agriculture and urban environment Urban

42 Urban: Flood peak reduction BMPs Gray solutions Pipes are the solution Ponds Green roofs Green walls Blue and green solutions Rain gardens Wetlands Reopening streams

43 Low Impact Development (LID) Grassed Swale Rain garden Permeable pavers Area for flooding

44 Flood peak reduction Runoff intensities LID-area Traditional 1.0 l/s/ha 100 l/s/km l/s/ha 1100 l/s/km2 25,0 Sum regn: 11.2 mm 0,0 20,0 Tradisjonell Regn (mm) LOD (l/s/ha) 5,0 Avrenning (l/s/ha) 15,0 10,0 5,0 0,0 23:00 23:05 23:10 23:15 23:20 23:25 23:30 23:35 23:40 23:45 23:50 23:55 00:00 LOD Tid Tradisjonell (l/s/ha) 00:05 00:10 00:15 00:20 00:25 00:30 00:35 00:40 00:45 00:50 00:55 01:00 John C. Clausen and Mark Hood Univ. of Connecticut, USA 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 Nedbør (mm) Sandy soil

45 The infrastructure itself: Enough capacity and resilience Infrastucture - Improved culverts - Additional floodways

46 Climate change and changes in the watershed trigger the need for tools to handle the water. We are filling the toolbox.no

47 Takk for meg!