Vossebanen og E16 Arna - Voss. Regionalt planforum 15. september 2016 Cecilie Bjørlykke og Kjell Kvåle

Transkript

1 Vossebanen og E16 Arna - Voss Regionalt planforum 15. september 2016 Cecilie Bjørlykke og Kjell Kvåle

2 Gjennomføring av statleg plan: E16 og Vossebanen Arna Stanghelle 1. Historikk, mandat og bakgrunn for prosjektet 2. Innholdet i forfasen før reguleringsplan 3. Organisering - prosess involvering

3 1. Historikk mandat og bakgrunn for prosjektet Februar 2012 April 2014 Desember 2014 September 2015 Desember 2015 Brev fra Samferdselsdepartementet med bestilling av oppstart og føringer for KVU arbeidet Statens vegvesen og Jernbaneverket overleverer KVU for strekningen Voss Arna til Samferdselsministeren KS1 konsulentene leverer sin rapport Jernbaneverket overleverer en supplerende utredning til KVUen Samferdselsministeren bestiller oppstart av vider planlegging for første byggetrinn mellom Arna og Stanghelle

4 Bestillingen fra SD til Statens vegvesen og Jernbaneverket Regjeringen/SD legger konseptvalget K5 til grunn for utviklingen Arna Stanghelle Samferdselsdepartementet ber etatene legge en samtidig utbygging til grunn for det videre arbeidet Effektiv planlegging og kostnadseffektiv utbygging skal prioriteres Det er derfor lagt til grunn at prosjektet Arna-Stanghelle kan planlegges som statlig plan. Departementet legger til grunn at strekningen bør kunne planlegges ved å gå rett på reguleringsplan

5 Regjeringens beslutning innebærer: «Hopper over en planfase» Tidsmessig konsekvens: Raskere planprosess Innholdsmessig konsekvens: Behov for å detaljere hovedgrepet i KVUen slik at det lar seg regulere Arbeidet med detaljering pågår i hele 2016 Sluttprodukt: Silingsrapport og planprogram

6 1. Bakgrunnen for prosjektet

7 Ras og skred Dagens infrastruktur er skredutsatt Jernbanen har lengre partier med lave hastigheter E16 på strekningen har lange og vanskelige omkjøringsveger Prosjektet gir bedre samfunnssikkerhet på en svært rasutsatt strekning ved å bygge sikkert og i tråd med retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred

8 Trafikksikkerhet Dagens veg er preget av mange alvorlige ulykker, særlig møteulykker Kravene til sikkerhet i tuneller har økt, og dagens tunneler møter ikke kravene i tunnelsikkerhetsforskriften

9 Ny infrastruktur skal være trafikksikker og i tråd med gjeldende forskrifter Tunnelsikkerhet Krav til trafikksikkerhet er førende for valg av løsninger Faksimile Aftenposten Trafikkmengder -> ett/to løp Tunnellengder Rømningsveger Kryss i fjell er ikke tillatt (fravik). Eksempel på standard; møtefri veg for å hindre ulykker: 12,5 m veg med midtrekkverk er utgangspunktet for veg i dagen. Ved korte avstander mellom tunnelene kan 10 m veg med midtfelt være aktuelt

10 1m Gode siktforhold gir tryggere veg

11 Fremkommelighet, reisetid og kapasitet Dagens veg har generelt dårlig standard, og har lange og vanskelige omkjøringsveger. Dagens bane har lengre partier med lave hastigheter og liten kapasitet til gods- og persontrafikk

12 Prosjektet vil bedre fremkommeligheten, kapasiteten og reisetiden Prosjektet gir en vesentlig reistidsgevinst. Eksempel: For lokaltogtilbudet som betjener Vossebanen i dag vil ny reisetid mellom Arna og Stanghelle bli i overkant av 13 minutter, mot minutter i dag Kollektivtilbud: mulighet for rushtilbud for persontrafikk Økt kapasitet og redusert kjøre- og ventetid for godstog Større robusthet i ruteplanene Tall fra NSB i 2015: Reisende med dagens togtilbud NSB Regiontog Oslo Bergen: NSB Lokaltog Bergen Voss Myrdal: NSB Lokaltog Bergen Arna:

13 2. Innholdet i forfasen før reguleringsplan

14 Arbeid i oppstartsfasen

15 Noen tema: Massedisponering en utfordring Hentet fra «BERGENSBANEREGIONEN 2040» utført av Asplan Viak

16 Mulige løsninger: Vi prioriterer arbeidet med samfunnsnyttig bruk av masser: Til by- og tettstedsutvikling eller industri Erstatningsareal for nydyrking Pukk- og steinproduksjon: Utskiping/eksport kan være aktuelt, her er kvalitet på massene viktig Utskiping: prosjektet må finne aktuelle områder for kai og lagringsplass Deponering i nærområdet (gratis masser ved henting) Strategi for restmasser: Deponering på land eller i sjø Utredning av bunnforhold, miljøforhold i fjorden, og hensyn til fisk og planteliv m.m. startes i forprosjektet og må gjennomføres som del av reguleringsplanen

17 Kunnskap om geologi og geoteknikk gir viktige premisser for videre planlegging Området har naturgitte utfordringer, både for geologi og geotekniske forhold Sidebratt terreng med skredfare begrenser mulighetene for tunnelinnslag og setter krav til utforming av tunnelportaler Løsmasser og grunnforhold på land og i sjø må undersøkes for å kunne vurdere hvor trasè, kryss og stasjoner kan plasseres

18 Idéer til løsninger i dagsonene Arbeidet med å samle mulige idéer for løsninger i dagsonene pågår Etter at alle mulige idéer er samlet vil egenskapene ved disse bli gjennomgått, viktige tema vil bl.a være funksjonalitet og byggbarhet, konsekvenser for arealbruk og stedsutvikling og kostnader Alle vurderinger som gjøres av ulike idéer vil bli dokumentert gjennom silingsrapporten

19 Eksempel, Vaksdal I vurdering og idéutvikling for vegløsning i Vaksdal inngår: Fullt kryss på ett sted Delt kryss (to halve kryss på ulike steder) Kun halvt kryss i retning Bergen (til Helle/Dale for å komme til/fra Voss) Kun halvt kryss i retning Voss (til Romslo for å komme til/fra Bergen) Ikke kryss i Vaksdal Arbeidet med å finne egnede kryssløsninger for veg er krevende; topografi, rasfare, dagens arealbruk og krav til kryssløsninger gir store begrensninger Tre hovedområder for mulig kryssplassering i Vaksdal er vurdert: 1. Sædalen 2. Sentralt i Vaksdal 3. Skreien Stasjonen kan plasseres enten øst eller vest for dagens E16 Dagens tettstedstruktur og topografi gjør at den vestlige fremstår som bedre egnet enn den østlige Den vestlige kan kombineres med alle variantene som foreligger for vegtrase, og kryssløsninger

20 Eksempel, Vaksdal 3 2 1

21 Eksempel, Stanghelle Gjenbruk av dagens stasjon Plassering av ny stasjon i samme område som dagens Plassering av ny stasjon uavhengig av dagens stasjonsplassering (felles traseføring) For veg er tilkoblingspunktet lagt til dagstrekningen etter tettstedet

22 Eksempel: Variant 2: Plassering av ny stasjon i samme område som dagens

23 Eksempel: Variant 3: Plassering av ny stasjon uavhengig av dagens stasjonsplassering

24 Organisering i forfasen I forfasen er referansegruppen og samarbeidsgruppen slått sammen