Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Transkript

1 Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

2 Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat på strekningen fra utløp i Mjøsa (UTM N Ø)til Fredrik Colletts veg (UTM N Ø), en strekning på ca 1,5 km. Elektrisk fiske ble gjennomført på områder som ble ansett å ha habitat med mulighet for å kunne huse ørret. Det var hovedfokus på partiet omkring jernbanekulverten og oppstrøms denne, men partiet fra utløpet i Mjøsa og opp til kulverten ble også undersøkt. Strekning 1: fra utløp i Mjøsa til eksisterende jernbanekulvert: Nedre del av strekningen renner gjennom Lillehammer campings område og er sterkt preget av forbygninger og kanalisering. Fallet er moderat og markert med enkelte terskler. På partiet omkring der Dampsagveien krysser bekken er bunnen plastret med store steiner. Mellom Mjøsa og Dampsagveien ble det fanget sju ungfisk av ørret. En av disse var årsyngel (0+). Figur 1: Nederste terskel i Åretta. Bildet er tatt inne på Lillehammer Camping sitt område

3 Figur 2: Bilde fra øverst på Lillehammer Campings område med plastret bekkebunn. Øverst i bildet skimtes liten bru som krysser bekken rett nedstrøms Dampsagveien. Oppstrøms Dampsagvegen blir fallet mer betydelig og enkelte terskler utgjør antagelig delvise vandringshindre for ørret. Bekken er sterkt preget av menneskelig aktivitet på hele strekningen. Det ble fanget fisk på hele strekningen fra ca 20 meter oppstrøms utløpet i Mjøsa til nesten helt oppunder jernbanekulverten. Fra dampsagveien og opp til jernbanekulverten fanget vi ni ørret, ingen av disse var årsyngel.

4 Figur 3: Bilde fra strekningen mellom Dampsagveien og eksisterende kulvert. Det ble fanget fisk nesten helt oppunder kulverten. Utformingen av eksisterende kulvert og fallet ut av den gjør at denne må regnes som et absolutt vandringshinder for oppvandrende fisk.

5 Strekning 2: Jernbanekulvert til betongterskel Oppstrøms jernbanekulverten er bekkeløpet fortsatt sterkt preget av menneskelig aktivitet. Selve løpet er kanalisert og bekkekantene er plastret/steinsatt. Skjul er helt fraværende. Figur 4: Åretta umiddelbart oppstrøms jerbanekulvert. Fylling og midlertidig kulvert kan sees til høyre i bildet. På partiet direkte oppstrøms jerbanekulverten er vegetasjonen i skråningen på sørsida av bekken avvirket og det er anlagt et par fyllinger over bekken, som antas å være midlertidige. Gjennom disse fyllingene er bekken lagt i rør.

6 Figur 5: Steinfylling nummer to og bekk i rør på partiet oppstrøms jernbanekulverten Figur 6: Forbygninger i bekkekanten oppstrøms jernbanekulverten

7 Om lag 300 meter oppstrøms jernbanekulverten er det etablert en betongterskel i bekken. Denne markerer overgangen til et parti med noe mer naturlike forhold i og rundt bekken. Terskelen ligger på følgende UTM koordinat (UTM 32 V): Slik terskelen ser ut i dag må den antas å utgjøre et absolutt vandringshinder for oppvandrende fisk. Figur 7: Partiet opp mot etablert betongterskel i bekken.

8 Figur 8: Den etablerte betongterskelen i Åretta oppstrøms jernbanekulverten. Vi klarte ikke å påvise fisk på bekkestrekningen mellom jernbanekulverten og betongterskelen.

9 Strekning 3: Betongterskel til Hamarvegen På denne om lag 300 meter lange strekningen renner bekken, tilsynelatende i sitt naturlige leie gjennom skog. Bunnforholdene blir mer varierte og det blir mer skjul og strukturer i og rundt bekken. Det er en del fall på strekningen og det finnes visse naturlige fall som må regnes som delvise vandringshindre for oppvandrende fisk. Det er noe berg i dagen her og noen av fallene går over svaberg med liten mulighet for fisken til å ta sats. Figur 9: Parti fra strekningen mellom betongterskel og Hamarvegen

10 Figur 10: Et av fallene på strekningen som kan være vanskelige å forsere for oppvandrende fisk. Den aller øverste delen av strekningen kjennetegnes igjen av noe mer menneskelig aktivitet. Strekningen avgrenses i overkant av kulverten under Hamarvegen som antas å være et vandringshinder. Vi fant ikke fisk på strekningen. Figur 11: Gangbru rett nedstrøms Hamarvegen

11 Figur 12: Kulvert under Hamarvegen Strekning 4: Hamarvegen til Fredrik Collets veg På denne strekningen renner bekken med noe vegetasjon langs sørsiden og tett på villabebyggelse på nordsiden av bekken. Her er det gjort en rekke tiltak i senere tid og en hel del vegetasjon er nok ryddet nylig. Større partier, særlig øverst og nederst på strekningen er preget av, til dels kraftige forbygninger. Det er både naturlige og menneskeskapte terskler på strekningen, noen av disse er sannsynligvis til hinder for fiskevandring. Det ble ikke observert fisk på strekningen.

12 Figur 13: Parti rett oppstrøms Hamarvegen. Vi ser hvordan bekken renner tett på villabebyggelsen og vi ser forbygning på høyre side. Fallet på bildet er naturlig og sannsynligvis til hinder for fiskevandring. Figur 14: Et parti fra strekningen som ikke er like kraftig påvirket av menneskelige inngrep.

13 Figur 15: Forbygd parti på øvre halvdel av strekningen. Figur 16: Helt øverst på strekningen. Vi ser kraftige forbygninger på begge sider av bekken og vi kan se kulvert under Fredrik Colletts veg

14 Oppsummering I dag er Åretta tilgjengelig for oppvandrende fisk om lag opp til Jernbanekulverten. Dette ble bekreftet av vår enkle undersøkelse da vi fant fisk nesten helt opp til de siste tersklene nedenfor kulverten. På grunn av omfattende menneskelige inngrep har de nedre delene av bekken i dag liten eller ingen verdi som gytebekk for ørret. Partiet ovenfor jernbanekulverten må også anses å ha liten verdi for fisk slik det ser ut i dag. Dagens tilstand må sees i sammenheng med de siste års hendelser i vassdraget. Et par kraftige flommer, senest i 2014 har nok i seg selv vært skadelig for fiskebestanden og habitatet. I tillegg er det gjennomført til dels svært omfattende opprenskings- og forbygningsarbeid i vassdraget som følge av disse flommene. På store deler av den befarte strekningen er det disse inngrepene som til stor del har gjort at habitatet i dag er relativt dårlig egnet for ørret. Flommene med påfølgende tiltak har nok også en ikke uvesentlig del av skylda for at vi fant så lite fisk som vi gjorde. Det er grunn til å tro at det under normale forhold vil kunne finnes bekkeørret på deler av strekningen ovenfor jernbanekulverten. Det ville kreves relativt store tiltak for å sette i stand området ovenfor jernbanekulverten slik at det ville ha noen verdi av betydning som gyteareal for fisk fra Mjøsa. På den befarte strekningen fra jernbanekulverten og opp til Fredrik Colletts veg fant vi tre vandringshindre (to menneskeskapte, ett naturlig) som antas å være absolutte hindre for oppvandrende ørret slik de ser ut i dag, i tillegg er det flere partier med delvise vandringshindre som med fordel burde vært utbedret om man ønsker å legge til rette for oppvandring av gytefisk av ørret. I tillegg til utbedring av vandringshindre burde man utføre flere biotopforbedrende tiltak dersom målet er å reetablere en gytebestand av ørret. De strekningene som er mest påvirket av menneskelige inngrep (strekning 2 og 4) vil kreve betydelige justeringer i form av fjerning/tilbaketrekning av forbygninger, stein/grusutlegg og etablering av skjul og strukturer i og langs bekkeløpet. Også på strekning 3 vil utlegg av egnet gytesubstrat på enkelte områder være ønskelig for å oppnå en velfungerende gyte- og oppvekststrekning for ørret. Det var jernbanekulverten og partiet oppstrøms denne (strekning 2-4) som var hovedfokus under befaringen, men vi tok altså også en titt på den nederste strekningen (strekning 1). Her er bekken kraftig påvirket, og det ville kreves store tiltak å få bekken tilbake til et optimalt fungerende naturlig økosystem. Det finnes allikevel rikelig med habitatforbedrende tiltak som ville kunne settes inn her til lav kostnad som ville forbedre forholdene betraktelig for fisk som benytter denne strekningen.