Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2015p 15/ Dato: HØRINGSUTTALELSE: OMBYGGING AV DAM VED NORD-MESNA

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2015p 15/ Dato: HØRINGSUTTALELSE: OMBYGGING AV DAM VED NORD-MESNA Vedlegg: 1. Søknad fra Eidsiva Vannkraft AS, datert Samlet saksframstilling behandling i Planutvalget Brev fra Lillehammer kommune om lokal høring, datert Sammendrag høringsuttalelser Utrykt vedlegg: 5. Vedlegg til teknisk plan og plan for miljø og landskap 6. Høringsuttalelser Sammendrag: Dam i Nord-Mesna tilfredsstiller ikke sikkerhetskravene i damsikkerhetsforskriften, og Eidsiva har søkt NVE om ombygging av damanlegget ved utløpet av Nord-Mesna. I forbindelse med søknaden har NVE bedt kommunen om å sørge for lokal høring for å sikre at alle interesser får mulighet til å bli gjort kjent med planene, og å uttale seg. Saken var til behandling i Planutvalget hvor det ble gjort vedtak om å sende saken på lokal høring. Fristen for å komme med innspill eller merknader var Bakgrunn: «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg» stiller strengere krav til damsikkerhet enn tidligere. Dammen ved Nord-Mesna er en dam av eldre dato og Eidsiva Vannkraft AS har derfor utarbeidet en plan for ombygging av damanlegget Nord-Mesna. Planen krever godkjenning fra NVE. I forbindelse med behandlingen av saken har NVE bedt Lillehammer kommune om å vurdere behovet for lokal høring, og dette var bakgrunn for at saken ble lagt frem for planutvalget i juni Etter behandlingen i planutvalget juni 2015 ble saken sendt på høring til lokale foreninger og organisasjoner, samt grunneiere som blir berørt. Anleggene er planlagt startet tidlig i Tiltakene er unntatt byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Fakta: Dammen ved utløpet av Nord-Mesna består av en hoveddam og en sidedam og har frie overløp for flomavledning. Dammen ble bygd i 1895 og ombygd i Tappeløpet i hoveddammen ble ombygd i Hoveddammen fremstår som en betongdam med innvendig kjerne som murdam. Sidedammen er en murdam med oppstrøms tetningsplate og krone i betong. Damen ble vurdert i 2001 og vurderingen konkluderer med at dammen ikke

2 er stabil i situasjoner med islast. I 2004/2007 ble det gjennomført flomberegninger for Mesnavassdraget, og disse gav større verdier enn hva som lå til grunn ved vurderingen i NVE har plassert damanlegget i dambruddskonsekvensklasse 4, det vil si den mest risikoutsatte klassen. Planen er å rive deler av damanlegget og anlegge ny dam i betong. Overløp vil bli i samme høyde som den opprinnelige dammen. Den nye betongkonstruksjonen forlenges slik at dammen blir 12 meter lengre enn den gamle. Sidedammen, som ligger lengre vest, rives i sin helhet og erstattes med ny betongdam. Også her vil betongkonstruksjonen forlenges og erstatte eksisterende steinfyllingsdam. Anleggsarbeidet er opprinnelig tenkt fra februar til august Det meste av arbeidet utføres ved lavvannstand uten anvendelse av fangdam. Gravemasser mellomlagres på innsiden av dammen og legges tilbake før damanlegget ferdigstilles. Damrehabilitering innebærer ingen endring av reguleringshøyden for Nord-Mesna. Anleggsveg vil være langs veg fra Messenlivegen til Mesnasaga. Vanlig bruk av vegen i anleggsperioden vil bli sikret. Saksgang Bygging og rehabilitering av anlegg for kraftproduksjon behandles etter energiloven, vannressursloven og tilhørende forskrifter hvor NVE er myndighet. Nord-Mesna er regulert med hjemmel i konsesjon av Tiltak som omhandler kraftverksanlegg behandles ikke etter plan- og bygningsloven, verken som byggesak, dispensasjon fra kommuneplanens arealdel eller som reguleringsplansak, og rehabilitering av dam faller derfor utenfor kommunens myndighetsområde. Ettersom planen for rehabilitering av dammen faller utenfor kommunens myndighetsområde, er kommunen primært å regne som høringspart. Kommunen er den som har best oversikt over lokale interesser og er derfor bedt av NVE om å vurdere lokal høring til grunneiere, brukere og lag og foreninger. Når det gjelder tiltak som ikke er direkte knyttet til rehabiliteringen av dammen, slik som eventuell deponering av masser, vil dette være noe som kommunen må behandle etter planog bygningsloven, ved siden av NVEs behandling av søknaden om selve rehabiliteringen av dammen. Lokal høring Lillehammer kommune sendte saken på høring til berørte grunneiere og foreninger/organisasjoner. Høringsperioden var fra og med til Det har kommet to innspill i forbindelse med saken. I tillegg har det kommet et innspill fra FNF Oppland som tolkes som et innspill både for dam ved Nord-Mesna og ved Koken. Det vises til vedlegg 4 for sammendrag av uttalelser. Vurdering: Ettersom dammen ved Nord-Mesna er vurdert å ligge i høyeste dambruddskonsekvensklasse og er av eldre dato mener administrasjonen at det er av vesentlig betydning å gjennomføre en rehabilitering av dammen for å redusere risikoen for skader nedstrøms. Et dambrudd i Nord- Mesna og overtopping av dam ved Kroken vil kunne få alvorlige konsekvenser i Lillehammer sentrum.

3 Konsekvensutredning Det er ikke gjennomført konsekvensutredning i forbindelse med damrehabiliteringen. Ettersom tiltaket ikke er hjemlet i plan- og bygningsloven er det «Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover» som regulerer i hvilken grad tiltaket skal konsekvensutredes. Det er NVE som er myndighet når det gjelder vurderinger av krav om konsekvensutredning. Selv om tiltaket formelt sett ikke er konsekvensutredet med hjemmel i nevnte forskrift, er flere tema omtalt i den tekniske plansøknaden og arealdisponeringsplanen som ble utarbeidet i forbindelse med den opprinnelige søknaden om rehabilitering. Administrasjonen deler Fylkeskommunens syn på at planen for miljø og landskap er svært tynn og forventer en grundigere utredning av kunnskapsgrunnlaget og virkninger for miljø og samfunn. Friluftsliv Området ved Mesnasaga er et viktig tur- og rekreasjonsområde. Her ligger en rekke hytter, i tillegg til at det går stier og løyper. Slik adminstrasjonen ser det er det ikke gode forhold for ferdsel i strandsonen ved utløpet av Nord-Mesna i dag. Den eksisterende dammen er ikke særlig tilrettelagt for ferdsel og selv om den er mulig å forsere er ikke den eksisterende dammen et naturlig sted å ferdes. Ved høy vannstand vil man for øvrig bevege seg tett inn på enkelte hytter i området. Administrasjonen ser ikke at viktige stier, løyper eller opplevelsekvaliteter i området blir særlig berørt, men etterlyser likevel en vurdering av virkninger i plansøknaden. Konsekvenser for fritidsbebyggelse I et av innspillene er det påpekt usikkerhet rundt mulige konsekvenser for en fritidsbolig nær dammen. Eidsiva Vannkraft AS har forsikret om at ingen bygninger vil bli berørt og at det har vært en feil i tegningsgrunnlaget. Når det gjelder den private vegen som er atkomst til Mesnasaga fra Messenlivegen vil vanlig ferdsel bli opprettholdt gjennom anleggsperioden. Eidsiva Vannkraft AS har som praksis å påta seg ansvar for vegvedlikehold i anleggsfasen og utbedring av skader som skyldes anleggsdriften. Biologisk mangfold Administrasjonen vurderer det slik at damrehabiliteringen ikke vil berøre områder av spesiell verdi for biologisk mangfold. Det etterlyses likevel en vurdering av virkninger på naturmiljø og en omtale av forholdet til naturmangfoldloven i plansøknaden. Vannføring og manøvreringsreglement Forum for Natur og Friluftsliv Oppland har i sin uttalelse påpekt at det må igangsettes arbeid med revisjon av manøvreringsreglementet for Mesnavassdraget for å sikre bedre vilkår for naturmangfold og friluftsliv i hele vassdraget støttes. Det ble for flere år tilbake startet en prosess om fornyet reguleringskonsesjon for fjellvatna i Mesnavassdraget, og Lillehammer kommune ga senest i 2014 uttalelse til saken. I forbindelse med miljømål etter vannforskriften og arbeidet med «Regional plan for vannforvaltning i Vannregion Glomma» er revisjon av manøvreringsreglement for Mesnavassdraget som helhet blitt enda mer aktuelt. Administrasjonen ser likevel ikke at rehabilitering av dam ved Nord-Mesna er av avgjørende betydning for dette, men for vassdraget som helhet er det viktig at det videre arbeidet med revisjon av manøvreringsreglementet for Mesnavassdraget prioriteres. Mesnaelva som fiskeelv

4 Mesnaelva har tradisjonelt vært av stor betydning for sportsfiske. I dag er forholdene betydelig forringet, både som følge av etablering av gjedde, ørekyt og vannstandsvariasjoner. For å gi bedre vilkår for ørret i Mesnavassdraget vil det kunne være av betydning å vurdere tiltak mot nedvandring av gjedde fra Nord-Mesna til Mesnaelva. Selv om det er stor usikkerhet rundt fiskesperre, mener adminstrasjonen at det i forbindelse med damrehabiliteringen må sees på om det er tiltak som kan gi gevinst med hensyn til fiskebestandene i Mesnaelva. Betydningen av eventuell stenging av bekken mellom dammen og Danielsflø må belyses nærmere. Massedeponering Når det gjelder annet masseoverskudd vil administrasjonen påpeke at deponering og bruk av masser i både regulerte- og uregulerte områder, enten det gjelder skogsmark eller i tilknytning til sti- og løypetraséer, krever avklaring etter plan- og bygningsloven. Det må avklares med kommunen hvilke tiltak som vil være innenfor akseptable rammer og hvilke tiltak som krever behandling som dispensasjon fra plangrunnlaget og/eller byggesaksbehandling. Kommunens myndighet Administrasjonen vil understreke at damrehabilitering ikke behandles etter plan- og bygningsloven, men etter sektorlovverk hvor kommunen ikke har myndighet. Det er en forutsetning at Eidsiva Vannkraft AS i tilstrekkelig grad involverer berørte grunneiere og nå fram med informasjon som er av vesentlig betydning for grunneiere og brukere. Konklusjon: Kommunen er ikke myndighet for tiltak som omfatter vannkraftanlegg og rehabilitering av dammer. Selv om tiltaket ikke faller innenfor rammene av konsekvensutredning, mener administrasjonen at det må forventes en grundigere utredning av virkninger på naturmiljø, friluftsliv og landskap. Administrasjonen mener generelt at avklaring av hvilke tiltak som formelt skal/ikke skal konsekvensutredes bør komme bedre frem i denne type saker. Ved detaljprosjektering anbefales det å se nærmere på avbøtende tiltak som kan redusere det visuelle inntrykk av dam. Utforming av damkrone og eventuelt tildekking og revegetering vil være av stor betydning for hvordan anlegget vil fremstå i ettertid. Eventuell massedeponering i områder som ikke avsatt for denne type bruk forutsettes avklart etter plan- og bygningsloven. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Lillehammer kommune ser positivt på tiltak som sikrer dam ved Nord-Mesna bedre mot dambrudd ved flom. 2. Lillehammer kommune vil fremheve behovet for en grundigere utredning av kunnskapsgrunnlaget med hensyn til virkninger og eventuelle avbøtende tiltak når det gjelder naturmiljø, friluftsliv og landskap. 3. Lillehammer kommune mener en samtidig med damrehabiliteringen må se på om det er tiltak for å bedre forholdene for fisk og sportsfiske i Mesnaelva.

5 4. Bruk av overskuddsmasser/deponi som ikke er direkte tilknyttet damrehabiliteringen må avklares med kommunen. 5. Lillehammer kommune forutsetter at grunneiere og sentrale brukere involveres i videre detaljplanlegging. 6. Kommunen ber om at det videre arbeidet med konsesjonsvilkårene i Mesnavassdraget prioriteres. Lillehammer, Inger Stubsjøen Byplansjef Anders Breili Saksbehandler

6 Utvalg for plan og samfunnsutviklings behandling i møte sak 45/15: Torbjørn Dahl fremmet følgende tilføyelse til pkt 2: Lillehammer kommune vil fremheve behovet for en grundigere utredning av kunnskapsgrunnlaget med hensyn til virkninger og eventuelle avbøtende tiltak når det gjelder naturmiljø, biologisk mangfold, friluftsliv og landskap. Votering: Innstillingen samt Dahls forslag enstemmig vedtatt. Utvalg for plan og samfunnsutvikling V E D T A K : 1. Lillehammer kommune ser positivt på tiltak som sikrer dam ved Nord-Mesna bedre mot dambrudd ved flom. 2. Lillehammer kommune vil fremheve behovet for en grundigere utredning av kunnskapsgrunnlaget med hensyn til virkninger og eventuelle avbøtende tiltak når det gjelder naturmiljø, biologisk mangfold, friluftsliv og landskap. 3. Lillehammer kommune mener en samtidig med damrehabiliteringen må se på om det er tiltak for å bedre forholdene for fisk og sportsfiske i Mesnaelva. 4. Bruk av overskuddsmasser/deponi som ikke er direkte tilknyttet damrehabiliteringen må avklares med kommunen. 5. Lillehammer kommune forutsetter at grunneiere og sentrale brukere involveres i videre detaljplanlegging. 6. Kommunen ber om at det videre arbeidet med konsesjonsvilkårene i Mesnavassdraget prioriteres.