Korleis fungerer naturfarevarslinga hos NVE?

Transkript

1 Korleis fungerer naturfarevarslinga hos NVE? Ingeborg Kleivane Krøgli Hydrolog Seksjon for flom- og jordskredvarsling Foto: Ingeborg Kleivane Krøgli

2 Varslingstenesta for flaum, jordskredfare og snøskred NVE har hatt flaumvarslingsteneste sidan Regional jordskredvarsling og snøskredvarsling blei etablert i 2013 Foto: Stig Storheil, NVE

3 Kva er naturfarevarsling frå NVE? Flaumvarsling Jordskredvarsling Snøskredvarsling Isvarsel Overvaking av store fjellskred Foto: Stig Storheil, NVE

4 Kva varslar vi fare for?

5 Flaum i elver og sjøar Gudbrandsdalen, sommer 2011 Foto Scanpix

6 Flaum i elver Flom i Odda, Hordaland, oktober 2014 Foto NRK.no

7 Flaumskred (Flaum i bekker Erosjon) Kvam 2013 Otta, 2008.Foto: Scanpix Flomskred ved Kvam 2011 Foto: NVE

8 Jordskred Jordskred i Sør-Trøndelag 2012 Foto: O.J. Kjellmark, Adressa.no

9 Sørpeskred Langfjorden, Alta Foto: Á. Jónsson, NGI Sørpeskred i Dovrefjell, Snøhetta Foto: Adressa.no

10 Vi varslar IKKJE fare for steinsprang/skred kvikkleireskred Foto: Firdaposten-tipsar Foto: vg.no leirskred Foto: J. Hvitstendahl,Dagbladet Gjerdrum Prosesser med lang responstid (erosjon) eller direkte menneskeskapt (graving, deponering, sprengning...)

11 Organisering av varslingstenesta Flaum og jordskred Operativ: Kl. 8-21, 7 dagar i veka Personell: ca. 24 hydrologar/geologar, inkl. to frå Vegdirektoratet Under ein situasjon: Fleire vakter Beredskap i NVE (hovudkontor og aktuelle regionkontor). Regionkontora er ofte i direkte kontakt med kommunar, fylkesberedskapssjefar, SVV, Bane NOR, Politiet

12 varsom.no portal for naturfarevarsel Landsdekkande farevurdering for tre dagar av gongen. Løpande informasjon om situasjonen og venta utvikling slik at situasjonen kan handterast best mulig lokalt.

13 Kva gjer vi? Flaum- og jordskredvarslinga Vi analyserer potensielt farlege hydrometeorologiske situasjonar og varslar inntil 2-3 døger på førehand Vi gir jamleg informasjon under ein situasjon, om venta utvikling og observasjonar, for at situasjonen kan handterast på best måte lokalt.

14 Regionale varsel Landsdekkande farevurdering på regionalt nivå Sett eit nivå for aktsemd over eit større område (fylker, gruppe av kommuner) Varslar ikkje for enkeltobjekt Unntak: Nokre større elver og innsjøar som t.d. Glomma, Lågen, Mjøsa og Øyeren Faren gjeld berre utsette områder T.d. elver/sjøar, bekker, bratt terreng med lausmassar

15 Kvifor regionalt? Vanskeleg å vere meir spesifikk på grunn av uvissa i vêrprognosane. Avgrensingar i dei hydrologiske modellane våre. Tett samarbeid med MET. Har fast morgonsamtale med deling av skjerm.

16 Kva treng vi for å lage gode varsel? Gode observasjonar Gode vêrprognoser Gode hydrologiske modellar Gode fagfolk

17 Vurdering av flaum og jordskredfare Vêrprognoser Hydrologiske modellar Observasjonar i sanntid jordskred flaum Informasjon om hendingar Dagleg brif med MET

18 Varslingsnivå flaum og jordskred

19 50 års flom Flere til mange skred 5 års flom Noen til flere skred ca. 300 dager/år Ingen varsel i hele Norge ca. 50 dager/år ca. 1-5 dager/år ca dager/år

20 Eit varsel tyder ikkje alltid skader Avhenging av skadepotensial langs vassdrag (infrastruktur), terreng og lausmassar Aukande sannsyn for skader og problem = Aukande behov for aktsemd Store skader lokalt kan forekomme Normal situasjon Følg med! Alvorlig situasjon Ver budd! Sjelden/ekstrem situasjon Ta affære

21 Beredskapsbehovet er avhengig av både aktsemdnivå og sårbarheit. Det er venta at beredskapsnivå og behov for førebyggande tiltak blir vurdert lokalt, basert på erfaring og lokalkunnskap: flaumsonekart, problemsoner, tidlegare situasjoner, kritiske infrastruktur. Følg med på oppdateringar på varsom Les varselet grundig på varsom Vurder trong for tiltak og beredskap Sett beredskap Utfør førebyggande tiltak sørg for at vassvegar er åpne Myndigheitsvarsel Kvitteringsplikt CIM: e-post/sms

22 Varslingsnivå og rutiner for varsling OBS-varsel relatert til kraftige regnbyer («styrtregn») frå Meteorologisk institutt: Utarbeidd i samråd med flaum- og jordskredvarslinga. Sendast til alle som abonnerer på slike varsel. Publiserast på yr.no og varsom.no som «ekstra informasjon» Gult nivå: Sendast til alle som abonnerer på slike varsel. Oransje og raudt nivå: Sendast til alle som abonnerer på slike varsel. Sendast i tillegg på e- post via CIM til beredskapsansvarlege hos Fylkesmannen og vegmyndigheiter. Desse må kvittere til NVE for at varselet er motteke. I tillegg skal Fylkesmannen vidareformidle varsel til relevante kommunar og følge opp at kommunane har motteke varselet. Dette er for som ein ekstra sikkerheit, sjølv om kommunane også er venta å abonnere på varsla. Vegmyndigheitene vidaresender varsla til dei relevante vegtrafikksentralane.

23 Eksempel på forebyggjande tiltak Sjekk stikkrenner, rister, kulvertar: Får vatnet fritt løp? Hold vassvegar fri for is og snø, sediment, kvist og søppel Unngå oppdemming av vatn ovanfor utbygde område Sikre og flytt verdiar Unngå ferdsel langs bekkar og elver og i bratte skråningar Stenging av veg/bane. Evakuering (politiet) Foto: Bane NOR Foto: K.P. Kalenberg NRK.no

24 Samordna varsel med MET - Styrtregn Sommar: Varsel om «styrtregn» ved kraftige, lokale regnbyer med fare for overvatn i tettbygde område, lokale oversvømmingar, bekke- og elveløpsendringar, jordog flaumskred der regnbyene treff. Heile året: Varsel om mykje regn i urbane område med fare for overvatn i tettbygde område. Varsla blir publisert på yr.no, halo.met.no og varsom.no Du kan få slike varsel på e-post og SMS ved å teikne eit kostnadsfritt abonnement på abonner.varsom.no.

25 Mot betre varsel av styrtregn Problem: Mengde og plassering særs usikker Varsel må følgjast opp med nå-varsling («nowcasting») (del)løysing: NVE utviklar kartløysing for varsom som viser prognose for dei neste 1,5 t, basert på radardata Plan: Varsle kor og når akkumulerte nedbørverdiar når kritiske terskelverdiar i løpet av kommande 90 min Plan: Abonnere på varsel når vassføring, vasstand, akkumulert nedbør når visse verdiar Felles produkt NVE-MET- Yr.no

26 Varsom.no Minst to daglege oppdateringar av aktsemdnivå Før kl 11 og 15.30, i helg/heilagdagar berre om føremiddagen Gjeld frå kl 07 til kl 07 neste dag (normaltid) Tre dagar av gongen To fyrste dagar: Detaljerte vêrprognosar Tredje dag: Grovare prognosar

27

28 Fylkesoversikt Nytt! Styrtregn!

29 Ny visning: Aktive varslar

30 Årsak: Det ventes store nedbørmengder og mildt vær i Nordland onsdag og torsdag. Nedbøren ventes å komme som regn opp til moh. på onsdag og opp til moh på torsdag. Snøsmelting vil gi ytterligere vanntilførsel til vassdragene. Beskrivelse: Elver i ytre og midtre strøk kan få vannføringsøkning opp mot oransje nivå i løpet av onsdag. Situasjonen ventes å vare til fredag, da vannføringen vil avta. Fare øker: onsdag ettermiddag Nedre grense: 10 m oh Fare minker: fredag kveld Øvre grense: 1000 m oh Konsekvens: Omfattende oversvømmelser. Overvann i tette bebygde områder. Stengte veier. Økt vannføring kan føre til isgang i enkelte vassdrag Råd: Beredskapsaktører skal vurdere fortløpende behov for beredskap og forebyggende tiltak. Hold vannveier og avløpsrør fri for snø/is, sedimenter, søppel, kvist og løv. Hold deg unna elver/bekker med stor vannføring og bratte skråninger. Sikre og flytte verdier bort fra utsatte områder (bil, campingvogn langs elver og bekker) og utsatte steder (kjeller). Oransje nivå betyr: Alvorlig situasjon som forekommer sjelden, krever beredskapsmessige forberedelser og kan medføre alvorlige skader. Omfattende oversvømmelser, erosjonsskader og flomskader på utsatte steder. Gjentaksintervallet er mer enn 5 år.

31 Snøskredvarslinga 21 regionar + Lokalvarsling for Longyearbyen Ved faregrad 4 og 5 dekkast heile Noreg

32 Snøskred varslarar og observatørar Observatørane registrerobservasjon 4 varslarar 4-5 dagar på vakt 3 frå SVV (vegvesenet) 14 frå NVE (inkl. skredsenteret ved UiT) 6 frå MET 5 observatørar 62 frå NVE og 25 frå SVV, MET og UNIS Minimum 2 observasjonar i veka

33 Datagrunnlaget/ kjelder regobs xgeo.no/senorge.no Fjellvêr Modellar/satellitt Sosiale medier

34 Forplanting av uvisse Uvissa auker med tida! Samle data: Snødekke Vêrdata Vurdere: Nåsituasjon Vêrprognose Vurdere: Sannsynleg utvikling Ei god nåsituasjonsvurdering er viktig for å lage ei god prognose! Eit snøskredvarsel er i beste fall like usikker som vêrprognosa det byggjer på.

35 Kvardagen til snøskredvaktene Kvar dag frå kl 8-16: 21 regionale varsel for dei neste to døger Værbrief Kl.10: Oppdatering av varslelet for i dag, dersom det er naudsynt Kl.14: Publisere varsler med faregrad 4 og 5 Kl.16: Publisering av resten

36 Viktig for oss å nå ut Oppdatere sider og verktøya Følge med før og etter operativ sesong Opplæring og informasjonsmateriale Til hjelp for redningstenesta Tilstades/framlegg MEDIA Tenke nytt Forbetringar Forsking - Utvikling

37 Gå ikkje glipp av eit varsel frå varsom: abonner.varsom.no Gratis teneste. Open for alle. Takk for merksemda!