Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille

Transkript

1 Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift Hervé Colleuille

2 Jordskred er utglidning og raske bevegelser av vannmettede løsmasser (jord, stein, grus og sand) i bratte skråninger Jordskred ved Sunndal i Møre og Romsdal, august 2003 Foto T. Bargel NVE Jordskred ved Kvam i Oppland, Juni Foto I. Kleivane NVE

3 Utglidning er en grunn bevegelse av løsmasser langs et glideplan, Trondheim mars Foto T. Bargel NVE ofte i fine løsmasser (og kunstig fylling) med liten utstrekning Kvam, juni 2011 Foto A.T. Hamarsland NVE

4 Flomskred er hurtige, flomlignende skred, som hovedsakelig opptrer langs elve- og bekkeløp, også der det vanligvis ikke er permanent vannføring Bakkelia, Nord-Fron i Oppland, juni 2011 Foto A.T. Hamarsland NVE Odda i Hardanger, August 2009 Foto Svein Knutsen Hardanger Folkeblad

5 Sørpeskred Flomlignende skred av vannmettet snø Faren skal vurderes i samarbeid med snøskredvarslingsgruppa Høyanger, Sogn og Fjordane, desember 2011 Foto J Bergheim NVE

6 Vi varsler ikke faren for: Steinsprang/steinskred Kvikkleireskred og leirskred som direkte skyldes menneskelige aktiviteter eller naturlige prosesser med veldig treg responstid (f.eks gradvis erosjon)

7 Varsling av jordskredfare Meteorologiske og hydrologiske observasjoner og prognoser danner grunnlaget for varsling av regional skredfare; Metodikken baserer seg hovedsakelig på terskelverdier for vanntilførsel (regn og snøsmelting) og tilstand i bakken (metningsgrad, tele, grunnvannstand); Hovedprinsippet er at varsler utstedes når en kombinasjon av terskelverdier overskrides (faglig vurdering); Statistiske analyser av sammenhengen mellom simulerte hydrometeorologiske variabler og historiske skredaktivitet gir grunnlaget for disse terskelverdier Samarbeid

8 Verktøy for varsling - Status Statistiske analyser: Terskelverdier som vi bruker er fortsatt basert på et begrenset antall hendelser. Ulike metoder utredet (NGI). Over 1000 nye historiske skredhendelser over hele Norge er kvalitetssikret (NVE). Samarbeid

9 Verktøy for varsling - Status Hydrologiske modeller: Beregner vanntilførsel (regn & snøsmelting) og tilstand i bakken på bakgrunn av værprognoser fra met.no (Lufttemperatur og nedbør griddet og høydekorrigert): o Distribuert HBV-modell med 1 km 2 -ruter: fullt operativ; o COUP forventes operativ i 2014 o Prognoser oppdateres to ganger pr/døgn, snart 4 ganger

10 Beslutningsverktøy Xgeo etablert og operativ: Samarbeid

11

12 Hydrometeorologisk indeks frem til og med kl. 07

13 Tilgang til hydrologiske observasjoner i sanntid: ca. 400 målestasjoner for vannføring 150 prioriterte stasjoner for flomvarsling (Timebasis)

14 Tilgang til hydrologiske observasjoner i sanntid: Ca. 40 grunnvannstasjoner (70 målepunkter for grunnvannsstand 15 målepunkter med markfuktighet/tele); Plan for 30 nye stasjoner samlokalisert med værstasjoner, og ca. 4-5 referansestasjoner (vannmetning) Samarbeid

15 Varslingsgruppe og retningslinjer etablert Vaktordning innføres i 2013 Eksisterende vaktordning for flomvarsling skal styrkes med en ny vakt som vil ha ansvar for å vurdere jordskredfare. Funksjonen som jordskredvakt går på omgang mellom minimum 8 personer som er inkludert i en vaktordning. Normal vaktperiode er én uke (7 dager fra mandag til mandag kl. 08:00). Flomvakten er varslingstjenestens første kontakt utad utenfor arbeidstid og i helgene. Jordskredvakten skal være tilgjengelig fra kl 08 til kl 22 hver dag sju dager i uka (intern telefon). Første vurderingen forventes å utstedes rundt kl. 10, neste vurdering utføres rundt kl. 14 og en siste kontroll kl. 21.

16 Hvordan varsles jordskredfare? VANN ER UTLØSENDE FAKTOR! Hvor våt/bløt/tørr/frosset er bakken? Bruker observasjoner og modeller Hvor mye vann skal ned i bakken neste døgnet (+2 dager fram)? Bruker observasjoner og modeller Tett kontakt med flomvarslingen og meteorolog (met.no) Har ingen observatører ute, slik som snøskredvarslingen har Det er planlagt å filtrere bort områder hvor det er ikke skredfare med en terrengmodell (Flate områder, manglende løsmasser). Utfordring: skala, små bratte skrenter, ulike skredtyper, presisjon til kvartærgeologisk kart etc. Planlagt samarbeid med NGU.

17 Hvordan kommuniseres jordskredfare? Foreløpig med daglige e-post til ca. 100 mottakere (NVE, SVV, JBV, NGU, NGI, met.no)

18 Fremtiden med varsom.no Interaktive kart Sanntidsdata Hendelseskart Mikroblogg Muligheter for abonnement, SMS-varsling

19 Hydrometeorologisk indeks

20 Erfaring 01. Januar til 01. oktober 2012 (273 dager): 85 % grønn, 12 % gul, 3 % oransje for hele Norge 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % 18 dager Gul Oransje

21 Spørreundersøkelse til alle mottakere til testvarsling: Svar: 12 (45%) fra SVV og 5 (72%) fra JBV Har varsling om jordskredfare utløst noen form for tiltak og beredskap i din virksomhet? 6 % Ja 23% sjelden 18% vurdert

22 Er det sannsynlig at din virksomhet vil sette i verk tiltak/beredskap dersom de mottar varsel om jordskredfare i din distrikt? 76 % ja

23 Har det gått naturlige utløste vannrelaterte jordskred i ditt område uten at det var varslet? 35 % Ja Eller e-post til skredvakt

24 Alle forhold tatt i betraktning, hvor stor tiltro har du til NVE sin vurdering av jordskredfare? 47 % svært stor/stor 53% Middels

25 Hvor nyttig er en tjeneste for varsling av jordskredfare for din virksomhet? 82 % svært nyttig/nyttig Pålitelege lokale varsel vil vere avgjerande for kor nyttig tenesta vert vurdert i framtida Sitat SVV

26 Konklusjon Tjenesten forventes å være operativ i mars/april 2013 Kan betraktes som grov i startfasen pga. manglende erfaring og godt grunnlag. Stort forbedringspotensial: Bedre modellapparat og simulering av tilstand i bakken Bedre værprognoser med flere oppdatering pr. døgn Finere tidskritt (3 6 timer) Utnyttelse av værradar Filtrering av områder uten skredfare (Geologisk informasjon) Bedre terskelverdier Bedre stasjonsnettdekning (met.+ hydro.) og utnyttelse av hydrologiske observasjoner (grunnvann) i sanntid Bedre utnyttelse av lokal kunnskap Samarbeid

27 Takk for oppmerksomheten

28 Samkjøring av faregradsnivåer Jordskred-Flom-Snøskred