... NGI OPPDRAGSI\APPOPT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN juni Norges Geotekniske Institutt

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "... NGI OPPDRAGSI\APPOPT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN juni Norges Geotekniske Institutt"

Daniel Solberg
7 år siden
Visninger:

$... NGI OPPDRAGSI\APPOPT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN.$

1 ... NGI OPPDRAGSI\APPOPT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN. VURDERING AV FLOMSKREDFARE juni 1983 Norges Geotekniske Institutt

2 OPPDRAGSRAPPORT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN. VURDERING AV FLOMSKREDFARE juni 1983 STORE NEDBØRMENGDER OG SNØSMELTING VAR TROLIG HOVEDARSAKEN TIL AT FLOMSKREDET I BUVERUDASEN LØSNET 12.MAI DRENERING FRA SPOR I ET HOGSTFELT OVAFOR LØSNEOMRADET KAN OGSA HA MEDVIRKET TIL UTLØSINGA AV FLOMSKREDET. VI ANTAR AT DET ER LITEN FARE FOR NYE FLOMSKRED I DEN SAMME SKREDBANEN. DERIMOT SER VI IKKE BORT FRA AT DET KAN LØSNE FLOMSKRED ANDRE STEDER I BUVERUDASEN I LIKNENDE VÆRSITUA SJONER. På oppdrag fra Tinn kommune, teknisk etat, har Norges Geotekniske Institutt vurdert faren for nye flomskred i Buverudåsen, Tinn kommune, Telemark (tegn.nr. 001). Befaring ble foretatt 16.mai 1983, der avd. ing. A.O.Bjørtuft, Tinn kommune/teknisk etat, lensmann O.Aadalen og F.Sandersen, NGI deltok. Bakgrunnen for befaringa var at et flomskred hadde løsna i Buverudåsen den 12.mai 1983 og passert rvo 37 ca. 40 m vestafor et våningshus ved Leirhåmår (tegn.nr. 002). Tinn kommune ville derfor vite om det var fare for flere skred langs den samme skredbanen. Rapporten er skrevet på grunnlag av kart (M = 1 :5000) og befaringa. Norges geotekniske institutt NGI Postadresse: Vareadresse: Telegramadresse: Telefon : Telex : Postboks 40 Tåsen Sognsveien 72 GEOTEKNIKK (02) ngi n Oslo 8

3 DRENERING FRA HJULSPOR PA EN HOGSTFLATE HAR TROLIG VÆRT MED VIRKENDE ARSAK TIL AT FLOMSKREDET 12.MAI 1983 LØSNA NGI Buverudåsen ligger i en nordvendt skråning opp mot Mælåsen (932 m o.h.) på sørsida av Tinnsjø (tegn.nr. 001). Gjennomsnittlig skråningsgradient ligger i overkant av 20 0 (tegn.nr. 002). Vinteren 1982/83 var svært snørik i de sørlige deler av Norge. Mars og april var relativt kjølige. Snøsmeltinga begynte først for alvor i månedskiftet april - mai, da det satte inn med mildvær. Den 8.mai begynte det å regne, og i løpet av de siste fem døgn før flomskredet falt det ialt mm nedbør på nedbørstasjonen i Rjukan. Til sammenlikning kan nevnes at gjennomsnittlig nedbørhøyde i mai er 60 mm (se Vedlegg 1). Sammen med den kraftige snøsmeltinga har dette ført til at løsmassene i lia har mottatt store vannmengder. Stabiliteten av et løsmassedekke avtar med økende vanninnhold. På hogstflata ovafor løsneområdet har skogsmaskiner laget flere djupe hjulspor i løsmassedekket. I perioder med mye regn/snøsmelting kan disse føre store vannmengder. Dersom dette vannet blir ledet ut på et sted der det til vanlig ikke finnes noe bekkeløp, kan vanninnholdet i løsmassene overstige kritisk verdi for utløsning av skred. På befaringsdagen ble det observert tydelige spor etter overflateavrenning ut i skråninga rett på oversida av løsneområdet for flomskredet. Det er derfor grunn til å anta at dreneringa fra hjulspora på hogstflata har vært en medvirkende årsak til at flomskredet løsna. Vi anser det lite sannsynlig at flomskredet hadde blitt utløst bare som følge av vanntilførsel fra nedbør og snøsmelting alene.

4 VI ANTAR AT DET ER LITEN FARE FOR FLERE FLOMSKRED -I SKREDBANEN TIL FLOMSKREDET 12.MAI DERIMOT SER VI IKKE BORT FRA AT FLOMSKRED KAN LØSNE ANDRE STEDER I BUVERUDASEN OG DA SPESIELT PA NEDSIDA AV HOGSTFLATER NGI Ut fra de erfaringer vi sitter inne med ser de fleste flomskred ut til å løsne i områder der skråningsgradienten ligger i intervallet ? Dessuten spiller løsmassenes kornfordeling en rolle, da et visst minimumsinnhold av kornstørrelser mindre enn 0.06 mm (silt og leire) synes å være en nødvendig betingelse for skredutløsning. Vi har sett eksempler der innholdet har vært så lavt som 10%, men i de fleste t"ilfeller er innholdet av silt/leire 20-30%. Sammenholder vi dette med kornfordelingskurven på den løsmasseprøve som ble tatt der flomskredet løsna 12.mai 1983, ser vi at massene ligger til rette for flomskred. Derimot er skråningsgradienten i laveste laget (ca. 20 ). Det finnes likevel terrengpartier der gradienten ligger over 30 0 i Buverudåsen. Det drives ganske intensiv tømmerhogst i området, og terrenget bar preg av mye trafikk av tyngre skogsmaskiner. På befaringa ble det observert dype hjulspor med drenering av overflatevann. Der dette vannet blir ledet ukontrollert ut i en skråning brattere enn 25 0, ser vi ikke bort fra at det kan gå nye flomskred i perioder med stort vanninnhold i løsmassene. Dette gjelder spesielt i perioder med kraftig snøsmelting og nedbør. Vi antar at værforholdene må være like spesielle som tilfellet var forut for flomskredet 12.mai 1983 (se Vedlegg 1). Slike skred vil sannsynligvis bli av begrenset omfang og neppe gjøre materielle skader. Det er trolig liten fare for at flere flomskred skal følge skredbanen fra l2.mai Det ligger lite potensielle skredmasser igjen i løsneområdet. / RBj GEO f2tifc Kare Høeg ORG KE INSTITUTT C&-t Frode Sandersen

5 VEDLEGGS- OG TEGNINGSOVERSIKT Vedlegg: Vedlegg 1 - Beskrivelse av værforholdene som ledet til flomskredet 12.mai 1983 Tegninger: Tegn.nr Oversiktskart, M = 1 :50000 Il Il Detaljkart, M = 1 :5000 Il Il Il Il Lengdeprofil av skredbanen, M = 1 :5000 Kornfordelingskurve av løsmassene der flomskredet startet

6 Vedlegg i] NGI VÆRFORHOLDENE FORUT FOR FLOMSKREDET 12.MAI 1983 VAR HELT SPESIELLE. VI ANTAR AT SLIKE VÆRFORHOLD INNTREFFER HVERT AR I GJENNOMSNITT Tabell 1: Nedbørhøyder pr. døgn (målt kl. 0800) og maksimumstemperaturer 8.ma i: 12.0 mm 10 C 9.mai: 11.4 mm 6 C 10.mai: 32.4 mm 7 C 11. ma i : 27.7 mm 8 C 12.ma i : 19.3 mm 11 C mai: 24.8 mm (sum 3-døgnsperioden) Tabell 2: a) Midlere nedbørhøyder for månedene ( ) b) Maksimale nedbørhøyder målt på ett døgn (kl kl. 0800) for månedene ( ) a) b) Jan. Feb. Mar. Apr. Ma i Jun. Jul. Aug. Sep. Okt. Nov. Des I l øpet av 5-døgnsperioden mai 1983 fa lt det mm nedbør. Dette tilsvarer 171 % av midlere nedbørhøyde for hele mai og 12.3% av midlere årsnedbør. Vi har sammenliknet disse verdiene med andre nedbørstasjoner der det er beregnet nedbørmengder med gjennomsnittlig gjentakelsestid på 2, 5, 10, 25, 50 og 100 år for 1-5 døgn. Det ser ut til at de store nedbørsmengdene somfalt i perioden mai har en gjennomsnittlig gjentakelsestid på rundt 20 år. Samtidig med de store nedbørmengdene var det kraftig snøsmelting. Vinteren 1982/83 var svært snørik i de sørlige deler av Langfjellene. Ved Møsvatn (919 m o.h.) ca. 35 km vest for undersøkelsesområdet var maksimal snødybde (145 cm 31.mars) 50% over normalverdien. Mars og april var relativt kjølig, og snøsmeltinga begynte for alvor først i månedsskiftet april - mai. Ved Møsvatn sank snødybden fra 91 til 51 cm i perioden ma i.

7 Vedlegg 1/s.2 NGI Denne kombinasjonen av tilsvarende store nedbørmengder snøsmelting er antakeligvis relativt sjelden. Vi antar forhold kan inntreffe i gjennomsnitt hvert år. og kraftig ats l i ke vær-

8 TINN KOM 1UNE Buverudåsen Vurdering av flomskredfare Oversiktskart, M= 1 : (NGO,M 7l1,1614-IV) Norges Geotekniske Institutt 001

9 . i TlNNSØ N.._. H06STFLA-rE. -r<.* / TINN KOMMUNE Buverudåsen Vurdering av flomskredfare Detaljkart av skredbanen M= 1 : 5000 Norges Geotekniske Institutt j Dato Tegner 15/6-83 F. S Godkjent Oppdrag nr Tegning nr. 002

10 o'. ' 0 '0 _._.._ _ _. _. _.._ o E - o O I. '., '1-" " i. i ' _. - - _. o " i l,;. E>!.. 0 GI : ',.. : ". t '." _.. O " "' 0 Q.;:.c.. ll '.,. _o. " 0\) : _- _.. ". " _ --_.,. I 1--; ' ' :....:... -: - i:: " '., _. j' ' : ; :.. i _ _ :.-. -:-!." "',,...: i ::. -..'.' ;:, '::::.:l' :. :. :.....: ,. TINN KOM1UNE Buverudåsen Vurdering a flomskredfare Lengdeprofil av skredbanen 12/5-83, M= 1 :5000 Norges Geotekniske Institutt Dato Tegner 16/6-83 F.S Godkjent Oppdrag nr Tegning nr. 003

11 ._ Leir Silt Sand Grus I teln U, S. Standard sieves /8" 3/4" 11/2 " 3"4"6" 8" 0,002 0,006 0,02 0,06 0,2 0,6 2,0 6, mm V / 80 V 70 /' V /' O "C V 80 c (; 70..:.: 60 GI '& 50 c GI E :.: 30 > 20 GI a: 10 O V./ /. / "" / I Y '. I I I... _-,-- i I I O TINN KOMMUNE Buverudåsen. Vurdering av flomskredfare Kornfordelingskurve av løsmassene i løsneområdet Norges Geotekniske Institutt L Dato Tegner 16/6-83 F,S Godkjent Oppdrag nr Tegning nr. 004

Like dokumenter

Norges geotekniske institutt NGI OPPDRAGSRAPPORT TINN LENSMANNSKONTOR mai 1983

Norges geotekniske institutt NGI OPPDRAGSRAPPORT TINN LENSMANNSKONTOR mai 1983 OPPDRAGSRAPPORT TINN LENSMANNSKONTOR VURDERING AV FARE PA MÆL, 83448-1 24. mai 1983 BOLIGHUS[T TIL JON OG MARIE BERGSLAND BLE TRUFFET AV ET / FLOMSKRED 10.MAI 1983 KL. 0530. BOLIGENE I UMIDDELBAR NÆRHE