Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011
|
|
|
- Frithjof Sivertsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte grenser. Totalmengde snø (angitt ved vannverdi) blir også beregnet. Rapporten blir oppdatert på månedsbasis utover vinteren og leveres innen den 15. i månedene november til mai. No. <19> Oslo, < >
2 Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 pr Datagrunnlag som er i drift i området er: Drammen - Berskog, 8 m o.h.(automat stasjon uten snødybdemåling) Konnerud 193 m o.h. (automatstasjon med snødybdemåling) Asker 163 m o.h. (manuell stasjon) Snødybden som måles på stasjonene gir den snødybden som har akkumulert seg på stasjonen. Snøpakken påvirkes både ved smelting og sammensynkning. Endring i snødybde gir derfor ikke et entydig svar på hvor stor nysnømengden har vært i hvert enkelt tilfelle. I forbindelse med snøkartene som publiseres på beregnes mengde nysnø i tillegg til flere ande snøparametere. Beregningene er gjort på grunnlag av alle målestasjonene vi har tilgang til og interpolert til et rutenett med 1 km grid avstand. Beregnet nysnømengde er hentet ut fra griddene for to punkt som skal svare til hhv Drammen - Berskog og Konnerud. Det er i tidligere undersøkelser gjort stikkprøver med å sammenholde snøfall registrert på stasjonen Asker med snøfall etablert fra griddene i punktet for Konnerud og det er funnet god overensstemmelse. Videre detaljer om dette finnes i met.no note. Nr 9. fra Snøforhold oktober 2010 Data er hentet ut fra grid i de to punktene som svarer til Drammen - Berskog og Konnerud for oktober. Både i gridpunkt for Berskog og Konnerud er det modellert nedbør som snø den 27. men tilhørende snødybde økning er modellert til å være mindre enn 4 cm. Det er målt nedbør på alle stasjonene og temperatur under 0 i deler av nedbørdøgnet. Nedbør som snø er derfor sannsynlig. Stasjonen på Konnerud måler snødybde, men dessverre ble de automatiske snødybdemålingene automatisk satt til 0 i oktober på grunn av et filter som var myntet på sommersesongen. Bakgrunn for dette filteret er at en ikke vil ha inn falske snødybdeverdier i sommerhalvåret. Filteret ble koblet bort i begynnelsen av november. De reelle dataene for oktober som ikke ble overført til klimadatabasen finnes. De er nå ( ) vurdert og vi finner måleverdiene tvilsomme. Det er stor variasjon fra time til time uten at nedbørmåleren har registrert nedbør. Det er ikke notert snødybde på den manuelle stasjonen i Asker i oktober, men denne stasjonen ligger litt lavere enn Konnerud. Annen manuell nedbørstasjon i regionen er Eggedal III som ligger 293 m o.h. Denne stasjonen angir snøbyger natt til den 22 og sludd natt til den 27. Det ble bare angitt snødybde den 27. og da bare 1 cm. Vi finner det derfor usannsynlig at det har vært døgn med snødybdeøkning > 4 cm i oktober i Drammensområdet. Figur 1. er hentet fra portalen senorge.no og viser modellert snødybde den Kartet viser snødybde under 25. cm for Drammen og områdene nord og vest for byen. Konklusjon pr 30.4: Ingen dager med snødybdeøkning > 4 cm i Drammensområdet i oktober
3 Figur 1. Snøforhold på Østlandet
4 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) DRAMMEN - BERSKOG sep DRAMMEN BUSKERUD ØSTLANDET Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 64.9 Middel
5 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) /Land KONNERUD mar DRAMMEN BUSKERUD NORGE Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 99.5 Middel Tabellen viser datastatus pr
6 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) ASKER jan ASKER AKERSHUS ØSTLANDET Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 90.5 Middel
7 Snøforhold november 2010 Data er hentet ut fra grid i de to punktene som svarer til Drammen - Berskog og Konnerud for november. Både i gridpunkt for Berskog og Konnerud er det modellert nedbør som snø den 12., 13., 15., 21., 27. og den 29. og for Konnerud overstiges grensen på 4 cm nysnø alle disse dagene. På Berskog overskrides grensen for nysnø på 4 cm bare den 12. og 29., men de øvrige 4 dagene er den modellerte nysnø svært nær grensen. Usikkerhet tatt i betraktning er det rimelig å anta at det har vært nødvendig å brøyte også disse dagene i de lavere områdene av Drammen. Det er notert snødybde på den manuelle stasjonen i Asker i november. Det er bra overensstemmelse med snødybdemålingene på Konnerud, med unntak for verdiene for den 29. og den 30. da de automatisk målte snødybdene på Konnerud virker for høye i forhold til målt nedbørmengde. Lett snø og noe vind kan ha resultert i ujevn fordeling av snøen i området. Konklusjon: 6 dager med snødybdeøkning > 4 cm i både de lavere og de høyere delene av Drammensområdet i november
8 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) DRAMMEN - BERSKOG sep DRAMMEN BUSKERUD ØSTLANDET Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 54.1 Middel
9 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) /Land KONNERUD mar DRAMMEN BUSKERUD NORGE Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 61.3 Middel Tabellen viser datastatus pr
10 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) ASKER jan ASKER AKERSHUS ØSTLANDET Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 53.5 Middel
11 Snøforhold desember 2010 Data er hentet ut fra grid i de to punktene som svarer til hhv. Drammen - Berskog og Konnerud for desember. Både i gridpunkt for Berskog og Konnerud er det modellert nedbør som snø den 5., 11., 18., og den 20., som overstiger grensen på 4 cm nysnø. Målingene på Berskog og Konnerud viser nedbør på de samme nedbørdøgnene men målt nedbørmengde er stort sett litt lavere enn den modellerte. Målingene på Konnerud har en nedbørmengde nær grensen også den 19. med økning i snødybde på 4 cm så det er sannsynlig at kriteriene for brøyting ble overskredet, i de høyere delene av Drammen, også dette døgnet. Det var kuldegrader på begge stasjonene i hele desember slik at all nedbør er kommet som snø, med et mulig unntak for natt til den 11 da det falt regn som frøs på bakken, sør for Oslo. Det er viktig å bemerke at selv om det er automatisk nedbørmåling på Berskog og Konnerud blir nedbør for døgnet akkumulert i det såkalte nedbørdøgnet som går fra kl 07 kl 07. Nedbørsum noteres på døgnet som avlutter perioden. Det er notert snødybde på den manuelle stasjonen i Asker i desember. Det er god overensstemmelse med de automatiske snødybdemålingene på Konnerud, med unntak for den 19. og 20. da det falt vesentlig mer snø på stasjonene i Drammen enn på stasjonen i Asker. Konklusjon: 4 dager med snødybdeøkning > 4 cm i de lavere delene av Drammen og 5 dager i de høyere delene i desember
12 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) DRAMMEN - BERSKOG sep DRAMMEN BUSKERUD ØSTLANDET Stnr Dato RR SA TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 21.4 Middel
13 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) /Land KONNERUD mar DRAMMEN BUSKERUD NORGE Stnr Dato RR SA TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 28.5 Middel
14 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) ASKER jan ASKER AKERSHUS ØSTLANDET Stnr Dato RR SA TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 17.3 Middel
15 Snøforhold januar 2011 Data er hentet ut fra grid i de to punktene som svarer til hhv. Drammen - Berskog og Konnerud for januar. Både i gridpunkt for Berskog og Konnerud er det modellert nedbør som snø den 6., 7., 9., 15. og den 16., som overstiger grensen på 4 cm nysnø. Målingene på Berskog og Konnerud viser nedbør på de samme nedbørdøgnene men målt nedbørmengde er stort sett litt lavere enn den modellerte men fremdeles over grensen som gir snødybdeøkning på 4 cm. I tillegg er snødybde økningen på Konnerud mellom den 4.1 og 5.1 på 4 cm selv om målt nedbørmengde bare er 3,5 mm. Det er derfor sannsynlig at kriteriene for brøyting ble overskredet, i de høyere delene av Drammen, også dette døgnet. Det var kuldegrader på begge stasjonene det meste av januar. Med et mulig unntak for litt av nedbøren den 9. er all nedbør kommet som snø. Det er viktig å bemerke at selv om det er automatisk nedbørmåling på Berskog og Konnerud blir nedbør for døgnet akkumulert i det såkalte nedbørdøgnet som går fra kl 07 kl 07. Nedbørsum noteres på døgnet som avlutter perioden. Det er notert snødybde på den manuelle stasjonen i Asker i januar. Det er god overensstemmelse med de automatiske snødybdemålingene på Konnerud. Konklusjon: 5 dager med snødybdeøkning > 4 cm i de lavere delene av Drammen og 6 dager i de høyere delene i januar
16 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) DRAMMEN - BERSKOG sep DRAMMEN BUSKERUD ØSTLANDET Stnr Dato RR SA TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 45.1 Middel
17 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) KONNERUD mar DRAMMEN BUSKERUD ØSTLANDET Stnr Dato RR SA TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 52.6 Middel
18 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) ASKER jan ASKER AKERSHUS ØSTLANDET Stnr Dato RR SA TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 54.9 Middel
19 Snøforhold februar 2011 Data er hentet ut fra grid i de to punktene som svarer til hhv. Drammen - Berskog og Konnerud for februar Både i gridpunkt for Berskog og Konnerud er det modellert nedbør som snø den 8., 11., 18. og 27., som overstiger grensen på 4 cm nysnø. I tillegg overstiges grensen også på den 10. og den 17. på Konnerud mens den er svært nær grensen på den 10. også på Berskog. Målingene på Berskog og Konnerud viser nedbør som overstiger 4 mm på de samme nedbørdøgnene hvor den modellerte nysnø oversteg 4 cm. Det var kuldegrader på begge stasjonene det meste av februar. Med et mulig unntak for litt av nedbøren den er all nedbør kommet som snø i de angitte døgn.. Det er viktig å bemerke at selv om det er automatisk nedbørmåling på Berskog og Konnerud blir nedbør for døgnet akkumulert i det såkalte nedbørdøgnet som går fra kl 07 kl 07. Nedbørsum noteres på døgnet som avlutter perioden. Det er notert snødybde på den manuelle stasjonen i Asker i februar. Det er god overensstemmelse med de automatiske snødybdemålingene på Konnerud. Konklusjon: 4 dager med nysnø > 4 cm i de lavere delene av Drammen og 6 dager i de høyere delene i februar
20 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) DRAMMEN - BERSKOG sep DRAMMEN BUSKERUD ØSTLANDET Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 44.9 Middel
21 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) KONNERUD mar DRAMMEN BUSKERUD ØSTLANDET Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 55.6 Middel
22 DØGNVERDIER(MÅNEDSVIS) ASKER jan ASKER AKERSHUS ØSTLANDET Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 65.5 Middel
23 Snøforhold mars 2011 Data er hentet ut fra grid i de to punktene som svarer til hhv. Drammen - Berskog og Konnerud for mars For Konnerud er det modellert nedbør som snø både den 10. og den 19, som er nær grensen på 4 cm nysnø. På Berskog er det ikke modellert nedbør nysnø som overstiger grensen på 4 cm. Målingene på Berskog og Konnerud bekrefter resultatene fra modelleringen men på Konnerud viser snødybdemålingene en økning på 4 cm fra kl 07 den 10 til kl 07 den 11. Vi vil derfor konkludere med at dette var et snødøgn i de høyere delene av Drammen. Det er viktig å bemerke at selv om det er automatisk nedbørmåling på Berskog og Konnerud blir nedbør for døgnet akkumulert i det såkalte nedbørdøgnet som går fra kl 07 kl 07. Nedbørsum noteres på døgnet som avlutter perioden. Det er notert snødybde på den manuelle stasjonen i Asker i mars. Det er god overensstemmelse med de automatiske snødybdemålingene på Konnerud. Konklusjon: 1 dag med nysnø > 4 cm i de høyere delene av Drammen mens denne grensen ikke har vært overskredet i de lavere partiene i mars
24 DØGNVERDIER (MÅNEDSVIS) DRAMMEN - BERSKOG sep DRAMMEN BUSKERUD ØSTLANDET Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 15.6 Middel
25 DØGNVERDIER (MÅNEDSVIS) KONNERUD mar DRAMMEN BUSKERUD ØSTLANDET Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 17.0 Middel
26 DØGNVERDIER (MÅNEDSVIS) ASKER jan ASKER AKERSHUS ØSTLANDET Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 14.7 Middel
27 Snøforhold april 2011 Data er hentet ut fra grid i de to punktene som svarer til hhv. Drammen - Berskog og Konnerud for april Både for Berskog og Konnerud er det modellert nedbør som snø den 1. som overstiger grensen på 4 cm nysnø. Målingene på Berskog og Konnerud bekrefter resultatene fra modelleringen. Det er viktig å bemerke at selv om det er automatisk nedbørmåling på Berskog og Konnerud blir nedbør for døgnet akkumulert i det såkalte nedbørdøgnet som går fra kl 07 kl 07. Nedbørsum noteres på døgnet som avlutter perioden. Det er notert snødybde på den manuelle stasjonen i Asker i april. Det er god overensstemmelse med de automatiske snødybdemålingene på Konnerud. Konklusjon: 1 dag med nysnø > 4 cm i både de lavere og høyere deler av Drammen i april
28 DØGNVERDIER (MÅNEDSVIS) DRAMMEN - BERSKOG sep DRAMMEN BUSKERUD ØSTLANDET Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 32.0 Middel
29 DØGNVERDIER (MÅNEDSVIS) KONNERUD mar DRAMMEN BUSKERUD ØSTLANDET Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM Antall Laveste Dato Høyeste Dato Sum 26.1 Middel
30 DØGNVERDIER (MÅNEDSVIS) ASKER jan ASKER AKERSHUS ØSTLANDET Stnr Dato SA RR TAM TAN TAX FFM x Antall x Laveste 0. x Dato x Høyeste x Dato x Sum 36.7 Middel 3.8 x
Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019
MET report no. 3/2019 ISSN 2387-4201 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Helga Therese Tilley Tajet MET report Title: Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Section: Klimatjenesteavdelingen
Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018
MET report no. 5/2018 ISSN 2387-4201 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018 Helga Therese Tilley Tajet MET report Title: Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018 Section: Klimatjenesteavdelingen
Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010
Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte
Vinterindeks i Drammen
Vinterindeks i Drammen Knut A. Iden og Hans Olav Hygen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Drammensområdet
Vinterindeks i Nittedal
Vinterindeks i Nittedal Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Nittedal frembrakt og analysert
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007
Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007 [email protected] KVALOBS Kvalitetssikring av observasjoner Avviksbehandling Sanntidskontroll Måledata KVALOBS
Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.
Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål
Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge
1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS
Været i vekstsesongen 2015
VOL. 1 NR. 3 NOVEMBER 2 Været i vekstsesongen 2 Halvard Hole, Berit Nordskog og Håvard Eikemo NIBIO Plantehelse, Høgskoleveien 7, 13 ÅS E-post: [email protected] Sommeren 2 vil bli husket som kald
MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)
MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129
Norsk KlimaServiceSenter (KSS)
Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid
Klimadivisjonens virksomhet
Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)
NOTAT VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD. Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr.
NOTAT Oppdrag Årnesveien 4, Bodø Vind- og snøforhold Kunde Bodø Kommune Oppdrag 6131713 Notat nr. 1 Fra Sven Egil Nørsett, Rambøll VURDERING AV VIND- OG SNØFORHOLD Dato 10.12.2013 Rambøll Mellomila 79
Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010
Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Helga Therese Tilley Tajet og Ole Einar Tveito (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Referansetemperatur for 49 flyplasser i Norge er blitt
Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer
Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2016 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-030-1 METEOROLOGISKE DATA
Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær
WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør
Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)
Pluviometerdata fra norske kommuner
Pluviometerdata fra norske kommuner Per-Ove Kjensli, Gabriel Kielland, Nils O. Langgård og Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Meteorologisk Institutt har et samarbeid med kommuner
Hva står vi overfor?
Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange [email protected] norclim.no Forvaltning, industri,
IVF-statistikk for Vestfold
No. 16/2017 ISSN 2387-4201 MET report Climate IVF-statistikk for Vestfold Anita Verpe Dyrrdal Title IVF-statistikk for Vestfold Section FOU Author(s) Anita Verpe Dyrrdal Client(s) COWI Date 20.10.2017
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005
Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen januar april 25 Mai 25 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 HENSIKT... 3 2 HVA UTLØSTE KRAV TIL TILTAK?... 4 2.1 GRENSEVERDIER...
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2015 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-029-5 2015
SKREDULYKKE RAULAND LØRDAG
SKREDULYKKE RAULAND LØRDAG 26.12.2009 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Sveinung Olsnes i Vinje Røde Kors Hjelpekorps og Trond N. Flothyl Lensmann i Vinje). Ulykkesoppsummering:
NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon
03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode
Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100)
Klima i Norge i 200 år (fra 1900 til 2100) Matthias Mohr Seksjon for klimaforskning Meteorologisk institutt Klima i Norge i 200 år 1.Norges klima i dag 2.Klima i de 100 forrige år 3.Klima i de neste 100
Parameter Nedbørmengde Nedbørmengde Tidskonstant 5 min 1 min Oppløsning 0,1 mm 0,1 mm Målenøyaktighet (mengde)
Utstyr - Nedbørmålere Vektmåler Vippepluviometer Parameter Nedbørmengde Nedbørmengde Tidskonstant 5 min 1 min Oppløsning 0,1 mm 0,1 mm Målenøyaktighet (mengde) Målenøyaktighet (intensitet) Anbefalt målefrekvens
Nedbørmålinger. Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr?
Nedbørmålinger Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? VA konferansen Sogn og Fjordane 2015 Nils Lofstad Scanmatic AS Agenda Hvem er vi? Hvorfor måle nedbør? Krav til måling av nedbør Sensorteknologi Datainnsamling
Nye værstasjoner til skredformål. Teknologidagene 10. oktober 2012 Cecilie Stenersen Met.no
Nye værstasjoner til skredformål Teknologidagene 10. oktober 2012 Cecilie Stenersen Met.no Arbeidsgruppe I 2010 ble det etablert en arbeidsgruppe med representanter fra JBV, SVV, NVE og met.no som fikk
Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær.
1 Dere husker vel litt av det vi lærte om luft. Da lærte vi litt om atmosfæren. Atmosfæren er luftlaget rundt jorda. Det er i atmosfæren vi har vær. Husker dere også at varm luft stiger og kald luft synker?
Været i Norge. Nr. 03/2010 ISSN KLIMA Oslo,
Været i Norge Klimatologisk månedsoversikt Mars 1 Nr. /1 ISSN 1-17 KLIMA slo,..1 FRELØPIG VERSJN Borestranden. mars 1 Foto: Einar Egeland. Månedstemperaturen for mars var under normalen i Nord-Norge og
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2017 FELTSTASJON FOR BIOKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET ISBN 978-82-7636-031-8 2017 Mareile Wolff,
Vær, klima og snøforhold
Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes [email protected] Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...
Etablering av nedbørstasjoner i kommunene
Etablering av nedbørstasjoner i kommunene Driftsassistanse Sogn og Fjordane, VA konferansen 2015 FOTO FRA OSLO KOMMUNE SIN STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING Innhold Hvorfor nedbørmålinger i kommunene? Års-,
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning
Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for desember 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser
Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2016
Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødivisjonen Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2016 Innhold SIDE Tabell 1. Overskridelser av Miljødirektoratet- og Folkehelseinstituttets luftkvalitetskriterier
O2-data for lokalitet Rundreimstranda
O2-data for lokalitet Rundreimstranda Generasjon: Høst 2012-2016G Målepunkt Se kartbilde Lokalitetskommune: Selje Sensorer: Blå sensor: 5 m dybde Rød sensor: 10m dybde Fylke: Sogn & Fjordene Måleperiode:
Skredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)
Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon
Informasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal. Tore Humstad, Vegdirektoratet. Oslo, 31/3-2009
Informasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal Tore Humstad, Vegdirektoratet Oslo, 31/3-2009 Mål for delprosjekt 2 -datahåndtering Gjøre data knyttet til vær, klima og vegnett tilgjengelig.
Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011
Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir
Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit
Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø Temperaturen i Nittedal
... NGI OPPDRAGSI\APPOPT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN juni Norges Geotekniske Institutt
... NGI OPPDRAGSI\APPOPT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN. VURDERING AV FLOMSKREDFARE 83453-1 20.juni 1983 Norges Geotekniske Institutt OPPDRAGSRAPPORT TINN KOMMUNE BUVERUDASEN. VURDERING AV FLOMSKREDFARE 83453-1
Secora har i løpet av uke 13 mudret i Bjørvika. De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 26. mars 1. april 2007 (uke 13) Overvåkning
Vær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager
Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig
Rapport etter førjulstorm Svalbard
METinfo Nr. 17/2016 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 18.02.2016 Rapport etter førjulstorm Svalbard 18.-19. desember 2015 Sammendrag Den 18 og 19 desember lå et kraftig lavtrykk sør for Svalbard, og ga
Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål
Statens vegvesen Norsk institutt for luftforskning Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for april 23 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet Tallene i parentes viser hvor
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2014 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITETET ISBN 978-82-7636-028-8 2014
Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET)
Luftforurensning i Oslo Hva er situasjonen, hvordan varsler vi? Presentasjon i Tekna av Erik Berge, Meteorologisk institutt (MET) 05.09.2019 Lokal luftforurensning i Oslo PM - svevestøv NO X PM NO 10 2
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008
METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2008 FELTSTASJON FOR AGROKLIMATISKE STUDIER, SØRÅS INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ISBN 978-82-7636-022-6 2008 Vidar Thue
MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i april 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 2006 DRAMMEN KOMMUNE. Helsetjenesten. Miljørettet helsevern
MÅNEDSRAPPORT LUFTFORURENSNING Juni 26 DRAMMEN KOMMUNE Måleresultater Målingene av nitrogendioksid ( NO 2 ) var som forventet lave denne måneden bortsett fra på Bangeløkka hvor det ble målt 11 timer og
Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU
Værdata fra Meteorologisk institutt Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Oversikt datapolitikk datatyper observasjoner klimadata prognoser klimascenarier dataportaler
Månedsrapport luftforurensninger november 2004
Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile
GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010
GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010 IVAR A. SEIERSTAD SAMMENDRAG Siden mars 2009 har det blitt foretatt skyhøyde- og siktmålinger på Grøtneset som ligger ca 15 km fra Hammerfest. Hensikten er å kartlegge
Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 4. 10. juni 2007 under mudring i Bjørvika og ved Hovedøya.
Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 4. 10. juni 2007 (uke 23) Overvåkning
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
