Vinterindeks i Drammen
|
|
|
- Liv Hanne Berg
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vinterindeks i Drammen Knut A. Iden og Hans Olav Hygen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Drammensområdet frembrakt og analysert med hensyn på snøfall som ga snødybdeøkning over spesifiserte grenser (4 og 8 cm). Estimat for total nedbør som snø i løpet av sesongen er også utarbeidet. I summen inngår alle snøfall >1mm. Nødvendige måledata finnes ikke i selve Drammen. Døgnverdier for de relevante parametere er derfor hentet fra griddede kart med 1 km oppløsning. Grunnlaget for disse kart er alle tilgjengelige målinger i met.no sitt stasjonsnett. Data er valgt ut i punkt som skal svare til Drammen - Berskog og Drammen - Konnerud. No. <9> Oslo, < >
2 Vinterindeks i Drammen Historisk beskrivelse av tilgjengelige vinter sesonger Tilgjengelige vinterdata er i utgangspunktet avhengig av utplasserte målepunkt/ målestasjoner. Stasjoner som har vært i drift og er i drift i området er: Drammen - Marienlyst (til 2003) 3 m o.h.(manuell stasjon) Drammen - Berskog fra oktober 2004, 8 m o.h.(automat stasjon uten snødybdemåling) Asker 163 m o.h. (manuell stasjon) Disse målestasjonene gir ikke det datagrunnlaget som er nødvendig for en historisk beskrivelse av de siste 5-10 sesonger for området. Den eneste av stasjonene som har data for hele perioden (Asker) ligger utenfor området. For å få frem en slik beskrivelse er det derfor nødvendig å benytte utplukk av relevante data fra det 1 km grid som er grunnlaget for kartene som i dag publiseres på Dette er gjennomført og en har valgt ut data fra to punkt som skal svare til hhv Drammen - Berskog og Drammen - Konnerud. Det er gjort noen stikkprøver med å sammenholde snøfall registrert på stasjonen Asker med snøfall etablert fra griddene i punktet for Drammen - Konnerud og det ble funnet meget god overensstemmelse. I Figur 1 nedenfor er gjengitt beregnet sum for nedbør som snø for vintersesongene tilbake til 1970/71 i de to punktene Berskog og Konnerud. I summeringen er det døgn verdier som snø under 1 mm i vannverdi utelatt. Grunnlaget for figuren er data frem tom Etter dette tidspunkt har det falt en del nedbør som snø i området. Ut fra måledata fra stasjonen i Asker er dette av størrelsesorden 70 mm for Konnerud. Nedbør som snø mm 300 Berskog Konnerud Startår for vintersesongen Figur 1. Nedbør som snø beregnet ut fra 1*1 km grid for Berskog og Konnerud. Vintersesongen er plottet på start året for den aktuelle sesong. Da beregningene ble gjort var det data for inneværende vintersesong frem til
3 Figur 1. viser at det er stort samsvar mellom Berskog og Konnerud når det gjelder hvilke vintre som er snø vintre og vintre med lite snø. At snø mengdene er vesentlig større på Konnerud sammenliknet med Berskog kommer og tydelig frem. I serien som går tilbake til vinteren 1970/1971 er det vinteren 1976/1977 som topper. Fra vinteren 2000/2001 og fremover har nedbørmengden som snø vært på samme nivå i 5 av sesongene mens 5 har hatt lave verdier og laveste verdier har sesongen 2001/2002. I dataserien som er analysert er nedbørverdiene knyttet til nedbørdøgnet som går fra Målingen noteres på den dagen den måles og refereres til de forutgående 24 timer. Det er utarbeidet statistikk for antall døgn med nysnø som overstiger 4 cm, 8 cm, 12 cm og 20 cm for Berskog og Konnerud. Resultatene er gjengitt i Figurene 2-5. Som nevnt var det data for inneværende sesong frem til da analysen ble gjort. Ser en på dataene fra Asker for slutten av vintersesongen 2008/2009 finner en at det er 5 snøfall etter 24.2 som har gitt snødybdeøkning > 4cm hvorav 3 har gitt snødybdeøkning over 8 cm. De øvrige grensene satt til 12 cm og 20 cm ble ikke overskredet. Dataene på snødybdeøkning er sammenholdt med data på tidspunkt for brøyting. Sammenlikning viste at brøytingsloggen hadde tall som oversteg antall nysnø tilfeller over de angitte grensene. Ved nærmere inspeksjon av forskjellene fremkom at det er blitt registrert flere tilfeller av brøyting på samme snøtilfelle når snødybdeøkningen er stor og brøytingen skjer nærmest kontinuerlig. Når dette ble tatt hensyn til er overensstemmelsen mellom antall brøytinger og antall snøtilfeller over grenser meget god. I tabellene 1 4 gjengitt nedenfor er tallene for vintrene 2000/ /2009 gjengitt spesielt. For siste vinter er tallet som er angitt i kursiv basert på målingene fra Asker etter Tabell 1. Antall døgn med snødybdeøkning på 4 cm eller mer. Drammen - Berskog ? Konnerud Tabell 2. Antall døgn med snødybdeøkning på 8 cm eller mer. Drammen - Berskog ? Konnerud Tabell 3. Antall døgn med snødybdeøkning på 12 cm eller mer. Drammen - Berskog Konnerud Tabell 4. Antall døgn med snødybdeøkning på 20 cm eller mer. Drammen - Berskog Konnerud
4 Figur 2. Antall døgn med nysnø > 4 cm på Berskog (øverste figur) og Konnerud (nederste figur). Antall for vintersesongene er plottet på startåret til sesongen. 4
5 Figur3. Antall døgn med nysnø > 8 cm på Berskog (øverste figur) og Konnerud (nederste figur). Antall for vintersesongene er plottet på startåret til sesongen. 5
6 Figur3. Antall døgn med nysnø > 12 cm på Berskog (øverste figur) og Konnerud (nederste figur). Antall for vintersesongene er plottet på startåret til sesongen. 6
7 Figur 4. Antall døgn med nysnø > 20 cm på Berskog (øverste figur) og Konnerud (nederste figur). Antall for vintersesongene er plottet på startåret til sesongen. 7
Vinterindeks i Nittedal
Vinterindeks i Nittedal Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Nittedal frembrakt og analysert
Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011
Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte
Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010
Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte
Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019
MET report no. 3/2019 ISSN 2387-4201 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Helga Therese Tilley Tajet MET report Title: Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019 Section: Klimatjenesteavdelingen
Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018
MET report no. 5/2018 ISSN 2387-4201 Klima Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018 Helga Therese Tilley Tajet MET report Title: Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018 Section: Klimatjenesteavdelingen
Hva har vi i vente? -
Hva har vi i vente? - Klima i Norge 2100 Sluttseminar Klima og Transport, 10.05.2011 Inger Hanssen-Bauer, met.no og HiT Innhold: Klima i Norge 2100 ; ; grunnlag for Oppfølging/status ved met.no angående
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008
Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig
Klimadivisjonens virksomhet
Klimadivisjonens virksomhet Knut A. Iden, Klimadataseminar 16.10.07 Klima Divisjonen Eirik J. Førland (Direktør) Stab (2) Seksjon for Klima Forskning (10) (Inger Hanssen-Bauer) Seksjon for Klima Data (18)
Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010
Referansetemperaturer for flyplasser i Norge 1981-2010 Helga Therese Tilley Tajet og Ole Einar Tveito (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Referansetemperatur for 49 flyplasser i Norge er blitt
Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.
Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari. Knut A. Iden og Magnar Reistad (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Rapporten er en dokumentasjon av værforholdene 30. og 31. juli 2009 for
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre
Karakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012
Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget
MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)
MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129
Skarsdalen veilag SA Org.nr. 915 633 617
Skarsdalen veilag SA Org.nr. 915 633 617 INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE Tid: onsdag 2. september 2015 kl 19.00. Sted: Korsvollhuset, Langåsveien 14, Oslo Styret innkaller herved alle hytteeiere
Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes
NILU: OR 35/2004 NILU: OR 35/2004 REFERANSE: O-103125 DATO: MARS 2004 ISBN: 82-425-1578-6 Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes 1 Innhold
Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift
Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift Utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet Notat 2015-01 Proba-notat nr. 1, 2015 Prosjekt nr. 15071 KAL/HB, 7. desember,
Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna
Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument
Norsk KlimaServiceSenter (KSS)
Norsk KlimaServiceSenter (KSS) Reidun Gangstø Fylkesmannen i Vestfold, Statens park Tønsberg 06.11.2012 Norsk KlimaServiceSenter (KSS): Visjon: Det naturlege valet for informasjon om klima i fortid, notid
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)
Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen
Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen Geofaglig rapport fra Seksjon for fjellskred (SVF), 15. september 2015 Oppsummering Et fjellparti ovenfor Holmen i Kåfjorddalen er i stor bevegelse og vil høyst
Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal
MET report no. 07/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk
Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)
Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest
Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.
Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse
MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske
Hvordan kan flere vanskeligstilte få mulighet til å eie bolig?
FAGSEMINAR - BRUK AV STARTLÅN Tid: 17. juni 2013 FAGSEMINAR - BRUK AV STARTLÅN 10.00 Velkommen Hvordan kan flere vanskeligstilte få mulighet til å eie bolig? 10.45 Pause 11.00 Muligheter og begrensninger
3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...
ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen
Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 31 Leveres mandag 7. april 2014
Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 31 Leveres mandag 7. april 2014 Oppgave 1. Vanlig pris for en reise med buss mellom to byer er 80 kr. På bussen er det 14 voksne, 6 barn og 9 studenter. Hvor
Høie mikro kraftverk. Vedlegg
Høie mikro kraftverk. Vedlegg Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av
Dato: KR-19145 11.06.2015 Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:
VEDLEGG 15 Kunde: Asplan Viak Att: Even Lind Østervågskaia 1a 4004 Stavanger Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 404 84 100 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr.
Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?*
AKTUELL KOMMENTAR Seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå Hvordan måler Statistisk sentralbyrå prisstigningen?* Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig tre prisindekser for konsum, KPI, KPI-JA og KPI-
Piggfrie dekk i de største byene
TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert
RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes
Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.
Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen
METreport No. 22/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen Harold Mc Innes, Helga Therese Tilley Tajet METreport Title Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn
Her er jentene i gang med sin "seiersdans" etter avsluttet kamp. Dansen blir forøvrig utført uansett resultat.
Stor treningsiver Andebu jenter 96 / 97 har i hele vinter og våres trent 2 dager i uken. Det har vært mange på treningene (opp mot 20 stykker) og jentene viser en fantastisk treningsiver. Mange av jentene
Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP
Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP Av Alf Inge Wang 1. Utførelse av programmer Et dataprogram består oftest av en rekke programlinjer som gir instruksjoner til datamaskinen
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager
Trygge Barnehager AS. Haakon Tveters Vei vei 8 Oslo. Støy og luftkvalitet. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS STØY. LUFTKVALITET. Haakon Tveters gt 8 Oslo. Trygge Barnehager AS. HØNEFOSS, 31.7.2013 Siv.ing
1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1
Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN Teknologi og samfunn 1 PANDA kan benyttes til å beregne langsiktige trender og framskrivinger. Men mest egent er PANDA til å undersøke følgene av bestemte
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS-EN 124 Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder
SBC NO 069 3. utgave mai 2011 (Erstatter 2. utgave av juni 2007) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS-EN 124 Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder
Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til
Sentralmål og spredningsmål
Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir
Avvisning av klage på offentlig anskaffelse
Klagenemnda for offentlige anskaffelser Maskegruppen AS Att: Jan Kronberg Postboks 44 1407 Vinterbro Deres referanse Vår referanse Dato 2010/184 20.05.2011 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det
En kort innføring i Lotte-Typehushold
En kort innføring i Lotte-Typehushold Det forutsettes at du har kjennskap til ordinær Lotte dvs. Lotte-Trygd og Lotte-Skatt. Dvs. du må vite hva en skatteregel er og en skatterutine er og hvor du kan finne
LCC ved offentlige anskaffelser
LCC ved offentlige anskaffelser Hva kan vi lære av KOFA- og rettspraksis? LCC-forum 11. juni 2015 Lærdom nr. 1 Det er få tvister om LCC (og få saker hvor LCC nevnes overhodet) 2 Hvor ofte nevnes LCC i
Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 3 (10 (-4) 9 + 1) = 3 (10 + 36 + 1) = 3 47 = -44
Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 23 Leveres mandag 27. januar 2014 Løsningsforslag Oppgave 1. Regn ut. a) 8 + 3 (2 6) + 16 : 2 = 8 + 3 (-4) + 8 = 8 12 + 8 = 4 b) + - = 4 + 5 10 = -1 c) 5 + 5
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Overflatehydrologiske forhold. Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur. Kart
Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging
NILU: OR 58/2007 NILU: OR 58/2007 REFERANSE: O-107093 DATO: MARS 2008 ISBN: 978-82-425-1944-3 (trykt) 978-82-425-1945-0 (elektronisk) Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging Leiv Håvard
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål
LAGRING AV SKOGSBRENSEL
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 11/2010 ------------------------------------------------------------------------------------------------------ LAGRING AV SKOGSBRENSEL - En orienterende undersøkelse
Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad
Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013
NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2
Retningslinjer for innleggelse av data i MOD
Retningslinjer for innleggelse av data i MOD Dette notatet er utarbeidet av Det Norske Veritas (DNV) for Klima og forurensningstilsynet (Klif) for å belyse og forklare importrutinene og dataformatene til
Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene 1957 2015.
1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 METEO NORGE Ref.: MN001/2016/BA Oslo
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske
Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3170 Dører - Innbruddssikkerhet Klassifisering, krav og prøving
SBC NO 012 1. utgave april 2000 2. opplag januar 2007 Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3170 Dører - Innbruddssikkerhet Klassifisering, krav og prøving
Tabell V.1. Andel friske som vil kvalifisere for primærforebygging ved de foreslåtte risikonivå.
V e d legg 2 Data for beregning og begrunnelse av v alg av tiltaksters kler Epidemiologisk beregning basert på norske data av hvor stor andel av befolkingen som vil bli berørt av de foreslåtte anbefalingene
Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon
Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med prns 2970 - Kabelrør av plast med glatt rørvegg for innstøping
SBC NO 094 1. utgave juni 2009 Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med prns 2970 - Kabelrør av plast med glatt rørvegg for innstøping Nemko AS Gaustadalléen 30, P.O. Box 73 Blindern,
Borgegrend Løypelag. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30.
REFERAT FRA MØTE 23.1.2015. Møte ble avholdt 23.1.2015 hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl 19.00 21.30. Til stede: Halvor Haug, Leif Haug, Jan-Aksel Svea, Bjørn Bergerud, Øystein Landsgård, Knut
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred
Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfaredag», Skien, 7.april 2014 Innhold Dimensjonerende
Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.
HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1 SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 2 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene
Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3065 Drensrør og drensrørdeler av plast
SBC NO 020 1. utgave april 2008 (Erstatter Nemko Certification dokument SBC NO 020 2. utg. 1994) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3065 Drensrør og drensrørdeler
Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med prns 2967 - Kabelrør av plast med glatt rørvegg
SBC NO 085 3. utgave februar 2012,rev.1 (Erstatter 2. utgave april 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med prns 2967 - Kabelrør av plast med glatt rørvegg Nemko AS Gaustadalléen
Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2
Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? Dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før
Vollsveien 4. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 3.947 kvm BTA 2.000 kvm BTA Q4 2014. Megler: Mobil: E-post:
Vollsveien 4 Vollsveien 4 Kontor Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 3.947 kvm BTA 2.000 kvm BTA Q4 2014 Kontakt Megler: Mobil: E-post: Anders Heffermehl 950 63 693 [email protected] 2 Kontoreiendom
Internt notat. Oppdatering av tilsigsserier med data for 2012. ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist og Cecilie Baglo Sverre Husebye
Internt notat Til: Fra: Ansvarlig: ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist og Cecilie Baglo Sverre Husebye Dato: 8.8.2013 Saksnr.: NVE 200903388-8 Arkiv: Kopi: EA - Per Tore Jensen Lund, HHT Morten Nordahl
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG
RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam
Rapport fra produktundersøkelse november 2015. Antall respondenter: 30. Svarprosent: 70. Bunnbrett og kubetak fra Kube Rådgivning AS
Rapport fra produktundersøkelse november 2015. Antall respondenter: 30. Svarprosent: 70 Bunnbrett og kubetak fra Kube Rådgivning AS Standardrapport Totalt antall besvarelser: 21 Hvilke av følgende produkter
Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse
Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse Nye retningslinjer Har vært på høring Er under korrektur Nye
Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet
NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For
Når man skal velge en tørrkjøler er det mange faktorer som spiller inn.
Typer og varianter Tørrkjølere brukes i dag for alle isvannsaggregater som er plassert innendørs. Tørrkjøleren bruker da uteluft til å fjerne varmen fra kondensatorsiden på kjølemaskin. Når man skal velge
Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering
SBC NO 068 3. utgave februar 2007 (Erstatter 2. utg. juni 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering NS-EN
