Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Transkript

1 Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen Meteorologisk institutt

2 Kommunenes og METs felles mål Vi ønsker å unngå dette! Her fra «Frida» 6.august 2012: Nedre Eiker. Foto: Drammens Tidende / Rune Folkedal Målbeskrivelse fra tildelingsbrevet for 2015: Jernbanen forbi Burud, Øvre Eiker. Foto: Erlend Koppergård 2 «Meteorologisk institutt skal overvåke og varsle været med høy kvalitet og regularitet slik at myndighetene, næringslivet, institusjoner og befolkningen skal kunne sikre liv og verdier, planlegge og verne miljøet. Varsling av ekstreme værtilfeller har aller høyeste prioritet». Fra Riksvei 284 mellom Sylling og Vikersund Foto: Foto: NRK /Bjørn Nybro Nielsen

3 To typer varsling, vær og klima VÆR, data til modellene Temperatur, 2 meter høyde Luftfuktighet Lufttrykk Vind i x, y og z-retning Av disse er temperatur den viktigste. Varm luft er lettere enn kald luft og forskjellene i temperatur setter opp bevegelse i luften. KLIMA, data til statistikkene Temperatur, 2 meter høyde NEDBØR Vind x og y-retning, vindroser +++ Av disse anses ofte nedbørdataene være de viktigste lokalt og temperaturdataene de viktigste nasjonalt. Begge har innvirkning på avrenning, naturskade, dyrkingssoner, infrastruktur osv. Diana

4 Målestasjoner og dataflyt MET innhenter meteorologiske observasjoner fra: Manuelle SYNOP-stasjoner på land (vær, skyer ol), 54, Manuelle SHIP-stasjoner, skip og plattformer, 36 Drifting Buoys, DRIBU, antall varierer, i nære havområder ca. 30 Manuelle nedbørstasjoner på land, Automatiske MET værstasjoner, vind, trykk, temp etc. ca. 200 Automatiske eksterne værstasjoner, BioForsk (77), SVV, NVE, JBV, Avinor, kommuner, ca. 600 stasjoner, hvorav 101 vippepluer (147) Fjernmålte paremetre som: Satelittdata; skyer, SST Værradar Radiosondeoppstigninger Totalt tas det omtrentlig meldinger inn i Diana daglig fra innog utland; landstasjoner og skip og plattformer per termin Observasjoner. Introduksjon for flymeteorologer og meteorologikonsulenter.

5 Målestasjoner og dataflyt 5

6 Data fra GTS til Hirlam12, ECMWF Værsituasjonene :00 UTC, «Petra» 6

7 Data fra GTS til Hirlam12, ECMWF Utviklingen av «Petra» 7

8 METs modell AromeMetCoop 16/9 Utsnitt Telemark, Buskerud, Vestfold 24 timer nedbør, hver 3de time 8

9 Ekstremvarsel Publisert: Fase B: Nå kommer ekstremværet Petra Ekstremværvarselet gjelder nå fire fylker: Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder. Ekstremværet 'Petra' (hendelse nr.4). 7. varsel - fase B, oppdatert onsdag 16. september klokken 19:20. Varsel om ekstreme værforhold under ekstremværet ` Petra ` gjelder for: Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder: Det ventes store nedbørmengder i løpet av torsdag , på toppen av mye nedbør de siste 3 døgn. Det er ventet lokalt mm nedbør på 24 timer i områdene Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Vestlige deler av Buskerud og nordlige deler av Telemark kan få noe mindre mengder. Nedbørmengden som ventes torsdag er isolert ikke stor nok til å utstede varsel om ekstreme værforhold. Men sett i sammenheng med den nedbøren som de siste 3 døgn har falt i de aktuelle fylkene anses skadepotensialet stort nok til at varsel om ekstreme værforhold 9

10 Vær som gir konsekvenser DT nettavis : «Anbefalt omkjøring for de som skal i retning Nedre Eiker og Kongsberg er E134. Trafikk i retning Drammen bes ta av ved Stenseth og kjøre Nedre Eiker bru, og deretter E134. Ettersom Bragernestunnelen også er stengt må trafikk fra E18 kjøre til krysset ved Bangeløkka, deretter E134 i Strømsåstunnelen». Rosenkrantzgata, alle bilder fra Drammens Tidende nettutgave

11 Målestasjoner Målestasjoner i 2012, Frida og nå i 2015, Petra 11

12 Hva målte GVD under «Petra»? STNR Innmeldt nedbør (mm) GEITHUS 3588 Forkastet DRAMMEN - BANGERLØKKA 5358,9 Forkastet DRAMMEN - SLETTA 5750 Forkastet SOLBERGELVA - OLLEVEIEN 73, MJØNDALEN - ORKIDEHØGDA MJØNDALEN - ÅSEN 79, HOKKSUND - LOE 126,1 63,3 modelldata KROKSTADELVA - LANGELØKKA 67, SVELVIK - BOKERØYA 63, DRAMMEN - BERSKOG (MET) 152, HOKKSUND (BioForsk) 106,8 September Sum Normal Avvik % HOKKSUND DRAMMEN - BERSKOG 283, ,2 311,2 12

13 Data fra stasjoner i Drammen, 3M Samme periode, september DRAMMEN - DANVIK 139, DRAMMEN - BRAGERNES SKOLE 97, DRAMMEN SYKEHUS 114, DRAMMEN - ØREN SKOLE 117, DRAMMEN - GULSKOGEN 140, DRAMMEN - ÅSSIDEN 137, DRAMMEN - AUSTAD 139,4 Data fra regnbyge.no 13

14 Hva slags hendelse var dette? 17 september, 1 døgn: 42,8 mm 16 og 17 september, 2 døgn: 58,8 mm september, 3 døgn: 103,1 mm september, 4 døgn: 139,4 mm september, 5 døgn: 149,9 mm september, 6 døgn: 152,1 mm Data fra DRAMMEN - BERSKOG 14

15 Hva måledata brukes til Ved ekstreme hendelser er måledata viktige for å analysere hendelsen 15

16 Hva måledata brukes til Levere data til griddet interpolert oversikt over hendelsen Produsere griddete kart over månedsnedbør og utarbeide månedsrapport 16

17 Hva måledata brukes til Kalibrere vær-radarene våre, her fra Regnbyge3M-prosjektet 17

18 Hva data brukes til, oppsummert Værvarsling Statistikk Intensitet, varighet, frekvens, IVF Dimensjoneringskurver Forskning, varsling Verifisering av modeller Verifisering og kalibrering av værradarer Utvikling av modeller Utvikling av nye metoder for varsling av ekstreme hendelser Forskning, klima Fremskrivninger, Klima i Norge 2100 (se KSS) Bidrag til IPCC 18

19 IVF til dimensjonering Vi oppfordrer kommunene til å planlegge avrenning og avløp, bygg og øvrig infrastruktur med hensyn på fremtidig klima! Fra Klima i Norge 2100 som dere finner på 19

20 TUSEN TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Lars Grinde T. E. Twitter. Phone dir , mob Meteorologisk institutt