Etablering av nedbørstasjoner i kommunene
|
|
|
- Marte Borgen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Etablering av nedbørstasjoner i kommunene Driftsassistanse Sogn og Fjordane, VA konferansen 2015 FOTO FRA OSLO KOMMUNE SIN STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING
2 Innhold Hvorfor nedbørmålinger i kommunene? Års-, døgn-, time- og minuttnedbør IVF-kurver Valg og plassering av nedbørmålere Nedbørdata i Sogn og Fjordane Oppsummering
3 Hvorfor nedbørmålinger i kommunene? Ved arealplanlegging og utvikling av nye prosjekter/infrastruktur: Nedbørklima og ekstremverdier må kjennes for dimensjonering av avløp og overvannsløsninger Ved skade etter kraftig nedbør: Hvor kraftig/ekstremt var regnet, ansvarsforhold, forsikring
4 Hvorfor nedbørmålinger i kommunene? Beredskap: Varsle flom ut fra nedbørmålinger i sanntid (krever et tett nett av nedbørmålere Regnbyge i Oslo). Opparbeide kunnskap og erfaring om lokalt nedbørklima, utdanning, samarbeid med universiteter og høyskoler.
5 Årsnedbør 6000 Nedbørrekorder Sogn og Fjordane mm Brekke 1990 Lærdal 1915 Grøndalen Jan 89 Figur hentet fra Klima i Norge 2100 Periode
6 Døgnnedbør OKTOBERFLOMMEN Døgnnedbørrekord Sogn og Fjordane ,6 207,8 mm 150 FOTO: ASGEIR REKSNES / NRK Nedbør oktober Matre 26 nov Hovlandsdal 26 nov mm Jordalen Lavik Hovlandsdal Viksdalen Haukedal Førde-Tefre Myklebust Briksdal
7 Minutt-og timesnedbør NEDRE EIKER AUGUST 2012 Periode 6August 2012 Nedre Eiker (uoffisielle data) 1 time ~88 mm 10 min ~ 32 mm 2 min Periode og gjentakelsesintervall Oppstryn ( ) Blindern ( ) 1 time, 100 år 11,1 mm 45,9 mm 10 min, 100 år 6,8 mm 19,5 mm 2 min,100 år 3 mm 6,4 mm
8 IVF-kurve Oppstryn IVF-kurve (returperioder i år) for Oppstryn Intensitet (l/s*ha) Varighet (min) Mjøndalen uoffisielle data 6-7/ Blindern 26/6 2014
9 IVF-kurver og usikkerhet IVF-kurve for Drammen, (27 år) IVF-kurve for Oslo, (46 år) IVF-kurve (returperioder i år) for Drammen Marienlyst IVF-kurve (returperioder i år) for Blindern Intensitet (l/s*ha) 50 Intensitet (l/s*ha) Varighet (min) Varighet (min) Mjøndalen uoffisielle data 6-7/ Blindern 26/ Mjøndalen uoffisielle data 6-7/ Blindern 26/6 2014
10 Nedslagsfelt, nedbørtid og nedbørmåler: Konsentrasjonstid bestemmer forholdet mellom lengden på nedbørepisoden og maksimal flom Større vassdrag: Flere døgn (oktoberflom 2014) Mindre vassdrag: Timer Små nedslagsfelt, boligområder, tettsteder, byer: Minutter til time Utsetting av nedbørmåler(e): Hvor er flomfaren, hva er størrelsen på nedslagsfeltet, hvilken tidsoppløsning er nødvendig?
11 Valg av nedbørmålere De vanligste nedbørmålerne er vippepluviometer og vektmåler. o Vippepluviometer: Minuttdata, korte nedbørhendelser ekstremverdier o Vektmåler: Timesdata, døgnnedbør og årsnedbør, helårsinstrument o MET (eller andre) kan ta ansvar for innsamling av data
12 Valg av nedbørmålere Geonor vektmåler(foto: Met Blindern) Lambrechtvippepluviometer (Foto: Met Blindern)
13 Plassering av nedbørmålere
14 Situasjoner som bør unngås Unngå vindutsatte steder slik som topper i terreng og tak på bygninger
15 Tilleggsutstyr Vindskjerm Temperaturmåler Nedbørdata utsatt for vind kan korrigeres
16 Stasjoner (MET) i Sogn og Fjordane (2014) - 46 stasjoner - Vangsnes, Fjærland, Furuneset og Stryn Kroken: 1 timesdata - Ingen minuttdata (vippepluviometer) (Oppstryn ble lagt ned i 1987)
17 Pluviometer-(minutt) og vektmålinger (time) Pluviometermålinger Vektmålinger Figurer er hentet fra Førland m.fl. 2014, NIFS-prosjektet
18 Modelldata Interpolasjonsteknikker Værvarslingsmodeller
19 Interpolerte data (senorge.no) (1km*1km)
20 Interpolerte data (senorge.no) Interpolerte data på 24 timers basis i rutenett på 1km*1km for hele Norge o Gir nedbørdata der observasjoner mangler o Godt samsvar med observasjoner, størst avvik for ekstremhendelser MET arbeider med interpolerte data på 1 times basis i rutenett 1km*1km. Data snart klare! Teste ut kvaliteten på datasettet i Sogn og Fjordane?
21 Oppsummering Sogn og Fjordane mangler dekning av kortidsnedbørdata Viktig å komme i gang med målinger! Vurdere hvilke behov kommunene har og utvikle måleprogrammer ut fra dette. Velge nedbørmålere ut fra behovene MET kan håndtere datainnsamling og lagring (andre kan også gjøre dette).
22 Oppsummering Husk at gode IVF-kurver krever minst 10 år med data (helst mer), fokuser derfor på kvalitet og god datadekning! Vurdere om modelldata/alternative metoder kan utnyttes i tillegg til målinger slik at datadekningen kan forbedres - Komme raskere til målet!
Nedbørmålinger. Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr?
Nedbørmålinger Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? VA konferansen Sogn og Fjordane 2015 Nils Lofstad Scanmatic AS Agenda Hvem er vi? Hvorfor måle nedbør? Krav til måling av nedbør Sensorteknologi Datainnsamling
Parameter Nedbørmengde Nedbørmengde Tidskonstant 5 min 1 min Oppløsning 0,1 mm 0,1 mm Målenøyaktighet (mengde)
Utstyr - Nedbørmålere Vektmåler Vippepluviometer Parameter Nedbørmengde Nedbørmengde Tidskonstant 5 min 1 min Oppløsning 0,1 mm 0,1 mm Målenøyaktighet (mengde) Målenøyaktighet (intensitet) Anbefalt målefrekvens
Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51) i Lillehammer
Internt notat Til: Paul Christen Røhr Fra: Anne Fleig. Ansvarlig: Sverre Husebye Dato: 28.08.2014 Saksnr.: 201404480-1 Arkiv: Kopi: Flomberegninger for Bæla (002.DD52), Lunde (002.DD52) og Åretta (002.DD51)
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling
Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål
Pluviometerdata fra norske kommuner
Pluviometerdata fra norske kommuner Per-Ove Kjensli, Gabriel Kielland, Nils O. Langgård og Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) SAMMENDRAG Meteorologisk Institutt har et samarbeid med kommuner
Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr?
Nedbørmålinger Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? VA konferansen Hordaland 2018 Clas de Presno Scanmatic AS Agenda Kort om Scanmatic AS Hvorfor måle nedbør? Hvordan måle nedbør? Sensorteknologi valg
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.
Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.Mai 2017 Norsk klimaservicesenter (NCCS) et samarbeid mellom: MET NVE
Regnbyge 3M. Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring. Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU
Regnbyge 3M Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU Regnbyge 3M 1 Klimaendringer Mer og oftere regn è mer
OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193
A077321 RØYKEN EIENDOM NOVEMBER 15 ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193 INNHOLD 1 Innledning
Hvilken kompetanse trengs for å imøtekomme urbanhydrologiens utfordringer? Erlend Brochmann
Hvilken kompetanse trengs for å imøtekomme urbanhydrologiens utfordringer? Erlend Brochmann Eksisterende ledningsnett i bakken Viktig å kjenne ledningsnettet sitt Plassering, dimensjon, alder og tilstand
Dimensjonerende korttidsnedbør
Dimensjonerende korttidsnedbør Naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie Eirik Førland, Jostein Mamen, Anita V. Dyrrdal, Lars Grinde og Steinar Myrabø 134 2015 R A P P O R T Rapport nr 134-2015 Dimensjonerende
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
Nedbørmålinger. Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? VA konferansen Møre og Romsdal Clas de Presno Scanmatic AS
Nedbørmålinger Hvorfor, hvordan og hva slags utstyr? VA konferansen Møre og Romsdal 2016 Clas de Presno Scanmatic AS Agenda Kort om Scanmatic AS Hvorfor måle nedbør? Hvordan måle nedbør? Sensorteknologi
Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten
Utarbeidelse av temakart for nedbør Bergen kommune, Vann og avløpsetaten Rapportbeskrivelse 1. Observasjonsdata: 4 MI-stasjoner (manuelle): Bergen-Florida, Flesland, Fana-Stend, Gullfjellet-Osavann 1 Storm-stasjon
Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet
Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Norsk Vannforening, fagtreff 14. feb. 2011, UMB, Ås Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan sikre tilstrekkelig
Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011
Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011 Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT Ved utgangen av månedene oktober til april telles antall døgn der snødybden har økt mer enn fastsatte
Overvannsberegninger for Fjerdingby
Overvannsberegninger for Fjerdingby Sammendrag Maksimal avrenning for planområdet Fjerdingby er estimert for en 200 års nedbørhendelse med 1.5 i klimafaktor. Det er også estimert avrenningen og dimensjonering
Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær
WWW.BJERKNES.UIB.NO Oppdatering fra forskningen på kobling mellom naturfare og vær Martin Miles Uni Research, Bjerknessenteret og Institutt for geografi, UiB Disposisjon I. Introduksjon: Naturskade og
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
NOTAT Vurdering av 200-årsflom ved boligutbygging på Ekeberg, Lier kommune
NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning TAG Arkitekter AS Kopi til: Fra: Sigri Scott Bale Sweco Norge AS, avd. Trondheim Innledning I forbindelse med boligutbygging ved Ekeberg i Lier
Crash-kurs i overvannsberegninger
Crash-kurs i overvannsberegninger Kurs i klimatilpasning og overvann Samling 1: Kompetanse 4.Mai 2017 Scandic, Hamar dr.ing, Kim H. Paus [email protected] Tid Overvannsmengder Den rasjonale formel
Beregning for overvannshåndtering. Nedrehagen i Sogndal kommune
Beregning for overvannshåndtering Nedrehagen i Sogndal kommune 06-02-2014 MVS Miljø rapportmal 20060518 Tittel: Beregning for overvannshåndtering Nedrehagen Sogndal kommune Oppdragsgiver: Rådgiver: RAPPORT
Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune
NOTAT Overvannsplan for boligområdet Tre Eker, Nesodden kommune Nesodden kommune har ikke et utbygd kommunalt overvannsnett i området. Overvannet må håndteres lokalt. En utbygging vil medføre at avrenningen
Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007
Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune
Naturfareprosjektet Dp. 5 Flom og vann på avveie Dimensjonerende korttidsnedbør for Telemark, Sørlandet og Vestlandet
Naturfareprosjektet Dp. 5 Flom og vann på avveie Dimensjonerende korttidsnedbør for Telemark, Sørlandet og Vestlandet Eirik Førland, Jostein Mamen, Karianne Ødemark, Hanne Heiberg, Steinar Myrabø Delprosjekt.
Flomvurdering Støa 19
Til: Fra: Morten Simonsen Ingunn Weltzien Dato 2016-09-05 Flomvurdering Støa 19 Sammendrag Det er utført flomberegning og risikovurdering i hht. TEK 10 for bekken som renner forbi Støa 19 i Søndre Land
FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg
Norsk Vann Fagtreff 21. 22. oktober 2014 Regnbyge 3M FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg Kaia Bing, NMBU Regnbyge 3M Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Prosjekt:
Styrtregn i Bærum
METinfo Nr. 27/2019 METEOROLOGI Oslo, 02.09.2019 Styrtregn i Bærum 07.08.2019 Jakob Bork og Lars Grinde, med bidrag fra Laila Fodnes Sidselrud, Per Egil Haga, Morten Køltzow og Thomas Nipen Sammendrag
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimaprofil Buskerud - et grunnlag for klimatilpasning Hege Hisdal, KSS og NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat klimaservicesenter.no Utslippsscenarioer, CO 2
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014
Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.
Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge
1 Endringer av ekstremvær knyttet til naturfarer i Norge Ketil Isaksen, Anita V. Dyrrdal, Reidun Gangstø, Jan Erik Haugen, Hans Olav Hygen, Hilde Haakenstad, Nele Kristin Meyer (UiO/NGI) InfraRisk - NIFS
Ekstremvær og varsling en stor utfordring
Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner
Klimafaktorer og dimensjonering. Oddvar Lindholm NMBU
Klimafaktorer og dimensjonering Oddvar Lindholm NMBU Juni 2007 20 mm regn på 15 minutter = 220 l/s ha ca. 50-års regn Juli 2007 49,3 mm/60 min = 134 l/s ha Ca. 100-års regn Preparing for an Uncertain Future:
Værstasjoner i norske kommuner
- veiledning for kommuner som ønsker å samarbeide med Meteorologisk institutt om datalagring, varsling- og klimaprodukter. Plassering side 3-7 Utstyr side 8-14 Dataflyt side 15-19 Kontakt side 20 Innledning
Overvannshåndtering krever nye grep
Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond
Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget
Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Relevante konklusjoner fra klimatilpasningsutvalget v/ Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Høgskolen i Telemark Oversikt Intro: Klimatilpasningsutvalget
Ekstremvær, flomveier og dimensjonering veivannet Klimatilpasningsdagene august 2017
Ekstremvær, flomveier og dimensjonering veivannet Klimatilpasningsdagene 2017 30.august 2017 Sivilingeniør Christen Ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855) Bilder også fra Tor Are Johansen «Det viktige
PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg
NOTAT KUNDE / PROSJEKT Solon Eiendom AS VA- Storebukta- Kolbotn PROSJEKTNUMMER 29116001 PROSJEKTLEDER Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV Torbjørn Friborg DATO 06.04.2017 REV. DATO DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN
Værdata fra Meteorologisk institutt. Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU
Værdata fra Meteorologisk institutt Viel Ødegaard med bidrag fra Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, FoU Oversikt datapolitikk datatyper observasjoner klimadata prognoser klimascenarier dataportaler
OVERVANNS BEREGNINGER ASKIM VGS
PÖYRY NORWAY AS Postboks 62, (Hundskinnveien 96) N-1701 SARPSBORG NORGE Tlf. +47 69 97 34 00 Faks +47 69 97 34 99 E-mail: [email protected] Ref.nr. Dato 14.12.15 (Revidert 28.04.2016) Side 1 (4) Rapporten
FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg
VA-yngre seminar Lillehammer 5. 6. mai 2015 Regnbyge 3M FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg Kaia Bing, NMBU Regnbyge 3M Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Prosjekt:
Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold
Hvor våte blir vi? - Resultater fra «Klima i Norge 2100» med fokus på Buskerud/Telemark/Vestfold Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo Seminar om overvann, Kongsberg, 15.desember 2015 «Hvor våte
Klimarapport for Gardermoen
METreport No. 09/2016 ISSN 2387-4201 Climate Klimarapport for Gardermoen Anita Verpe Dyrrdal og Eirik Førland METreport Title Klimarapport for Gardermoen Section Author(s) Anita Verpe Dyrrdal Eirik Førland
Klimautfordringer og vannhåndtering
Klimautfordringer og vannhåndtering Klima i Norge mot 2100 Gordana Petkovic, Vegdirektoratet 16.10.2014 Klimautvikling i Norge Klima i Norge 2100 Hvor finner man data om klimaendringer? Dimensjoneringsgrunnlag
Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Fredlundveien 17 GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64110000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 11.03.2015 Rev1: 27.03.2015 I forbindelse med reguleringsplan for nye boliger
Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober Norsk&Vann&Fagtreff,&22.&oktober&2014,&&BH&og&MAa&
Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober 2014. & Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no 1& Vann i den moderne byen
OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT ULRD EHAL
ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A093593 01 VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE
Noregs vassdrags- og energidirektorat
Noregs vassdrags- og energidirektorat Skred og flaum som tema i kommunale planar førebygging i høve til dagens og framtidas klima Toralf Otnes NVE Region Vest Skredtyper Foto: Tv2 Nyhetene Foto: Terje
Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?
Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen
Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad
ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no A087693 GRINDAKER AS AUGUST 2016 OVERVANNBEREGNING HEIER PUKKVERK Utarbeidet: Anja Wingstedt Dato:
Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund
Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund Innlegg for årsmøte i driftsassistansen, 25. mai 2011 Tema for presentasjonen 1. Bakgrunn om industriområdet slik det ble planlagt og
Ekstremværrapport. met.info. Hendelse: Mons, 30-31.12.2014. Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen
met.info 20/2014 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Tromsø 13.02.2015 Ekstremværrapport Hendelse: Mons, 30-31.12.2014 Rapportert av Gunnar Noer, Hanne Sigrund Byhring, Håvard Larsen Sammendrag En mild og fuktig
VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Odins Veg 45 og 47 GNR. BNR. 40/293 og 40/31 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 15.07.2015 Postboks 113, 5640 EIKELANDSOSEN Telefon: 56 58
Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus
Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn dr.ing, Kim H. Paus ([email protected]) Fremtidens by (1900) Vincent Callebaut Fremtidens by (2018) Dagens by (2018) Oslo Dagens by (2018) Trondheim
VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Nedre Åstveit Park AS GNR. BNR. 209/14 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 63300000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Utarbeidet: 03.11.2014 I forbindelse med reguleringsplan for nytt boligområde
Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal
Klimaendringer, effekter på flom og konsekvenser for dimensjoneringskriterier Hege Hisdal Foto: H.M. Larsen, NTB Scanpix Innhold Bakgrunn Klimaendringers effekt på flom Konsekvenser for dimensjonering
Kunnskapsgrunnlag for tilpasning
Kunnskapsgrunnlag for tilpasning hvem skal hjelpe oss å skaffe den Steinar Myrabø Hydrolog Sluttseminar 10. mai 2011 Klima og transport 1 Temaer Følgene av klimaendringer for infrastruktur Kunnskapsgrunnlaget
MET info Ekstremverrapport Hending: Birk desember 2017
MET info Nr. 1/2018 ISSN 1894-759X METEOROLOGI, 03.01.2018 Ekstremverrapport Hending: Birk 22-23 desember 2017 Skrevet av: Geir Ottar Fagerlid Med bidrag fra: Martin Granerød Samandrag Frå fredag kveld
Skred og flom i arealplanleggingen
Skred og flom i arealplanleggingen Kvam 2011 1 Kari Øvrelid, Regionsjef, NVE 25.11.2016 Dette er framtida vi må arealplanlegge for 2 Vær eller klima? 3 Planlagt og omsøkt iht. regelverket? Lyngseide 2010
https://www.youtube.com/watc h?v=5ynsy85yc7y
https://www.youtube.com/watc h?v=5ynsy85yc7y Flom og kartlegging. Erfaringer fra Nedre Eiker Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune Seminar Bø hotell 14.12.2105 Nedre Eiker NVE s flomsonekart 2005 Flomsikring
Intense byger med store konsekvenser i Sogn og Fjordane 30. juli 2019
MET info NO. 25/2019 METEOROLOGI, 07.08.2019 Intense byger med store konsekvenser i Sogn og Fjordane 30. juli 2019 [ Solfrid Agersten, Anne Solveig Håvelsrud Andersen, Anniken Celine Berger, Anita Verpe
Tilknytning vann og avløp. Være Østre. Notat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder utgave VNO JB JB JB
Tilknytning vann og avløp Være Østre Prosjekt nr. Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Tilknytning vann og avløp Dok.nr Tittel Vegar Nordal TOBB v/ Asgeir Sandnes Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse
OVERVANNSHÅNDTERING RISIKOAKSEPTKRITERIER METODER FOR BEREGNING AV OVERVANNSFLOM BJØRNAR NORDEIDET
OVERVANNSHÅNDTERING RISIKOAKSEPTKRITERIER METODER FOR BEREGNING AV OVERVANNSFLOM BJØRNAR NORDEIDET OPPDRAG FRA OVERVANNSUTVALGET Målsetting: Utrede risikoakseptkriterier for overvannsflom og dimensjonerende
FORSLAG VA RAMMEPLAN BESKRIVELSE. opus bergen as. Informasjon. Oppdrag: P13041 Årstad bydel, Solheimsgaten 23 - VA-rammeplan Dato: 05.
opus bergen as FORSLAG VA RAMMEPLAN BESKRIVELSE Informasjon Oppdragsgiver: Solheimgaten 23 AS Oppdrag: P13041 Årstad bydel, Solheimsgaten 23 - VA-rammeplan Dato: 05.08-2015 Skrevet av: Frederic Bull-Tornøe
Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007
Kvalitetskontrollen av måledata til Klimadatabasen ved met.no (KVALOBS) 16.Oktober 2007 [email protected] KVALOBS Kvalitetssikring av observasjoner Avviksbehandling Sanntidskontroll Måledata KVALOBS
VURDERING AV SIGEVANNSLØSNING FOR OREDALEN DEPONI. 1 Bakgrunn Sigevannsvolum Hydrologiske data... 5
Oppdragsgiver: Lindum AS Oppdrag: 527199 Bistand avfallsvurderinger og sigevann Dato: 2014-09-25 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg VURDERING AV SIGEVANNSLØSNING FOR OREDALEN
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring
Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging
METODER FOR BEREGNING AV KLIMAFAKTORER FOR FREMTIDIG NEDBØRINTENSITET
MILJØDIREKTORATET METODER FOR BEREGNING AV KLIMAFAKTORER FOR FREMTIDIG NEDBØRINTENSITET DESEMBER 2014 Foto: Styrtregn i Botanisk hage, Oslo, Tharan Åse Fergus, 2.juni 2013 OPPDRAGSNR. A060729 UTGIVELSESDATO
Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging
Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen
Overvannsstrategi for Drammen
Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering
Naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie: Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer og radar data
Naturfareprosjektet Dp 5 Flom og vann på avveie: Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer og radar data 78 2012 R A P P O R T report Tittel Ekstrem korttidsnedbør på Østlandet fra pluviometer
VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan
Luren, Foldnes GNR. BNR. med flere i Fjell Kommune. Arealplan-ID: 1246_20140003 VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan Tiltakshaver: Straume Mesterbygg AS Utarbeidet av: Byggadministrasjon Harald Bjørndal
Klimaprofil Sør-Trøndelag
Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016 Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge
Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen?
NKF Buskerud, Telemark og Vestfold VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen? Kielferga Oslo Kiel Oslo 2-3. april 2014 3. april 2014 Hvordan forebygge flomskader inn i arealplanlegging
Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer
Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,
Flom og kartlegging. Erfaringer fra Nedre Eiker
Flom og kartlegging. Erfaringer fra Nedre Eiker Frode Brokhaug Nedre Eiker kommune Klimatilpasning- overvann Fylkesmannen i Oslo og Akershus 27.01.16 Nedre Eiker NVE s flomsonekart Flomsikring av Mjøndalen
VA-Rammeplan. SAK GNR 287 BNR 942 m.fl. Vollavegen Arna. Januar 2015
VA-Rammeplan SAK GNR 287 BNR 942 m.fl. Vollavegen Arna Januar 2015 Innledning VA-rammeplanen angår eiendom Gnr.287 Bnr. 942 Vollavegen Arna. Planområdet ligger ved Vollavegen 16-20. VA-rammeplanen beskriver
Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll
Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll Harsha Ratnaweera Professor, Norges miljø og biovitenskapelige universitet Mer regn Ł mer overløp og flom
RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP
Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan
Beredskapsplan for naturfare i Hardanger
Beredskapsplan for naturfare i Hardanger Workshop Fagplan for flaum og skredfare Odda 23. mai 2017 Julie Engelien Bjørlien 30.05.2017 Disposisjon Hvorfor har vi en beredkapsplan for natufare og hva brukes
VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:
Skogen 1 AS Utredning av flomfare og overvannshåndtering, Skogen sør. Utgave: 1 26. mai 2015. www.asplanviak.no
Skogen 1 AS Utredning av flomfare og overvannshåndtering, Skogen sør Utgave: 1 26. mai 2015 www.asplanviak.no 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Skogen 1 AS Rapporttittel: Utredning av flomfare og overvannshåndtering,
Skred- og flomfare i kongeriket
Skred- og flomfare i kongeriket - om kartløsninger og tjenester fra NVE Bjørn Lytskjold /seksjonssjef geoinformasjon / NVE [email protected] Dagens tekst NVEs oppgaver & ansvar Karttjenester Varsom.no Temadata
VURDERING AV OVERVANNSLØSNINGER VED OREDALEN DEPONI. 1 Innledning Utførte undersøkelser... Feil! Bokmerke er ikke definert.
Oppdragsgiver: Lindum AS Oppdrag: 527199 Bistand avfallsvurderinger og sigevann Dato: 2014-06-14 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg VURDERING AV OVERVANNSLØSNINGER VED OREDALEN
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben
RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET
Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET 1.5.16 Bakgrunn Det skal ved utarbeidelse av reguleringsplaner i Søgne kommune også lages rammeplan for vann og avløp
VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan
Klaus Hanssens Veg 16 Kronstad, Villa Fredheim GNR. BNR. 162/75 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: 64250000 VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan Tiltakshaver: Sentraltind AS Utarbeidet av:
Erfaringer med nedbørmåling i Molde kommune. Magne Roaldseth
Erfaringer med nedbørmåling i Molde kommune Kjell Inge Reiten Magne Roaldseth Tema Hvorfor måle nedbør med lokale l målere? Utstyr, plassering, drift Kostnader Innsamling, lagring og presentasjon av måledata
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft. Hege Hisdal, NVE og KSS
Klimaendringers virkning på norske vassdrag og norsk vannkraft Hege Hisdal, NVE og KSS Hvordan går det med utslippene? 2018 Hva har vi observert? Det har blitt varmere, ca 1 0 C siden 1900 Det har blitt
